1Koru beni, ey Tanrı,Çünkü sana sığınıyorum.
1En gyllen sang av David. Bevar mig, Gud! for jeg tar min tilflukt til dig.
2RABbe dedim ki, ‹‹Efendim sensin.Senden öte mutluluk yok benim için.››
2Jeg sier til Herren: Du er min Herre; jeg har intet gode utenfor dig -
3Ülkedeki kutsallara gelince,Soyludur onlar, biricik zevkim onlardır.
3idet jeg holder mig til de hellige som er i landet, og de herlige i hvem jeg har all min lyst.
4Başka ilahların ardınca koşanların derdi artacak.Onların kan sunularını dökmeyeceğim,Adlarını ağzıma almayacağım.
4Mange sorger skal de ha som kjøper sig andre*; jeg vil ikke utgyde deres** drikkoffere av blod og ikke ta deres navn på mine leber***. / {* d.e. andre guder.} / {** d.e. avgudenes.} / {*** 2MO 23, 13.}
5Benim payıma,Benim kâseme düşen sensin, ya RAB;Yaşamım senin ellerinde.
5Herren er min tilfalne del og mitt beger; du gjør min lodd herlig.
6Payıma ne güzel yerler düştü,Ne harika bir mirasım var!
6En lodd er tilfalt mig som er liflig, og en arv som behager mig.
7Övgüler sunarım bana öğüt veren RABbe,Geceleri bile vicdanım uyarır beni.
7Jeg vil love Herren, som gav mig råd; også om nettene minner mine nyrer mig om det.
8Gözümü RABden ayırmam,Sağımda durduğu için sarsılmam.
8Jeg setter alltid Herren for mig; for han er ved min høire hånd, jeg skal ikke rokkes.
9Bu nedenle içim sevinç dolu, yüreğim coşuyor,Bedenim güven içinde.
9Derfor gleder mitt hjerte sig, og min ære* fryder sig; også mitt kjød skal bo i trygghet. / {* d.e. sjel.}
10Çünkü sen beni ölüler diyarına terk etmezsin,Sadık kulunun çürümesine izin vermezsin. kulunun ölüm çukurunu görmesine izin vermezsin.››
10For du skal ikke overlate min sjel til dødsriket, du skal ikke la din hellige se forråtnelse.
11Yaşam yolunu bana bildirirsin.Bol sevinç vardır senin huzurunda,Sağ elinden mutluluk eksilmez.
11Du skal kunngjøre mig livets vei; gledes fylde er for ditt åsyn, livsalighet ved din høire hånd evindelig.