1Beni haklı çıkar, ya RAB,Çünkü dürüst bir yaşam sürdüm;Sarsılmadan RABbe güvendim.
1Av David. Hjelp mig til min rett, Herre! for jeg har vandret i min uskyld, og på Herren stoler jeg uten å vakle.
2Dene beni, ya RAB, sına;Duygularımı, düşüncelerimi yokla.
2Prøv mig, Herre, og gransk mig, ransak mine nyrer og mitt hjerte!
3Çünkü sevgini hep göz önünde tutuyor,Senin gerçeğini yaşıyorum ben.
3For din miskunnhet er for mine øine, og jeg vandrer i din trofasthet.
4Yalancılarla oturmam,İkiyüzlülerin suyuna gitmem.
4Jeg sitter ikke hos løgnere og kommer ikke sammen med listige folk.
5Kötülük yapanlar topluluğundan nefret ederim,Fesatçıların arasına girmem.
5Jeg hater de ondes forsamling og sitter ikke hos de ugudelige.
6Suçsuzluğumu göstermek için ellerimi yıkar,Sunağının çevresinde dönerim, ya RAB,
6Jeg tvetter mine hender i uskyld og vil gjerne ferdes om ditt alter, Herre,
7Yüksek sesle şükranımı duyurmakVe bütün harikalarını anlatmak için.
7for å synge med lovsangs røst og fortelle alle dine undergjerninger.
8Severim, ya RAB, yaşadığın evi,Görkeminin bulunduğu yeri.
8Herre, jeg elsker ditt huses bolig, det sted hvor din herlighet bor.
9Günahkârların,Eli kanlı adamların yanısıra canımı alma.
9Rykk ikke min sjel bort med syndere eller mitt liv med blodgjerrige menn,
10Onların elleri kötülük aletidir,Sağ elleri rüşvet doludur.
10som har skam i sine hender og sin høire hånd full av bestikkelse!
11Ama ben dürüst yaşarım,Kurtar beni, lütfet bana!
11Men jeg vandrer i min uskyld; forløs mig og vær mig nådig!
12Ayağım emin yerde duruyor.Topluluk içinde sana övgüler sunacağım, ya RAB.
12Min fot står på jevn jord; i forsamlingene skal jeg love Herren.