¹Övgüler sunun RABbe! Ne mutlu RABden korkan insana,Onun buyruklarından büyük zevk alana!

¹Halleluja! Salig er den mann som frykter Herren, som har sin store lyst i hans bud.

²Soyu yeryüzünde güç kazanacak,Doğruların kuşağı kutsanacak.

²Hans avkom skal være mektig på jorden; de opriktiges slekt skal velsignes.

³Bolluk ve zenginlik eksilmez evinden,Sonsuza dek sürer doğruluğu.

³Det er velstand og rikdom i hans hus, og hans rettferdighet står fast evindelig.

⁴Karanlıkta ışık doğar dürüstler için,Lütfeden, sevecen, doğru insanlar için.

⁴Det går op et lys i mørket for de opriktige, for den som er nådig og barmhjertig og rettferdig.

⁵Ne mutlu eli açık olan, ödünç veren,İşlerini adaletle yürüten insana!

⁵Lykkelig er den mann som forbarmer sig og låner ut; han hevder all sin sak i dommen.

⁶Asla sarsılmaz,Sonsuza dek anılır doğru insan.

⁶For han skal ikke rokkes evindelig; den rettferdige skal være i evig minne.

⁷Kötü haberden korkmaz,Yüreği sarsılmaz, RABbe güvenir.

⁷Han skal ikke frykte for nogen ond tidende; hans hjerte er fast, det setter sin lit til Herren.

⁸Gözü pektir, korku nedir bilmez,Sonunda düşmanlarının yenilgisini görür.

⁸Hans hjerte er trygt; han frykter ikke, inntil han ser med lyst på sine fiender.

⁹Armağanlar dağıttı, yoksullara verdi;Doğruluğu sonsuza dek kalıcıdır,Gücü ve saygınlığı artar.

⁹Han har strødd ut, han har gitt de fattige; hans rettferdighet står fast evindelig, hans horn skal ophøies med ære.

¹⁰Kötü kişi bunu görünce kudurur,Dişlerini gıcırdatır, kendi kendini yer, bitirir.Kötülerin dileği boşa çıkar.

¹⁰Den ugudelige skal se det og harmes, han skal skjære tenner og optæres; de ugudeliges attrå blir til intet.