¹Ya RAB, öç alıcı Tanrı,Saç ışığını, ey öç alıcı Tanrı!

¹Du hevnens Gud, Herre, du hevnens Gud, åpenbar dig i herlighet!

²Kalk, ey yeryüzünün yargıcı,Küstahlara hak ettikleri cezayı ver!

²Reis dig, du jordens dommer, la gjengjeldelse komme over de overmodige!

³Kötüler ne zamana dek, ya RAB,Ne zamana dek sevinip coşacak?

³Hvor lenge skal de ugudelige, Herre, hvor lenge skal de ugudelige fryde sig?

⁴Ağızlarından küstahlık dökülüyor,Suç işleyen herkes övünüyor.

⁴De utgyder en strøm av ord, de fører frekk tale; alle de som gjør urett, taler store ord.

⁵Halkını eziyorlar, ya RAB,Kendi halkına eziyet ediyorlar.

⁵Ditt folk, Herre, knuser de, og din arv plager de.

⁶Dulu, garibi boğazlıyor,Öksüzleri öldürüyorlar.

⁶Enken og den fremmede slår de ihjel, og farløse myrder de.

⁷‹‹RAB görmez›› diyorlar,‹‹Yakupun Tanrısı dikkat etmez.››

⁷Og de sier: Herren ser ikke, og Jakobs Gud gir ikke akt.

⁸Ey halkın içindeki budalalar, dikkat edin;Ey aptallar, ne zaman akıllanacaksınız?

⁸Gi dog akt, I ufornuftige blandt folket, og I dårer, når vil I bli kloke?

⁹Kulağı yaratan işitmez mi?Göze biçim veren görmez mi?

⁹Mon han som planter øret, ikke skulde høre? Mon han som skaper øiet, ikke skulde se?

¹⁰Ulusları yola getiren yargılamaz mı?İnsanı eğiten bilmez mi?

¹⁰Mon han som refser hedningene, ikke skulde straffe, han som gir menneskene forstand?

¹¹RAB insanın düşüncelerininBoş olduğunu bilir.

¹¹Herren kjenner menneskenes tanker, han vet at de er tomhet.

¹²Ne mutlu, ya RAB, yola getirdiğin,Yasanı öğrettiğin insana!

¹²Salig er den mann som du, Herre, refser og gir lærdom av din lov

¹³Kötüler için çukur kazılıncaya dek,Onu sıkıntılı günlerden kurtarıp rahatlatırsın.

¹³for å gi ham ro for onde dager, inntil det blir gravd en grav for den ugudelige.

¹⁴Çünkü RAB halkını reddetmez,Kendi halkını terk etmez.

¹⁴For Herren skal ikke forkaste sitt folk og ikke forlate sin arv;

¹⁵Adalet yine doğruluk üzerine kurulacak,Yüreği temiz olan herkes ona uyacak.

¹⁵for dommen skal vende tilbake til rettferdighet, og alle de opriktige av hjertet skal gi den medhold.

¹⁶Kötülere karşı beni kim savunacak?Kim benim için suçlulara karşı duracak?

¹⁶Hvem reiser sig for mig imot de onde? Hvem stiller sig frem for mig imot dem som gjør urett?

¹⁷RAB yardımcım olmasaydı,Şimdiye dek sessizlik diyarına göçmüştüm bile.

¹⁷Dersom ikke Herren var min hjelp, vilde min sjel snart bo i dødsrikets stillhet.

¹⁸‹‹Ayağım kayıyor›› dediğimde,Sevgin ayakta tutar beni, ya RAB.

¹⁸Når jeg sier: Min fot vakler, da holder din miskunnhet mig oppe, Herre!

¹⁹Kaygılar içimi sarınca,Senin avutmaların gönlümü sevindirir.

¹⁹Når mine urolige tanker i mitt hjerte blir mange, da husvaler din trøst min sjel.

²⁰Yasaya dayanarak haksızlık yapan koltuk sahibiSeninle bağdaşır mı?

²⁰Har vel fordervelsens domstol noget samfund med dig, der hvor de skaper urett under skinn av rett?

²¹Onlar doğruya karşı birleşiyor,Suçsuzu ölüme mahkûm ediyorlar.

²¹De slår sig skarevis sammen imot den rettferdiges sjel, og uskyldig blod dømmer de skyldig.

²²Ama RAB bana kale oldu,Tanrım sığındığım kaya oldu.

²²Da blir Herren mig en borg, og min Gud min tilflukts klippe.

²³Tanrımız RAB yaptıkları kötülüğüKendi başlarına getirecek,Kötülükleri yüzünden köklerini kurutacak,Evet, köklerini kurutacak.

²³Og han lar deres urett komme tilbake over dem, og for deres ondskaps skyld skal han utrydde dem; ja, Herren vår Gud skal utrydde dem.