1Ya RAB, bütün varlığımla sana yaklaşıyorum,
1Av David. Til dig, Herre, løfter jeg min sjel.
2Ey Tanrım, sana güveniyorum, utandırma beni,Düşmanlarım zafer kahkahası atmasın!
2Min Gud, til dig har jeg satt min lit; la mig ikke bli til skamme, la ikke mine fiender fryde sig over mig!
3Sana umut bağlayan hiç kimse utanca düşmez;Nedensiz hainlik edenler utanır.
3Ja, ingen av dem som bier på dig, skal bli til skamme; de skal bli til skamme som er troløse uten årsak.
4Ya RAB, yollarını bana öğret,Yönlerini bildir.
4Herre, la mig kjenne dine veier, lær mig dine stier!
5Bana gerçek yolunda öncülük et, eğit beni;Çünkü beni kurtaran Tanrı sensin.Bütün gün umudum sende.
5Led mig frem i din trofasthet og lær mig! for du er min frelses Gud, på dig bier jeg hele dagen.
6Ya RAB, sevecenliğini ve sevgini anımsa;Çünkü onlar öncesizlikten beri aynıdır.
6Herre, kom din barmhjertighet i hu og din miskunnhets gjerninger! for de er fra evighet.
7Gençlik günahlarımı, isyanlarımı anımsama,Sevgine göre anımsa beni,Çünkü sen iyisin, ya RAB.
7Kom ikke min ungdoms synder og mine misgjerninger i hu! Kom mig i hu efter din miskunnhet for din godhets skyld, Herre!
8RAB iyi ve doğrudur,Onun için günahkârlara yol gösterir.
8Herren er god og rettvis; derfor lærer han syndere veien.
9Alçakgönüllülere adalet yolunda öncülük eder,Kendi yolunu öğretir onlara.
9Han leder de saktmodige i det som rett er, og lærer de saktmodige sin vei.
10RABbin bütün yolları sevgi ve sadakate dayanırAntlaşmasındaki buyruklara uyanlar için.
10Alle Herrens stier er miskunnhet og trofasthet imot dem som holder hans pakt og hans vidnesbyrd.
11Ya RAB, adın uğrunaSuçumu bağışla, çünkü suçum büyük.
11For ditt navns skyld, Herre, forlat mig min misgjerning! for den er stor.
12Kim RABden korkarsa,RAB ona seçeceği yolu gösterir.
12Hvem er den mann som frykter Herren? Ham lærer han den vei han skal velge.
13Gönenç içinde yaşayacak o insan,Soyu ülkeyi sahiplenecek.
13Hans sjel skal stadig ha det godt, og hans avkom skal arve landet.
14RAB kendisinden korkanlarla paylaşır sırrını,Onlara açıklar antlaşmasını.
14Herren har fortrolig samfund med dem som frykter ham, og hans pakt skal bli dem kunngjort.
15Gözlerim hep RABdedir,Çünkü ayaklarımı ağdan O çıkarır.
15Mine øine er alltid vendt til Herren, for han drar mine føtter ut av garnet.
16Halime bak, lütfet bana;Çünkü garip ve mazlumum.
16Vend dig til mig og vær mig nådig! for jeg er enslig og elendig.
17Yüreğimdeki sıkıntılar artıyor,Kurtar beni dertlerimden!
17Mitt hjertes angst har de* gjort stor; før mig ut av mine trengsler! / {* d.e. mine fiender.}
18Üzüntüme, acılarıma bak,Bütün günahlarımı bağışla!
18Se min elendighet og min nød, og forlat mig alle mine synder!
19Düşmanlarıma bak, ne kadar çoğaldılar,Nasıl da benden nefret ediyorlar!
19Se mine fiender, de er mange, og de hater mig med urettferdig hat.
20Canımı koru, kurtar beni!Hayal kırıklığına uğratma, çünkü sana sığınıyorum!
20Bevar min sjel og redd mig, la mig ikke bli til skamme! for jeg tar min tilflukt til dig.
21Dürüstlük, doğruluk korusun beni,Çünkü umudum sendedir.
21La uskyld og opriktighet verge mig! for jeg bier på dig.
22Ey Tanrı, kurtar İsrail'iBütün sıkıntılarından!
22Forløs, Gud, Israel av alle dets trengsler!