¹Niçin kötülüğünle böbürlenirsin, ey kabadayı,Tanrının sadık kullarına karşıBütün gün dilin yıkım tasarlarKeskin ustura gibi, ey hilekâr.

¹Til sangmesteren; en læresalme av David,

³İyilikten çok kötülüğü,Doğru konuşmaktan çok yalanı seversin. |iSela

²da edomitten Doeg kom og gav Saul til kjenne og sa til ham: David er kommet i Akimeleks hus.

⁴Seni hileli dil seni!Her yıkıcı sözü seversin.

³Hvorfor roser du dig av ondskap, du veldige? Guds miskunnhet varer hele dagen.

⁵Ama Tanrı seni sonsuza dek yıkacak,Seni kapıp çadırından fırlatacak,Yaşam diyarından kökünü sökecek. |iSela

⁴På undergang tenker din tunge, lik en hvesset rakekniv, du som legger op listige råd!

⁶Doğrular bunu görünce korkacak,Gülerek şöyle diyecekler:

⁵Du elsker ondt istedenfor godt, løgn istedenfor å tale hvad rett er. Sela.

⁷‹‹İşte bu adam, Tanrıya sığınmak istemedi,Servetinin bolluğuna güvendi,Başkalarını yıkarak güçlendi!››

⁶Du elsker hvert ord som volder ødeleggelse, du svikaktige tunge!

⁸Ama ben Tanrının evinde yeşeren zeytin ağacı gibiyim,Sonsuza dek Tanrının sevgisine güvenirim.

⁷Gud skal da også bryte dig ned for evig tid; han skal gripe dig og rive dig ut av teltet og rykke dig op av de levendes land. Sela.

⁹Sürekli sana şükrederim yaptıkların için,Sadık kullarının önünde umut bağlarım,Çünkü adın iyidir.

⁸Og de rettferdige skal se det og frykte, og de skal le av ham og si:

⁹Se, der er den mann som ikke holdt Gud for sitt sterke vern, men satte sin lit til sin store rikdom, satte sin styrke i sin ondskap.

¹⁰Men jeg er som et grønt oljetre i Guds hus, jeg setter min lit til Guds miskunnhet evindelig og alltid.

¹¹Jeg vil prise dig evindelig, fordi du har gjort det, og jeg vil bie efter ditt navn, fordi det er godt, for dine frommes åsyn.