1Ya RAB, neden uzak duruyorsun,Sıkıntılı günlerde kendini gizliyorsun?
1Hvorfor, Herre, står du langt borte? Hvorfor skjuler du ditt åsyn i trengsels tider?
2Kötüler gururla mazlumları avlıyor,Mazlumlar kötülerin kurduğu tuzağa düşüyor.
2Ved den ugudeliges overmot engstes de elendige; de fanges i de onde råd han har uttenkt.
3Kötü insan içindeki isteklerle övünür,Açgözlü insan RABbe lanet okur, Onu hor görür.
3For den ugudelige roser sin sjels lyst, og den rovgjerrige sier Herren farvel, håner ham.
4Kendini beğenmiş kötü insan Tanrıya yönelmez,Hep, ‹‹Tanrı yok!›› diye düşünür.
4Den ugudelige sier i sitt overmot: Han hjemsøker ikke. Det er ingen Gud, det er alle hans tanker.
5Kötülerin yolları her zaman başarıya götürür.Öyle yücedir ki senin yargıların,Kötüler anlayamaz, düşmanına burun kıvırır.
5Hans veier lykkes til enhver tid; langt borte fra ham i det høie er dine dommer; av alle sine motstandere blåser han.
6İçinden, ‹‹Ben sarsılmam›› der,‹‹Hiçbir zaman sıkıntıya düşmem.››
6Han sier i sitt hjerte: Jeg skal ikke rokkes, fra slekt til slekt skal jeg ikke stedes i ulykke.
7Ağzı lanet, hile ve zulüm dolu,Dilinin altında kötülük ve fesat saklı.
7Hans munn er full av forbannelse og av svik og vold; under hans tunge er ulykke og ondskap.
8Köylerin çevresinde pusu kurar,Masumu gizli yerlerde öldürür,Çaresizi sinsice gözler.
8Han ligger i bakhold ved gårdene, på lønnlige steder myrder han den uskyldige, hans øine speider efter den ulykkelige.
9Gizli yerlerde pusuya yatarÇalılıktaki aslan gibi,Kapmak için mazlumu beklerVe ağına düşürüp yakalar.
9Han lurer på lønnlig sted, lik løven i sitt skjul; han lurer for å gripe den elendige; han griper den elendige idet han drar ham inn i sitt garn.
10Kurbanları çaresiz çöker,Saldıranın üstün gücü altında ezilir.
10Han bøier sig, dukker sig ned, og for hans sterke klør faller de elendige.
11Kötü insan içinden, ‹‹Tanrı unuttu›› der,‹‹Örttü yüzünü, asla göremez.››
11Han sier i sitt hjerte: Gud har glemt det, han har skjult sitt åsyn, han ser det aldri.
12Kalk, ya RAB, kaldır elini, ey Tanrı!Mazlumları unutma!
12Reis dig, Herre! Gud, opløft din hånd, glem ikke de elendige!
13Neden kötü insan seni hor görsün,İçinden, ‹‹Tanrı hesap sormaz›› desin?
13Hvorfor skal den ugudelige forakte Gud og si i sitt hjerte: Du hjemsøker ikke?
14Oysa sen sıkıntı ve acı çekenleri görürsün,Yardım etmek için onları izlersin;Çaresizler sana dayanır,Öksüzün yardımcısı sensin.
14Du har sett det; for du skuer nød og sorg for å legge dem i din hånd; til dig overgir den elendige sin sak, du er den farløses hjelper.
15Kötünün, haksızın kolunu kır,Sormadık hesap kalmasın yaptığı kötülükten.
15Sønderbryt den ugudeliges arm, og hjemsøk den ondes ugudelighet, så du ikke mere finner den!
16RAB sonsuza dek kral kalacak,Uluslar Onun ülkesinden temizlenecek.
16Herren er konge evindelig og alltid, hedningene blir utryddet av hans land!
17Mazlumların dileğini duyarsın, ya RAB,Yüreklendirirsin onları,Kulağın hep üzerlerinde;
17De saktmodiges begjæring hører du, Herre! Du styrker deres hjerte, du vender ditt øre til
18Öksüze, düşküne hakkını vermek için,Bir daha dehşet saçmasın ölümlü insan.
18for å dømme i den farløses og undertryktes sak. Ikke skal mennesket, som er av jorden, lenger vedbli å volde redsel.