¹Rala-na ha'eo, wori' topesingara' paja' pai' tau ntani' -na to ra'uli' ntodea dada'a kehi-ra rata mpo'epe lolita Yesus.

¹Og alle toldere og syndere holdt sig nær til ham for å høre ham.

²To Parisi pai' guru agama mporuge' -i, ra'uli': "Ii, tau toe-idi mai mpobale-raka topojeko', pai' ngkoni' dohe-rae."

²Og både fariseerne og de skriftlærde knurret sig imellem og sa: Denne mann tar imot syndere og eter sammen med dem!

³Toe pai' Yesus mpololitai-ra hante lolita rapa' toi.

³Da talte han denne lignelse til dem:

⁴Na'uli': "Rapa' -na ria doo-ta to ria-ki bima-na ha'atu ma'a. Ane moronto hama'a, napa to nababehi? Bate napalahii bima-na to sio mpulu' sio hi papada, pai' -i hilou mpali' bima-na to moronto duu' -na narua'.

⁴Hvilket menneske iblandt eder som har hundre får og mister ett av dem, forlater ikke de ni og nitti i ørkenen og går efter det han har mistet, til han finner det?

⁵Ane narua' -pi, uma mowo kagoe' -na. Ngkai kagoe' -na napololopongko' bima-na toei, pai' nakeni nculii' hilou hi tomi-na.

⁵Og når han har funnet det, legger han det på sine skuldrer med glede,

⁶Oti toe, pai' -i mpokio' bale-na pai' tongki-na, na'uli' -raka: `Mai-mokoi goe' dohe-ku. Apa' bima-ku to moronto kurua' nculii' -imi.'

⁶og når han kommer hjem, kaller han sine venner og granner sammen og sier til dem: Gled eder med mig, for jeg har funnet mitt får som jeg hadde mistet!

⁷Wae wo'o, ane hadua topojeko' medea ngkai jeko' -na, meliu kagoe' -ra ihi' suruga mpokagoe' -i ngkai kagoe' -ra mpokagoe' sio mpulu' sio tauna to monoa' po'ingku-ra, to uma-ra-rana mingki' medea.

⁷Jeg sier eder: Således skal det være glede i himmelen over én synder som omvender sig, mere enn over ni og nitti rettferdige som ikke trenger til omvendelse.

⁸"Rapa' -na ria hadua tobine to ria-ki hampulu' mpepa' doi pera' -na. Ane moronto hampepa', napa to nababehi? Mposuwe palita-i pai' -i mpehaii tomi-na, pai' napali' hiapa-apa karontoa-na, duu' -na narua'.

⁸Eller hvilken kvinne som har ti sølvpenninger og mister én av dem, tender ikke lys og feier sitt hus og leter med flid til hun finner den?

⁹Wae kanarua' -na, nakio' -ramo bale-na pai' tongki-na, na'uli' -raka: `Mai-mokoi goe' dohe-ku. Apa' kurua' nculii' -mi doi-ku to moronto.'

⁹Og når hun har funnet den, kaller hun sine venninner og grannekvinner sammen og sier: Gled eder med mig, for jeg har funnet sølvpenningen som jeg hadde mistet!

¹⁰Wae wo'o-ra mala'eka Alata'ala mpokagoe' hadua tauna topojeko' to medea ngkai jeko' -na."

¹⁰Således, sier jeg eder, blir det glede for Guds engler over én synder som omvender sig.

¹¹Na'uli' tena Yesus: "Ria hadua tuama to ria-ki rodua ana' -na tomane.

¹¹Og han sa: En mann hadde to sønner,

¹²Tokahudu mpo'uli' -ki tuama-ra: `Mama, wai' ami' -ama-kuna bagia-ku ngkai rewa-nu.' Jadi', nabagi mpu'u-mi rewa-na hi ana' -na to rodua toera.

¹²og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.

¹³"Ba hangkuja eo olo' -na ngkai ree, ana' -na tokahudu mpobalu' bagia-na, pai' -i hilou hi ngata to molaa. Hi ria-i mpo'oti mara doi-na hante kehi to uma tumotoa.

¹³Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.

¹⁴Ka'oti doi-na omea, ria-mi oro' hi ngata toe, duu' -na mpe'ahii' -mi tuwu' -na.

¹⁴Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.

¹⁵Hilou-imi hi pue' ngata doko' ngkoni' gaji'. Pue' ngata toei mpohubui-i mpodoo wawu-na.

¹⁵Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;

¹⁶Ngkai kamo'oro' -na, mehina-imi-hawo doko' mpokoni' kano wawu. Hiaa' uma hema to mpowai' -i pongkoni'.

¹⁶og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.

¹⁷"Ka'omea-na, mokanono-imi, na'uli': `Topobago hi tomi tuama-kule, melabi lia pongkoni' -ra. Hiaa' aku' -mi-kuna hi rehe'i, neo' mate modupu' -ama.

¹⁷Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!

¹⁸Wae-pi, nculii' -ama hilou hi tuama-ku, ku'uli' -damo-ki: Mama, masala' -ama hi Pue' Ala pai' hi Mama wo'o.

¹⁸Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;

¹⁹Uma-apa natao nukio' ana' -nu Mama. Agina nuponcawa batua-nua-damo.'

¹⁹jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!

²⁰Kame'ongko' -nami hilou hi tuama-na. "Molaa-i-pidi ngkai tomi-na, pehilo-mi tuama-na. Ngkai kama'ahi' -na, pokeno-nami hilou mpohirua' -ki ana' -na, nakupui pai' na'eki.

²⁰Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.

²¹Na'uli' -mi to ana': `Mama, masala' -ama hi Pue' Ala pai' hi Mama wo'o. Uma-apa natao nukio' ana' -nu....'

²¹Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.

²²"Aga tuama-na mpokio' topobago-na, pai' na'uli' -raka: `Pesahui, ala' pohea to lompe' lia, pai' heai-i. Uncoi' karawe-na hante hinci, pai' sapatui' wo'o-i.

²²Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,

²³Oti toe, hilou-koi mpohoko' ana' japi to morudu' pai' nisumale'. Ngkoni' -ta goe' -goe'!

²³og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!

²⁴Apa' ana' -ku tohe'ii, ma'ala-mi ta'uli' mate-imi, aga tuwu' nculii' -imi. Moronto-i, aga kurua' nculii' -imi.' Kamosusa' -rami.

²⁴For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.

²⁵"Nto'u toe, lingku' ana' -na to ulumua' hi bonea. Ponculi' -na ngkai bonea, mohu' -mi hi tomi, na'epe-hawo to molalowe pai' moni karamea.

²⁵Men hans eldste sønn var ute på marken, og da han gikk hjemover og kom nær til huset, hørte han spill og dans;

²⁶Nakio' hadua topobago-ra, napompekunei' ba moapa-ra hi tomi.

²⁶og han kalte en av tjenerne til sig og spurte hvad dette var.

²⁷Na'uli' topobago toei: `Tu'ai-nule, rata nculii' -imi-hawo! Tuama-nu mpehubui mposumale' ana' japi to morudu', apa' ana' -na to moronto narua' nculii' -mi hante kalompea' -na.'

²⁷Han sa til ham: Din bror er kommet, og din far lot slakte gjøkalven, fordi han fikk ham frisk tilbake.

²⁸"Kamoroe-nami ana' to ulumua' toei, oja' -i mesua' hi rala tomi. Tuama-na hilou mpobawai-i mesua'.

²⁸Da blev han vred og vilde ikke gå inn. Hans far gikk da ut og talte vennlig til ham;

²⁹Tapi' na'uli' to ana': `Mompae-mpae-ama mobago huduwuku-ku mpobago-koko Mama. Uma-kuna hangkania-a mposapuaka hawa' -nu. Hiaa' ntahawe' hama'a kebe' -kuwo, ko'ia-kuna ria nuwai' -a bona kubabehi-kuwo kagoea' hante bale-ku.

²⁹men han svarte og sa til sin far: Se, i så mange år har jeg tjent dig, og aldri har jeg gjort imot ditt bud, og mig har du aldri gitt et kje forat jeg kunde være glad med mine venner;

³⁰Hiaa' ana' -nu tetui to mpe'oti hinyai' rewa-nu hante tobine to ele', wae kanculii' -na nusumale' lau-ki japi to morudu'!'

³⁰men da denne din sønn kom, han som har ett op din eiendom sammen med skjøger, da slaktet du gjøkalven for ham!

³¹"Na'uli' tuama-na: `Ana', iko-le tida dohe-ku oa' -ko-kona. Ihi' tomi-kule, iko wo'o pue' -na.

³¹Men han sa til ham: Barn! du er alltid hos mig, og alt mitt er ditt;

³²Hiaa' toto-na lia-ta mosusa' goe' -goe', apa' tu'ai-nu to mate-imi-hana, tuwu' nculii' -imi. Moronto-imi, tapi' tarua' nculii' -imi-hawo.'"

³²men vi burde fryde og glede oss fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet.