1Gelin, RABbe sevinçle haykıralım,Bizi kurtaran kayaya sevinç çığlıkları atalım,
1Kom, la oss juble for Herren, la oss rope med fryd for vår frelses klippe!
2Şükranla huzuruna çıkalım,Ona sevinç ilahileri yükseltelim!
2La oss trede frem for hans åsyn med pris, la oss juble for ham med salmer!
3Çünkü RAB ulu Tanrıdır,Bütün ilahların üstünde ulu kraldır.
3For Herren er en stor Gud og en stor konge over alle guder,
4Yerin derinlikleri Onun elindedir,Dağların dorukları da Onun.
4han som har jordens dyp i sin hånd og fjellenes høider i eie,
5Deniz Onundur, çünkü O yarattı,Karaya da Onun elleri biçim verdi.
5han som eier havet, for han har skapt det, og hans hender har gjort det tørre land.
6Gelin, tapınalım, eğilelim,Bizi yaratan RABbin önünde diz çökelim.
6Kom, la oss kaste oss ned og bøie kne, la oss knele for Herrens, vår skapers åsyn!
7Çünkü O Tanrımızdır,Bizse Onun otlağının halkı,Elinin altındaki koyunlarız. Bugün sesini duyarsanız,
7For han er vår Gud, og vi er det folk han før, og den hjord hans hånd leder. Vilde I dog idag høre hans røst!
8Merivada, o gün çölde, Massadafö olduğu gibi,Yüreklerinizi nasırlaştırmayın.
8Forherd ikke eders hjerte, likesom ved Meriba, likesom på Massadagen i ørkenen,
9Yaptıklarımı görmelerine karşın,Atalarınız orada beni sınayıp denediler.
9hvor eders fedre fristet mig! De satte mig på prøve, de som dog hadde sett min gjerning.
10Kırk yıl o kuşaktan hep iğrendim,‹‹Yüreği kötü yola sapan bir halktır›› dedim,‹‹Yollarımı bilmiyorlar.››
10Firti år vemmedes jeg ved den slekt, og jeg sa: De er et folk med forvillet hjerte, og de kjenner ikke mine veier.
11Bu yüzden öfkeyle ant içtim:‹‹Huzur diyarıma asla girmeyecekler!›› Say.14:26-35; İbr.4:1-7).
11Så svor jeg i min vrede: Sannelig, de skal ikke komme inn til min hvile.