¹Yesus mpololitai ana'guru-na, na'uli': "Bate ria to mpopanawu' tauna alaa-ra mojeko'. Aga silaka-ra tauna to mepanawu' toera!

¹Og han sa til sine disipler: Det er umulig annet enn at forførelser må komme; men ve den som de kommer fra!

²Agina lau-pi hameha' watu po'ahaa' ratoe hi wuroko' -ra, pai' -ra ratene' hi rala tahi', ngkai mpopanawu' -ra nau' hadua tauna to hangkedi' pepangala' -na duu' -na mpobabehi jeko'.

²Det var bedre for ham om det var hengt en kvernsten om hans hals, og han var kastet i havet, enn at han skulde forføre én av disse små.

³Toe pai' kana mo'inga' -inga' -ta! "Ane ompi' -ta mpobabehi to sala' hi kita', tudui' -i. Ane soho' -pi nono-na, ampungi-i.

³Ta eder i vare! Om din bror synder, da irettesett ham; og om han angrer det, da tilgi ham!

⁴Nau' pitu ngkani rala-na ha'eo-i masala' hi kita', pai' butu ngkani-na tumai-i merapi' ampu, ampungi-i-hawo."

⁴Og om han syv ganger om dagen synder imot dig og syv ganger kommer tilbake til dig og sier: Jeg angrer det, da skal du tilgi ham.

⁵Ra'uli' suro Pue' Yesus mpo'uli' -ki: "Pue', pakaroho-kaka-kaiwo pepangala' -kai!"

⁵Og apostlene sa til Herren: Øk vår tro!

⁶Na'uli' Pue' Yesus: "Ane rii-ria-mi pepangala' -ni nau' hangkutuno' -wadi, ma'ala ni'uli' -ki kaju to bohe tohe'i: `Mowuka-moko ngkai rei, mentoli-ko ree mai hi rala tahi'!' bate mentoli mpu'u-i ntuku' hawa' -ni.

⁶Men Herren sa: Dersom I hadde tro som et sennepskorn, da skulde I si til dette morbærtre: Rykk dig op med rot og plant dig i havet! og det skulde lyde eder.

⁷"Rapa' -na ria batua-ta to molia' ba to mpodoo porewua. Ane nculii' -i ngkai pehompoa-na, napa to ta'uli' -ki? Ba ta'uli' wae: `Sahu tumai ngkoni''?

⁷Men hvem av eder som har en tjener som pløier eller gjæter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks hit og sett dig til bords?

⁸Uma-hawo. Tantu ta'uli' -ki hewa tohe'i: `Porodo-mi pongkoni' -ku! Moheai-ko to uma babo'. Peka'au-a bula-ku nginu pai' ngkoni'. Oti-a-damo ngkoni', pai' lako' ngkoni' -dako-kowo.'

⁸Vil han ikke heller si til ham: Gjør i stand det jeg skal ha til aftensmat, og bind op om dig og gå mig til hånde til jeg får ett og drukket, så skal du få ete og drikke?

⁹Uma-hawo mingki' ta'uli' tarima kasi hi batua-ta, apa' muntu' mpotuku' hawa' -i-wadi.

⁹Takker han vel sin tjener fordi han gjorde det som var ham pålagt? Jeg tror det ikke.

¹⁰Wae wo'o koi'. Ane oti-mi nituku' hawe'ea to napahawa' -kokoi Alata'ala, uli' -mi-hana: `Kai' -kaiwo-le, batua biasa-wadi-ka-kaiwo. To kibabehi-le, muntu' to rapahawa' -kakai.'"

¹⁰Således skal også I, når I har gjort alt det som er eder pålagt, si: Vi er unyttige tjenere; vi har bare gjort det vi var skyldige å gjøre.

¹¹Rala pomakoa' -na hilou hi Yerusalem, Yesus ntara hi sipa' tana' to Samaria pai' to Galilea.

¹¹Og det skjedde på vandringen til Jerusalem at han drog midt imellem Samaria og Galilea;

¹²Kamesua' -na hi rala ngata, rata-mi hampulu' topohaki' poko' mpohirua' -ki. Ngkai molaa-ra-wadi mekio',

¹²og da han gikk inn i en by, møtte det ham ti spedalske menn, som stod langt borte,

¹³ra'uli': "Yesus! Guru! Poka'ahi' -ka-kaiwo!"

¹³og de ropte høit: Jesus, mester! miskunn dig over oss!

¹⁴Kanahilo-ra Yesus, na'uli' -miraka: "Hilou-mokoi mpopehuwu woto-ni hi imam." Hilou mpu'u-ramo. Bula-ra momako', mo'uri' -ramo.

¹⁴Og da han så dem, sa han til dem: Gå bort og te eder for prestene! Og det skjedde mens de var på veien, at de blev renset.

¹⁵Kanahilo-na to hadua mo'uri' -imi, kanculii' -nami hilou hi Yesus, mpo'une' -une' Alata'ala napesukui.

¹⁵Men en av dem vendte tilbake, da han så at han var helbredet, og han priste Gud med høi røst,

¹⁶Karata-na hi Yesus, motingkua' -imi mpo'uli' tarima kasi. Hi'a toei to Samaria.

¹⁶og falt ned på sitt ansikt for hans føtter og takket ham; og han var en samaritan.

¹⁷Na'uli' Yesus: "Ha uma hampulu' to kupaka'uri' -e? Hiapa-ramo to sio?

¹⁷Da svarte Jesus og sa: Blev ikke de ti renset? hvor er da de ni?

¹⁸Beiwa pai' muntu' hadua toei-wadi to nculii' mpo'uli' tarima kasi hi Alata'ala-e? Hiaa' bela-i he'e to Yahudi!"

¹⁸Fantes det ingen som vendte tilbake for å gi Gud ære uten denne fremmede?

¹⁹Ngkai ree, na'uli' wo'o-mi mpo'uli' -ki tauna toei: "Mokore-moko, pai' -ko hilou-mi. Mo'uri' -moko sabana pepangala' -nu hi Aku'."

¹⁹Og han sa til ham: Stå op og gå bort! din tro har frelst dig.

²⁰Ba hangkuja dua to Parisi mpekune' Yesus, nto'uma Alata'ala tumai jadi' Magau' hi dunia'. Na'uli' Yesus: "Kamagaua' Alata'ala-le uma ntepu'u hante tanda-tanda to kahiloa.

²⁰Men da han blev spurt av fariseerne når Guds rike skulde komme, svarte han dem og sa: Guds rike kommer ikke på den måte at en kan se det med sine øine;

²¹Uma mpai' ria to mpo'uli': `Hilo, ohe'i-mi Kamagaua' -na Alata'ala,' ba `Etu-mi mai Kamagaua' Alata'ala,' apa' Alata'ala jadi' Magau' hi laintongo' -ni."

²¹heller ikke skal de si: Se her eller se der er det! For se, Guds rike er inneni eder.

²²Oti toe, Yesus mpololitai ana'guru-na. Na'uli': "Rata mpai' tempo-na, doko' lia-koi mpohilo-a nau' kampa' ha'eo, aga uma-apa nihiloi.

²²Men han sa til sine disipler: De dager skal komme da I skal attrå å få se en av Menneskesønnens dager, og I skal ikke få se den.

²³Nto'u toe mpai', ria to mpo'uli' -kokoi: `Magau' Topetolo' oe-imi ria!' Ba ria to mpo'uli': `Ohe'i-imi!' Aga neo' -koi hilou mpotuku' -ra!

²³Og de skal si til eder: Se her, se der er han! Gå ikke der bort, og følg ikke efter!

²⁴Apa' ane rata nculii' mpu'u-apa mpai', karata-ku incana hobo' hi dunia'. Hewa kila' mpohinii raoa ngkai wuntu-na hamali rata hi wuntu-na hamali, hewa toe wo'o mpai' hi eo karataa-ku, Aku' Ana' Manusia'.

²⁴For likesom lynet, når det lyner, skinner fra himmelbryn til himmelbryn, således skal Menneskesønnen være på sin dag.

²⁵Aga lomo' -lomo' -na, kana rasesa' -a pai' rasapuaka tauna to tuwu' tempo toi.

²⁵Men først skal han lide meget og forkastes av denne slekt.

²⁶"Hewa to majadi' hi tempo nabi Nuh owi, hewa toe wo'o mpai' to jadi' hi eo karata-ku Aku' Ana' Manusia'.

²⁶Og likesom det gikk i Noahs dager, så skal det også gå i Menneskesønnens dager:

²⁷Hi tempo nabi Nuh, tauna ntora ngkoni', nginu, rapoponcamoko pai' mepoponcamoko, kawae-kawae-na duu' -na nabi Nuh mesua' hi rala sakaya bohe pai' ue mowo' mpopatehi-ra omea.

²⁷de åt og drakk, de tok til ekte og blev gitt til ekte, like til den dag da Noah gikk inn i arken; så kom vannflommen og ødela dem alle sammen.

²⁸Wae wo'o kalempe' tauna owi hi ngata Sodom nto'u Lot mo'oha' hi ria. Tauna ntora ngkoni', nginu, mobabalu', molia' pai' mpowangu tomi.

²⁸På samme vis - likesom det gikk i Lots dager: de åt og drakk, de kjøpte og solgte, de plantet og bygget;

²⁹Ntaa' palai-na Lot ngkai Sodom, hompo-mi apu pai' watu to morea' ngkai langi' mpopatehi-ra omea.

²⁹men den dag da Lot gikk ut av Sodoma, da lot Gud ild og svovel regne fra himmelen og ødela dem alle sammen -

³⁰Wae wo'o mpai' kalempe' -ra manusia' hi eo karata-ku nculii' hi dunia' mpopehuwu kabaraka' -ku.

³⁰således skal det også gå på den dag da Menneskesønnen åpenbares.

³¹"Hi eo toe mpai', sohi' metibo' -koi! Tauna to mohura hi parawa, neo' -pi leba' mesua' hi rala tomi mpo'ala' rewa-na. Wae wo'o tauna to hi bonea, neo' -pi leba' nculii' mpo'ala' napa-napa hi rala ngata.

³¹På den dag må den som er på taket og har sine ting i huset, ikke stige ned for å hente dem, og heller ikke den som er ute på marken, vende tilbake til sitt hjem.

³²Kiwoi-dile napa to jadi' hi tobine-na Lot-e!

³²Kom Lots hustru i hu!

³³Hema to mpentaei konoa-na moto, uma-i mpai' mporatai katuwua' to lompe'. Aga hema to mpobahaka konoa-na sabana petuku' -na hi Aku', nau' napopate-ki, hi'a lau-mi mpai' to mporata katuwua' to lompe' duu' kahae-hae-na.

³³Den som søker å frelse sitt liv, skal miste det, og den som mister det, skal berge det.

³⁴"Mpu'u ku'uli' -kokoi: Hi eo ponculia' -ku mpai', tauna rodua to more'eli turu ngkabengia, hadua ra'ala', to hadua rapalahii.

³⁴Jeg sier eder: I den natt skal det være to i én seng; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁵Rodua tobine to motongke' momanyu, hadua ra'ala', to hadua rapalahii. ((

³⁵To kvinner skal male på samme kvern; den ene skal tas med, og den andre skal lates tilbake.

³⁶Rodua tauna mo'ema' mobago hi bonea, hadua ra'ala', to hadua rapalahii.))"

³⁶Det skal være to ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake.

³⁷Hudu lolita Yesus toe, ana'guru-na mpekune' -i, ra'uli': "Hiapa mpai' kajadia' tetu-e, Pue'?" Yesus mpotompoi' -ra hante walatu toi: "Ane ria anu mate, incana moto apa' wori' danci morumpu mpokoni'. Wae wo'o mpai' karata-ku nculii': uma-a tumai ngkawuni, incana moto mpai'."

³⁷Da svarte de og sa til ham: Hvor, Herre? Han sa til dem: Hvor åtselet er, der skal ørnene samles.