¹Akılsız içinden, ‹‹Tanrı yok!›› der.İnsanlar bozuldu, iğrençlik aldı yürüdü,İyilik eden yok. sazlar››.

¹Til sangmesteren; efter Mahalat*; en læresalme av David. / {* betydningen uviss.}

²Tanrı göklerden bakar oldu insanlara,Akıllı, Tanrıya yönelen biri var mı diye.

²Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke nogen Gud. Onde og vederstyggelige er deres misgjerninger; det er ikke nogen som gjør godt.

³Hepsi saptı,Tümü yozlaştı,İyilik eden yok,Bir kişi bile!

³Gud skuer ned fra himmelen på menneskenes barn for å se om der er nogen forstandig, nogen som søker Gud.

⁴Suç işleyenler görmüyor mu?Halkımı ekmek yer gibi yiyor,Tanrıya yakarmıyorlar.

⁴De er alle avveket, alle tilsammen fordervet; det er ikke nogen som gjør godt, enn ikke én.

⁵Ama korkulmayacak yerde korkacaklar,Çünkü Tanrı seni kuşatanların kemiklerini dağıtacak,Onları reddettiği için hepsini utandıracak.

⁵Sanser de da ikke, de som gjør urett? De eter mitt folk likesom de eter brød; på Gud kaller de ikke.

⁶Keşke İsrail'in kurtuluşu Siyon'dan gelse!Tanrı halkını eski gönencine kavuşturunca,Yakup soyu sevinecek, İsrail halkı coşacak.

⁶Da blev de grepet av stor frykt, de som ikke kjente frykt; for Gud spreder deres ben som leirer sig imot dig; du gjør dem til skamme, for Gud har forkastet dem.

⁷Å, at det fra Sion må komme frelse for Israel! Når Gud gjør ende på sitt folks fangenskap, da skal Jakob fryde sig, Israel glede sig.