¹Canım yalnız Tanrıda huzur bulur,Kurtuluşum Ondan gelir.

¹Til sangmesteren, for Jedutun; en salme av David.

²Tek kayam, kurtuluşum,Kalem Odur, asla sarsılmam.

²Bare i håp til Gud er min sjel stille; fra ham kommer min frelse.

³Birini ezmek için daha ne vakte kadarHep birlikte üstüne saldıracaksınız,Eğri bir duvara,Yerinden oynamış bir çite saldırır gibi?

³Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes meget.

⁴Tek düşünceleri onu doruktan indirmektir.Yalandan zevk alırlar.Ağızlarıyla hayırdua ederken,İçlerinden lanet okurlar. |iSela

⁴Hvor lenge vil I alle storme løs på en mann, bryte ham ned som en mur som heller, et gjerde som støtes om?

⁵Ey canım, yalnız Tanrıda huzur bul,Çünkü umudum Ondadır.

⁵De rådslår bare om å styrte ham ned fra hans høihet, de har sin lyst i løgn; med sin munn velsigner de, men i sitt hjerte forbanner de. Sela.

⁶Tek kayam, kurtuluşum,Kalem Odur, sarsılmam.

⁶Bare i håp til Gud vær stille, min sjel! for fra ham kommer mitt håp.

⁷Kurtuluşum ve onurum Tanrıya bağlıdır,Güçlü kayam, sığınağım Odur.

⁷Han alene er min klippe og min frelse, min borg, jeg skal ikke rokkes.

⁸Ey halkım, her zaman Ona güven,İçini dök Ona,Çünkü Tanrı sığınağımızdır. |iSela

⁸Hos Gud er min frelse og min ære; min sterke klippe, min tilflukt er i Gud.

⁹Sıradan insan ancak bir soluk,Soylu insansa bir yalandır.Tartıya konduğunda ikisi birlikte soluktan hafiftir.

⁹Sett eders lit til ham til enhver tid, I folk! Utøs eders hjerte for hans åsyn! Gud er vår tilflukt. Sela.

¹⁰Zorbalığa güvenmeyin, yağma malla övünmeyin;Varlığınız artsa bile, ona gönül bağlamayın.

¹⁰Bare tomhet er menneskenes barn, bare løgn er mannens sønner; i vektskålen stiger de til værs, de er tomhet alle sammen.

¹¹Tanrı bir şey söyledi,Ben iki şey duydum:Güç Tanrınındır,

¹¹Stol ikke på vold, og sett ikke fåfengt håp til røvet gods! Når rikdommen vokser, så akt ikke på det!

¹²Sevgi de senin, ya Rab!Çünkü sen herkese, yaptığının karşılığını verirsin.

¹²En gang har Gud talt, ja to ganger har jeg hørt det*, at styrke hører Gud til. / {* d.e. Gud har gjentatte ganger sagt.}

¹³Og dig, Herre, hører miskunnhet til; for du betaler enhver efter hans gjerning.