¹Ya RAB, bütün yüreğimle sana şükredeceğim,Yaptığın harikaların hepsini anlatacağım. yazılır.

¹Til sangmesteren, efter Mutlabbén*; en salme av David. / {* betydningen ukjent.}

²Sende sevinç bulacak, coşacağım,Adını ilahilerle öveceğim, ey Yüceler Yücesi!

²Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte, jeg vil forkynne alle dine undergjerninger.

³Düşmanlarım geri çekilirken,Sendeleyip ölüyorlar senin önünde.

³Jeg vil glede og fryde mig i dig, jeg vil lovsynge ditt navn, du Høieste,

⁴Çünkü hakkımı, davamı sen savundun,Adil yargıç olarak tahta oturdun.

⁴fordi mine fiender viker tilbake, faller og omkommer for ditt åsyn.

⁵Ulusları azarladın, kötüleri yok ettin,Sonsuza dek adlarını sildin.

⁵For du har hjulpet mig til rett og dom, du har satt dig på tronen som rettferdig dommer.

⁶Yok olup gitti düşmanlar sonsuza dek,Kökünden söktün kentlerini,Anıları bile silinip gitti.

⁶Du har truet hedningene, tilintetgjort den ugudelige; deres navn har du utslettet evindelig og alltid.

⁷Oysa RAB sonsuza dek egemenlik sürer,Yargı için kurmuştur tahtını;

⁷Fiendenes boliger er helt ødelagt for all tid, og byene har du omstyrtet, deres minne er tilintetgjort.

⁸O yönetir doğrulukla dünyayı,O yargılar adaletle halkları.

⁸Og Herren troner til evig tid, han har reist sin trone til dom,

⁹RAB ezilenler için bir sığınak,Sıkıntılı günlerde bir kaledir.

⁹og han dømmer jorderike med rettferdighet, han avsier dom over folkene med rettvishet.

¹⁰Seni tanıyanlar sana güvenir,Çünkü sana yönelenleri hiç terk etmedin, ya RAB.

¹⁰Og Herren er en borg for den undertrykte, en borg i nødens tider.

¹¹Siyonda oturan RABbi ilahilerle övün!Yaptıklarını halklar arasında duyurun!

¹¹Og de som kjenner ditt navn, stoler på dig; for du har ikke forlatt dem som søker dig, Herre!

¹²Çünkü dökülen kanın hesabını soran anımsar,Ezilenlerin feryadını unutmaz.

¹²Lovsyng Herren, som bor på Sion, kunngjør blandt folkene hans store gjerninger!

¹³Acı bana, ya RAB!Ey beni ölümün eşiğinden kurtaran,Benden nefret edenler yüzünden çektiğim sıkıntıya bak!

¹³For han som hevner blod, kommer de elendige i hu, han glemmer ikke deres skrik.

¹⁴Öyle ki, övgüye değer işlerini anlatayım,Siyon Kentinin kapılarındaSağladığın kurtuluşla sevineyim.

¹⁴Vær mig nådig, Herre! Se det jeg må lide av dem som hater mig, du som løfter mig op fra dødens porter,

¹⁵Uluslar kendi kazdıkları kuyuya düştü,Ayakları gizledikleri ağa takıldı.

¹⁵forat jeg skal forkynne all din pris, i Sions datters porter fryde mig i din frelse.

¹⁶Adil yargılarıyla RAB kendini gösterdi,Kötüler kendi kurdukları tuzağa düştü. |iHigayon |isela terimi.

¹⁶Hedningene er sunket i den grav de gravde; deres fot er fanget i det garn de skjulte.

¹⁷Kötüler ölüler diyarına gidecek,Tanrıyı unutan bütün uluslar...

¹⁷Herren er blitt kjent, han har holdt dom; han fanger den ugudelige i hans egne henders gjerning. Higgajon*. Sela. / {* kanskje et musikalsk uttrykk.}

¹⁸Ama yoksul büsbütün unutulmayacak,Mazlumun umudu sonsuza dek kırılmayacak.

¹⁸De ugudelige skal fare ned til dødsriket, alle hedninger, som glemmer Gud.

¹⁹Kalk, ya RAB! İnsan galip çıkmasın,Huzurunda yargılansın uluslar!

¹⁹For ikke skal den fattige glemmes for all tid; de saktmodiges håp skal ikke gå til grunne for evig.

²⁰Onlara dehşet saç, ya RAB!Sadece insan olduklarını bilsin uluslar. |iSela

²⁰Reis dig, Herre! La ikke mennesker få makt, la hedningene bli dømt for ditt åsyn!

²¹La frykt komme over dem, Herre! La hedningene kjenne at de er mennesker! Sela.