¹Karar verdim: ‹‹Adımlarıma dikkat edeceğim,Dilimi günahtan sakınacağım;Karşımda kötü biri oldukça,Ağzıma gem vuracağım.››

¹Til sangmesteren, til Jedutun; en salme av David.

²Dilimi tutup sustum,Hep kaçındım konuşmaktan, yararı olsa bile.Acım alevlendi,

²Jeg sa: Jeg vil vokte mine veier, så jeg ikke synder med min tunge; jeg vil legge munnkurv på min munn, så lenge den ugudelige ennu er for mine øine.

³Yüreğim tutuştu içimde,Ateş aldı derin derin düşünürken,Şu sözler döküldü dilimden:

³Jeg blev taus og var aldeles stille, jeg tidde uten gagn, og min smerte blev oprørt.

⁴‹‹Bildir bana, ya RAB, sonumu,Sayılı günlerimi;Bileyim ömrümün ne kadar kısa olduğunu!

⁴Mitt hjerte blev hett inneni mig, ved min grublen optendtes ild; - jeg talte med min tunge:

⁵Yalnız bir karış ömür verdin bana,Hiç kalır hayatım senin önünde.Her insan bir soluktur sadece,En güçlü çağında bile. |iSela

⁵La mig vite, Herre, min ende, og mine dagers mål, hvad det er! La mig få vite hvad tid jeg skal bort!

⁶‹‹Bir gölge gibi dolaşır insan,Boş yere çırpınır,Mal biriktirir, kime kalacağını bilmeden.

⁶Se, som en håndsbredd har du satt mine dager, og min livstid er som intet for dig; visselig, bare tomhet er hvert menneske, hvor fast han enn står. Sela.

⁷‹‹Ne bekleyebilirim şimdi, ya Rab?Umudum sende.

⁷Bare som et skyggebillede vandrer mannen, bare tomhet er deres uro; han dynger op og vet ikke hvem som skal samle det inn.

⁸Kurtar beni bütün isyanlarımdan,Aptalların hakaretine izin verme.

⁸Og nu, hvad håper jeg på Herre? - Mitt håp står til dig.

⁹Sustum, açmayacağım ağzımı;Çünkü sensin bunu yapan.

⁹Frels mig fra alle mine overtredelser, gjør mig ikke til spott for dåren!

¹⁰Uzaklaştır üzerimden yumruklarını,Tokadının altında mahvoldum.

¹⁰Jeg tier, jeg later ikke op min munn; for du har gjort det.

¹¹Sen insanı suçundan ötürüAzarlayarak yola getirirsin,Güve gibi tüketirsin sevdiği şeyleri.Her insan bir soluktur sadece. |iSela

¹¹Ta bort fra mig din plage! For din hånds slag er jeg blitt til intet.

¹²‹‹Duamı işit, ya RAB,Kulak ver yakarışıma,Gözyaşlarıma kayıtsız kalma!Çünkü ben bir garibim senin yanında,Bir yabancı, atalarım gibi.

¹²Tukter du en mann med straff for misgjerning, da fortærer du hans herlighet likesom møll; bare tomhet er hvert menneske. Sela.

¹³Uzaklaştır üzerimden bakışlarını,Göçüp yok olmadan mutlu olayım!››

¹³Hør min bønn, Herre, og vend øret til mitt rop, ti ikke til min gråt! for jeg er en fremmed hos dig, en gjest som alle mine fedre.

¹⁴Se bort fra mig, så mitt åsyn må bli opklaret, før jeg går herfra og er ikke mere!