1Ey Tanrı, yakarışımı işit,Duama kulak ver!
1Til sangmesteren, på strengelek; av David.
2Sana seslenirim yeryüzünün öbür ucundan,Yüreğime hüzün çökünce. Erişemeyeceğim yüksek bir kayaya çıkar beni,
2Hør, Gud, mitt klagerop, merk på min bønn!
3Çünkü sen benim için sığınak,Düşmana karşı güçlü bir kule oldun.
3Fra jordens ende roper jeg til dig, mens mitt hjerte vansmekter; før mig på en klippe, som ellers blir mig for høi!
4Çadırında sonsuza dek oturmakVe kanatlarının gölgesine sığınmak isterim. |iSela
4For du har vært min tilflukt, et sterkt tårn imot fienden.
5Çünkü sen, ey Tanrı, adaklarımı duydun,Adından korkanların mirasını bana verdin.
5La mig bo i ditt telt i all evighet, la mig finne ly i dine vingers skjul! Sela.
6Kralın günlerine gün kat,Yılları yüzyıllar olsun!
6For du, Gud, har hørt på mine løfter, du har gitt mig arv med dem som frykter ditt navn.
7Tanrının huzurunda sonsuza dek tahtında otursun;Onu sevgin ve sadakatinle koru!
7Du vil legge dager til kongens dager, hans år skal være som slekt efter slekt,
8O zaman adını hep ilahilerle öveceğim,Her gün adaklarımı yerine getireceğim.
8han skal trone evindelig for Guds åsyn; sett miskunnhet og trofasthet til å bevare ham!
9Så vil jeg lovsynge ditt navn til evig tid, forat jeg kan innfri mine løfter dag efter dag.