1Ya RAB, sana sığınıyorum.Utandırma beni hiçbir zaman!Adaletinle kurtar beni!
1Til sangmesteren; en salme av David.
2Kulak ver bana,Çabuk yetiş, kurtar beni;Bir kaya ol bana sığınmam için,Güçlü bir kale ol kurtulmam için!
2Til dig, Herre, tar jeg min tilflukt. La mig aldri i evighet bli til skamme, frels mig ved din rettferdighet!
3Madem kayam ve kalem sensin,Öncülük et, yol göster banaKendi adın uğruna.
3Bøi ditt øre til mig, skynd dig og redd mig, vær mig et klippevern, en borg til å frelse mig!
4Bana kurdukları tuzaktan uzak tut beni,Çünkü sığınağım sensin.
4For du er min klippe og min borg, og for ditt navns skyld vil du føre og lede mig.
5Ruhumu ellerine bırakıyorum,Ya RAB, sadık Tanrı, kurtar beni.
5Du vil føre mig ut av garnet som de lønnlig har lagt for mig; for du er mitt vern.
6Değersiz putlara bel bağlayanlardan tiksinirim,RABbe güvenirim ben.
6I din hånd overgir jeg min ånd; du forløser mig, Herre, du trofaste Gud.
7Sadakatinden ötürü sevinip coşacağım,Çünkü düşkün halimi görüyor,Çektiğim sıkıntıları biliyorsun,
7Jeg hater dem som akter på tomme avguder, men jeg, jeg setter min lit til Herren.
8Beni düşman eline düşürmedin,Bastığım yerleri genişlettin.
8Jeg vil fryde og glede mig over din miskunnhet, at du har sett min elendighet, aktet på min sjels trengsler;
9Acı bana, ya RAB, sıkıntıdayım,Üzüntü gözümü, canımı, içimi kemiriyor.
9du har ikke overgitt mig i fiendehånd, du har satt mine føtter på et rummelig sted.
10Ömrüm acıyla,Yıllarım iniltiyle tükeniyor,Suçumdan ötürü gücüm zayıflıyor,Kemiklerim eriyor.
10Vær mig nådig, Herre! for jeg er i trengsel; borttæret av sorg er mitt øie, min sjel og mitt legeme.
11Düşmanlarım yüzünden rezil oldum,Özellikle komşularıma.Tanıdıklarıma dehşet salar oldum;Beni sokakta görenler benden kaçar oldu.
11For mitt liv svinner bort med sorg, og mine år med sukk; min kraft er brutt for min misgjernings skyld, og mine ben er uttæret.
12Gönülden çıkmış bir ölü gibi unutuldum,Kırılmış bir çömleğe döndüm.
12For alle mine fienders skyld er jeg blitt til stor spott for mine naboer og til en skrekk for mine kjenninger; de som ser mig på gaten, flyr for mig.
13Birçoğunun fısıldaştığını duyuyorum,Her yer dehşet içinde,Bana karşı anlaştılar,Canımı almak için düzen kurdular.
13Jeg er glemt og ute av hjertet som en død, jeg er blitt som et ødelagt kar.
14Ama ben sana güveniyorum, ya RAB,‹‹Tanrım sensin!›› diyorum.
14For jeg hører baktalelse av mange, redsel fra alle kanter, idet de rådslår sammen imot mig; de lurer på å ta mitt liv.
15Hayatım senin elinde,Kurtar beni düşmanlarımın pençesinden,Ardıma düşenlerden.
15Men jeg, jeg setter min lit til dig, Herre! Jeg sier: Du er min Gud.
16Yüzün kulunu aydınlatsın,Sevgi göster, kurtar beni!
16I din hånd er mine tider*; redd mig av mine fienders hånd og fra mine forfølgere! / {* 1KR 29, 30. SLM 139, 16.}
17Utandırma beni, ya RAB, sana sesleniyorum;Kötüler utansın, ölüler diyarında sesleri kesilsin.
17La ditt åsyn lyse over din tjener, frels mig ved din miskunnhet!
18Sussun o yalancı dudaklar;Doğru insana karşıGururla, tepeden bakarak,Küçümseyerek konuşan dudaklar.
18Herre, la mig ikke bli til skamme! for jeg kaller på dig. La de ugudelige bli til skamme, bli tause i dødsriket!
19İyiliğin ne büyüktür, ya RAB,Onu senden korkanlar için saklarsın,Herkesin gözü önünde,Sana sığınanlara iyi davranırsın.
19La løgnens leber bli målløse, som taler frekt imot den rettferdige med overmot og forakt!
20İnsanların düzenlerine karşı,Koruyucu huzurunla üzerlerine kanat gerersin;Saldırgan dillere karşıOnları çardağında gizlersin.
20Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig, for menneskenes barns øine!
21RABbe övgüler olsun,Kuşatılmış bir kentteSevgisini bana harika biçimde gösterdi.
21Du skjuler dem i ditt åsyns skjul for menneskers sammensvergelser, du gjemmer dem i en hytte for tungers kiv.
22Telaş içinde demiştim ki,‹‹Huzurundan atıldım!››Ama yardıma çağırınca seni,Yalvarışımı işittin.
22Lovet være Herren! for han har underlig vist sin miskunnhet imot mig i en fast by.
23RABbi sevin, ey Onun sadık kulları!RAB kendisine bağlı olanları korur,Büyüklenenlerin ise tümüyle hakkından gelir.
23Og jeg, jeg sa i min angst: Jeg er revet bort fra dine øine. Dog hørte du mine inderlige bønners røst, da jeg ropte til dig.
24Ey RAB'be umut bağlayanlar,Güçlü ve yürekli olun!
24Elsk Herren, alle I hans fromme! Herren vokter de trofaste og gjengjelder rikelig den som farer overmodig frem.
25Vær ved godt mot, og eders hjerte være sterkt, alle I som venter på Herren!