¹RABbi sabırla bekledim;Bana yönelip yakarışımı duydu.

¹Til sangmesteren; av David; en salme.

²Ölüm çukurundan,Balçıktan çıkardı beni,Ayaklarımı kaya üzerinde tuttu,Kaymayayım diye.

²Jeg bidde på Herren; da bøide han sig til mig og hørte mitt rop.

³Ağzıma yeni bir ezgi,Tanrımıza bir övgü ilahisi koydu.Çokları görüp korkacakVe RABbe güvenecekler.

³Og han drog mig op av fordervelsens grav, av det dype dynd, og han satte mine føtter på en klippe, han gjorde mine trin faste.

⁴Ne mutlu RABbe güvenen insana,Gururluya, yalana sapana ilgi duymayana.

⁴Og han la i min munn en ny sang, en lovsang for vår Gud. Mange ser det og frykter og setter sin lit til Herren.

⁵Ya RAB, Tanrım,Harikaların, düşüncelerin ne çoktur bizim için;Sana eş koşulmaz!Duyurmak, anlatmak istesem yaptıklarını,Saymakla bitmez.

⁵Salig er den mann som setter sin lit til Herren og ikke vender sig til overmodige og til dem som bøier av til løgn.

⁶Kurbandan, sunudan hoşnut olmadın,Ama kulaklarımı açtın.Yakmalık sunu, günah sunusu da istemedin.

⁶Herre min Gud, du har gjort dine undergjerninger og dine tanker mangfoldige imot oss; intet er å ligne med dig; vil jeg kunngjøre og utsi dem, da er de flere enn at de kan telles.

⁷O zaman şöyle dedim: ‹‹İşte geldim;Kutsal Yazı tomarında benim için yazılmıştır.Ey Tanrım, senin isteğini yapmaktan zevk alırım ben,Yasan yüreğimin derinliğindedir.››

⁷Til slaktoffer og matoffer har du ikke lyst - du har boret ører på mig - brennoffer og syndoffer krever du ikke.

⁹Büyük toplantıda müjdelerim senin zaferini,Sözümü esirgemem,Ya RAB, bildiğin gibi!

⁸Da sa jeg: Se, jeg kommer; i bokrullen er mig foreskrevet*; / {* nemlig hvad jeg skal gjøre.}

¹⁰Zaferini içimde gizlemem,Bağlılığını ve kurtarışını duyururum,Sevgini, sadakatini saklamam büyük topluluktan.

⁹å gjøre din vilje, min Gud, er min lyst, og din lov er i mitt hjerte.

¹¹Ya RAB, esirgeme sevecenliğini benden!Sevgin, sadakatin hep korusun beni!

¹⁰Jeg har budskap om rettferdighet i en stor forsamling; se, jeg lukket ikke mine leber; Herre, du vet det.

¹²Sayısız belalar çevremi sardı,Suçlarım bana yetişti, önümü göremiyorum;Başımdaki saçlardan daha çoklar,Çaresiz kaldım.

¹¹Din rettferdighet skjulte jeg ikke i mitt hjerte, jeg kunngjorde din trofasthet og din frelse; jeg dulgte ikke din miskunnhet og din sannhet for en stor forsamling.

¹³Ne olur, ya RAB, kurtar beni!Yardımıma koş, ya RAB!

¹²Du, Herre, vil ikke lukke din barmhjertighet for mig; din miskunnhet og din sannhet vil alltid vokte mig.

¹⁴Utansın canımı almaya çalışanlar,Yüzleri kızarsın!Geri dönsün zararımı isteyenler,Rezil olsunlar!

¹³For trengsler uten tall har omspent mig, mine misgjerninger har grepet mig, så jeg ikke kan se; de er flere enn hårene på mitt hode, og mitt hjerte har sviktet mig.

¹⁵Bana, ‹‹Oh! Oh!›› çekenlerDehşete düşsün utançlarından!

¹⁴La det behage dig, Herre, å utfri mig! Herre, skynd dig å hjelpe mig!

¹⁶Sende neşe ve sevinç bulsunBütün sana yönelenler!‹‹RAB yücedir!›› desin hepSenin kurtarışını özleyenler!

¹⁵La alle dem bli til skam og spott som står mig efter livet og vil rive det bort! La dem som ønsker min ulykke, vike tilbake og bli til skamme!

¹⁷Bense mazlum ve yoksulum,Düşün beni, ya Rab.Yardımcım ve kurtarıcım sensin,Geç kalma, ey Tanrım!

¹⁶La dem som sier til mig: Ha, ha! forferdes over sin skjensel.

¹⁷La alle dem som søker dig, fryde og glede sig i dig! La dem som elsker din frelse, alltid si: Høilovet være Herren!

¹⁸For jeg er elendig og fattig; Herren vil tenke på mig. Du er min hjelp og min frelser; min Gud, dryg ikke!