¹Na'uli' wo'o-mi Yesus mpo'uli' -raka ana'guru-na: "Ria hadua topo'ua', pai' ria-ki hadua topobago-na to ngkakamu doi-na. Ria to mpakilu topobago toei hi topo'ua', ra'uli': `Ntora napewai' mara-hana doi-nu!'

¹Men han sa også til sine disipler: Der var en rik mann som hadde en husholder, og han blev angitt for ham som en som ødte hans eiendom.

²Toe pai' topo'ua' toei mpokio' topobago-na, na'uli' -ki: `Napa-di to ku'epe to rapakilu-koko toi-e? Wae lau, popehuwu-ka hawe'ea buku popa'intaa. Ngkai eo toe lau, uma-pi iko to ngkakamu ka'uaa' -ku!'

²Og han kalte ham for sig og sa til ham: Hvad er dette jeg hører om dig? Gjør regnskap for din husholdning! for du kan ikke lenger forestå mitt hus.

³"Mokanono-imi topobago toei, na'uli': `Napa-le' to kubabehi-e? Naleso' -ama mpai' sepu' -ku ngkai bago-ku. Momangki uma kukulei'. Kakarapi' -rapi', me'ea' -a.'

³Da sa husholderen ved sig selv: Hvad skal jeg gjøre, nu da min herre tar husholdningen fra mig? Jeg er ikke i stand til å grave, jeg skammer mig ved å tigge.

⁴Ngkai ree na'uli': `Aa, ria akala-ku! Apa' neo' raleso' -ama ngkai bago-kue, agina mpali' ncala' -a bale-ku wori' -wori', bona hira' mpai' mpotarima-a hi tomi-ra.'

⁴Nu vet jeg hvad jeg vil gjøre, forat de skal ta imot mig i sine hus når jeg blir avsatt fra husholdningen.

⁵"Jadi' ngkai ree, nakio' -mi butu dua tauna to mo'inta hi sepu' -na. Hi to lomo' -na na'uli': `Hangkuja inta-nu hi sepu' -ku?'

⁵Og han kalte til sig hver især av sin herres skyldnere, og sa til den første: Hvor meget er du min herre skyldig?

⁶"Metompoi' tauna toei: `Tolu ncobu lite lana.' "Na'uli' topobago toei: `Oi sura popa'intaa-nu. Mohura-moko, uki' pesahui, hancobu lima atu lite-wadi!'

⁶Han sa: Hundre anker olje. Da sa han til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; sett dig ned, skynd dig og skriv femti!

⁷"Oti toe, pai' na'uli' -ki karodua-na: `Hiaa' iko, hangkuja-kowo inta-nu?' "Natompoi' -hawo: `Hancobu karu' pae.' "Na'uli' topobago toei: `Ohe'i sura inta-nu, uki' -mi walu atu karu' -wadi.'

⁷Derefter sa han til en annen: Og du, hvor meget er du skyldig? Han sa: Hundre tønner hvete. Han sier til ham: Her har du ditt gjeldsbrev; skriv åtti!

⁸"Kana'epe-na topo'ua' napa to nababehi topobago-na to bengku' gau' -na tetui, na'une' lau-imi, apa' pante-i-hana mpali' akala-na bona lompe' katuwu' -na. Apa' tauna to uma mpo'incai Pue' Ala, meliu kapante-ra mpo'urusi katuwu' -ra hante hingka doo-ra, ngkai kapante-ra tauna to hi rala kabajaa-na Pue' Ala mpo'urusi katuwu' -ra hi eo mpeno.

⁸Og Herren roste den urettferdige husholder for at han hadde båret sig klokt ad; for denne verdens barn er klokere mot sin egen slekt enn lysets barn.

⁹"Toe pai' ku'uli' -kokoi: Kana tapake' ka'uaa' hi dunia' tohe'i mpotulungi doo, bona ane uma-pi mpai' mokalaua ka'uaa' dunia' toi, ratarima lompe' -ta hi po'ohaa' to tida duu' kahae-hae-na.

⁹Og jeg sier eder: Gjør eder venner ved den urettferdige mammon, forat de, når den svikter, må ta imot eder i de evige boliger!

¹⁰Tauna to ma'ala rasarumaka hante rewa to hangkedi', ma'ala wo'o-i rasarumaka hante rewa to wori'. Tauna to uma monoa' kehi-na hante rewa to hangkedi', uma wo'o mpai' monoa' kehi-na hante rewa to wori'.

¹⁰Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort.

¹¹Jadi', ane uma lompe' pompewili' -ta hi ka'uaa' dunia' tohe'i, hema to mposarumaka-ta hi poko ka'uaa' to hi suruga?

¹¹Dersom I da ikke har vært tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro eder de sanne skatter?

¹²Ane uma lompe' pompewili' -ta hi rewa to rasarumaka-taka hi dunia' toi, hema mpai' to mpowai' -ta rewa to jadi' anu-ta moto hi suruga?

¹²Og dersom I ikke har vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi eder noget til eget eie?

¹³"Uma-hawo ria hadua topobago mobago hi rodua tua. Apa' hadua mpai' nape'ahi', hadua napokahuku'. Hadua natuku' -ki hawa' -na, hadua nasapuaka. Wae wo'o koi', uma-koi bisa mpotuku' konoa Alata'ala, pai' hamali-koi ntora mporumpu rewa dunia'."

¹³Ingen tjener kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon.

¹⁴To Parisi mpo'epe hawe'ea lolita Yesus toe. Rapotawai lau-i-wadi, apa' hira' toe-mi to mpokahina doi.

¹⁴Fariseerne, som var pengekjære, hørte på alt dette, og de spottet ham.

¹⁵Yesus mpo'uli' -raka: "Koi' tetu-mi mpemanoa' po'ingku-ni hi poncilo manusia'. Aga Alata'ala mpo'inca ihi' nono-ni. Apa' napa to rabila' manusia', napokahuku' Alata'ala.

¹⁵Da sa han til dem: I er de som gjør eder selv rettferdige for menneskene; men Gud kjenner eders hjerter; for det som er høit i menneskers øine, er en vederstyggelighet for Gud.

¹⁶"Napa to te'uki' hi rala Atura Musa pai' sura nabi bate-na rapake' -pidi duu' rata hi tempo Yohanes Topeniu'. Ngkai tempo toe, rapalele-mi Kareba Lompe' to mpo'uli' Alata'ala jadi' Magau' hi dunia'. Pai' wori' tauna mpohuduwukui doko' jadi' ntodea-na hi rala Kamagaua' -na toe.

¹⁶Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes; fra den tid forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger sig inn i det med makt;

¹⁷Tapi' butu mela to te'uki' hi rala Atura Pue' bate kana madupa'. Mojoli-pi langi' pai' dunia' mokero, ngkai hamela lolita hi rala Atura Pue' uma madupa'.

¹⁷men før skal himmel og jord forgå før en eneste tøddel av loven skal falle bort.

¹⁸"Hema to mpogaa' -ki tobine-na pai' ncamoko hante tobine ntani' -na, mobualo' -i-hana. Pai' tauna to mpotobine kabulisa doo, mobualo' wo'o-i-hawo.

¹⁸Hver den som skiller sig fra sin hustru og gifter sig med en annen kvinne, han driver hor, og hver den som gifter sig med en kvinne som er skilt fra sin mann, han driver hor.

¹⁹"Ria hadua topo'ua'. Pohea-na hewa pohea magau', paka' to masuli' oli-na. Tuwu' -na butu eo-na hewa toposusa' -damo.

¹⁹Der var en rik mann, og han klædde sig i purpur og kostelig linklæde og levde hver dag i herlighet og glede.

²⁰Hi wobo' -na ratu'u hadua tauna to kabu, hanga' -na Lazarus. Woto-na hobo' paka' waka'.

²⁰Men der var en fattig mann ved navn Lasarus, som var kastet for hans port, full av sår,

²¹Doko' -i-hawo ngkoni' rupu' to mohewu' ngkai meja' topo'ua' toei. Wae-mi-hawo kampe'ahii' -na, rata wo'o-pi dike' mpojilai' waka' -na.

²¹og hans attrå var å få mette sig med det som falt fra den rikes bord; men endog hundene kom og slikket hans sår.

²²"Rala-na ha'eo, mate-imi tokabu toei, pai' mala'eka mpokeni-i hilou hi pohuraa to lompe' hi ncori Abraham. Topo'ua' toei, mate wo'o-imi-hawo, pai' -i ratana.

²²Men det skjedde at den fattige døde, og at han blev båret bort av engler i Abrahams skjød; men også den rike døde og blev begravet.

²³Hi po'ohaa' tomate, ntora ntodohaka-i. Hampengoa' -na ngkai ree, nahilo-hawo molaa lia, oe-imi mai Abraham, hante Lazarus mohura hi ncori-na.

²³Og da han slo sine øine op i dødsriket, der han var i pine, da ser han Abraham langt borte og Lasarus i hans skjød.

²⁴Pekio' -nami topo'ua' toei, na'uli': `Mama Abraham! Poka'ahi' -a-kuwo! Hubui-i Lazarus mpotubu' karawe-na hi rala ue pai' tumai natudohi-ka-kuwo jila' -ku. Pepa rahi-mi ku'epe rala apu tohe'i!'

²⁴Da ropte han: Fader Abraham! forbarm dig over mig og send Lasarus, forat han kan dyppe det ytterste av sin finger i vann og svale min tunge! for jeg pines storlig i denne lue.

²⁵"Na'uli' Abraham: `Kiwoi-dile ana': Bula-nu tuwu' -pidi hi rala dunia', iko mporata hawe'ea to lompe', hiaa' Lazarus-hana mporata-i paka' to dada'a. Tempo toi, tetanta'u-imi hi rehe'i, pai' iko-kowo, mporata pepa-moko.

²⁵Men Abraham sa: Sønn! kom i hu at du fikk ditt gode i din levetid, og Lasarus likeså det onde! men nu trøstes han her, og du pines.

²⁶Hiaa' etu, hi olo' -ta ria tumata to bohe lia. Tauna ngkai rehe'i uma bisa tilou hi retu, pai' tauna ngkai retu uma bisa tumai hi rehe'i.'

²⁶Og dessuten er et stort svelg festet mellem oss og eder, forat de som vil gå herfra og over til eder, ikke skal kunne det, og forat heller ikke de på den andre side skal fare derfra og over til oss.

²⁷"Ngkai ree, na'uli' wo'o topo'ua' toei: `Ane wae-di Mama, kuperapi' bona nuhubui-i Lazarus hilou hi tomi tuama-ku.

²⁷Da sa han: Så ber jeg dig, fader, at du sender ham til min fars hus

²⁸Apa' ria-ra-pidi lima ompi' -ku. Hubui-i Lazarus mpopo'ingai' -ra bona neo' -ra mpai' tumai hi po'ohaa' pontodohakaa toi.'

²⁸- for jeg har fem brødre - forat han kan vidne for dem, så ikke også de skal komme til dette pinens sted.

²⁹"Na'uli' Abraham: `Ria-miraka sura to na'uki' Musa pai' nabi-nabi ntani' -na. Mpotuku' napa to te'uki' hi rala sura toe-ra-damo-rawo.'

²⁹Men Abraham sier til ham: De har Moses og profetene; la dem høre dem!

³⁰"Na'uli' topo'ua' toei: `Ane muntu' toe-wadi, uma hono'! Kana ria tomate tuwu' nculii' hilou mpololitai-ra, pai' lako' medea-rada ngkai jeko' -ra!'

³⁰Men han sa: Nei, fader Abraham! men om nogen fra de døde kommer til dem, da omvender de sig.

³¹"Na'uli' Abraham: `Ane lolita nabi Musa pai' nabi ntani' -na uma rapangalai', uma oa' -ra mpai' mepangala', nau' gati ria mpu'u tomate tuwu' nculii'.'"

³¹Men han sa til ham: Hører de ikke Moses og profetene, da vil de heller ikke tro om nogen står op fra de døde.