1Kulak ver, ey İsrailin çobanı,Ey Yusufu bir sürü gibi güden,Keruvlar arasında taht kuran,Saç ışığını,
1Til sangmesteren; efter "Liljer"*; et vidnesbyrd av Asaf; en salme. / {* SLM 45, 1.}
2Efrayim, Benyamin, Manaşşe önündeUyandır gücünü,Gel, kurtar bizi!
2Israels hyrde, vend øret til, du som fører Josef som en hjord! Du som troner over kjerubene, åpenbar dig i herlighet!
3Bizi eski halimize kavuştur, ey Tanrı,Yüzünün ışığıyla aydınlat, kurtulalım!
3Vekk op ditt velde for Efra'im og Benjamin og Manasse, og kom oss til frelse!
4Ya RAB, Her Şeye Egemen Tanrı,Ne zamana dek halkının dualarına ateş püsküreceksin?
4Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
5Onlara ekmek yerine gözyaşı verdin,Ölçekler dolusu gözyaşı içirdin.
5Herre, Gud, hærskarenes Gud hvor lenge har du latt din vrede ryke uten å ense ditt folks bønn!
6Kavga nedeni ettin bizi komşularımıza,Düşmanlarımız alay ediyor bizimle.
6Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål.
7Bizi eski halimize kavuştur,Ey Her Şeye Egemen Tanrı,Yüzünün ışığıyla aydınlat, kurtulalım!
7Du gjør oss til en trette for våre naboer, og våre fiender spotter med lyst.
8Mısırdan bir asma çubuğu getirdin,Ulusları kovup onu diktin.
8Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, og la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!
9Onun için toprağı hazırladın,Kök saldı, bütün ülkeye yayıldı.
9Et vintre tok du op fra Egypten, du drev hedningefolk ut og plantet det.
10Gölgesi dağları,Dalları koca sedir ağaçlarını kapladı.
10Du ryddet op for det, og det festet sine røtter og fylte landet.
11Sürgünleri Akdenize,Filizleri Fırata dek uzandı.
11Fjell blev skjult av dets skygge, og Guds sedrer av dets grener.
12Niçin yıktın bağın duvarlarını?Yoldan geçen herkes üzümünü koparıyor,
12Det strakte ut sine grener til havet og sine skudd bort imot elven.
13Orman domuzları onu yoluyor,Yabanıl hayvanlar onunla besleniyor.
13Hvorfor har du revet ned dets hegn, så alle de som går forbi på veien, plukker av det?
14Ey Her Şeye Egemen Tanrı, ne olur, dön bize!Göklerden bak ve gör,İlgilen bu asmayla.
14Svinet fra skogen gnager på det, og hvad som rører sig på marken, eter av det.
15İlgilen sağ elinin diktiği filizle,Kendine seçtiğin oğulla!
15Gud, hærskarenes Gud, vend tilbake, sku ned fra himmelen og se og ta dig av dette vintre
16Asman kesilmiş, yakılmış,Öfkeli bakışların yok etsin düşmanlarını!
16og vern om det som din høire hånd har plantet, og om den sønn du har utvalgt dig!
17Elin, sağ kolun olan adamın üzerinde,Kendine seçtiğin insanın üzerinde olsun!
17Det er brent med ild, det er avhugget; for ditt åsyns trusel går de under.
18O zaman senden asla ayrılmayacağız;Yaşam ver bize, adını analım!
18La din hånd være over den mann som er ved din høire hånd, over den menneskesønn du har utvalgt dig,
19Ya RAB, ey Her Şeye Egemen Tanrı,Bizi eski halimize kavuştur,Yüzünün ışığıyla aydınlat, kurtulalım!
19så vil vi ikke vike fra dig! Gjør oss levende igjen, så vil vi påkalle ditt navn!
20Herre, Gud, hærskarenes Gud, reis oss op igjen, la ditt åsyn lyse, så vi blir frelst!