¹Oti toe, Yesus mpo'uli' hanyala lolita rapa', mpotudui' ana'guru-na bona tida-ra mosampaya pai' neo' mere' nono-ra.

¹Og han sa en lignelse til dem om at de alltid skulde bede og ikke bli trette.

²Na'uli': "Rala ngata hamola', ria hadua topobotuhi to uma mengkoru hi Alata'ala pai' uma wo'o-i mposaile' ba hema-hema.

²Der var en dommer i en by, som ikke fryktet Gud og ikke undså sig for noget menneske.

³Hi ngata toe wo'o, ria hadua tobine tobalu. Wori' ngkani-imi hilou mponyanyo topobotuhi toei ngkeni kara-kara-na, na'uli': `Tulungi-a-kuwo mposinyanyo-ki bali' -ku.'

³Og det var en enke der i byen, og hun kom til ham og sa: Hjelp mig til å få rett over min motstander!

⁴"Lomo' -lomo' -na, topobotuhi toei uma dota mpotulungi-i. Aga ka'oo-omea-na na'uli' hi rala nono-na: `Nau' uma-a mengkoru hi Alata'ala pai' uma wo'o-a mposaile' ba hema-hema,

⁴Og lenge vilde han ikke; men til sist sa han ved sig selv: Om jeg enn ikke frykter Gud og ikke undser mig for noget menneske,

⁵agina kutulungi lau-imi tobalu toei, apa' najojo rahi tumai mposaleroi-a. Apa' ane uma kutulungi-i, uma oa' mpai' nabahakai tumai, alaa-na kupo'oha lau wo'o-kuwo mpai'.'"

⁵vil jeg dog hjelpe denne enke til å få rett fordi hun gjør mig uleilighet, så hun ikke til slutt skal komme og legge hånd på mig.

⁶Oti toe, na'uli' Pue' Yesus: "Pe'epei-koi napa to na'uli' topobotuhi toei. Nau' uma monoa' nono-na, dota moto-i mpotulungi tobalu to ntora mperapii' -i.

⁶Og Herren sa: Hør hvad den urettferdige dommer sier!

⁷Peliu-liu-nami Alata'ala doko' mpotulungi topetuku' -na to mekakae ncuu hi eo-na pai' hi bengi-na. Ba ni'uli' -koina, napeka'au ncala' pai' lako' natulungi-rae?

⁷Men skulde da ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, dem som roper til ham dag og natt, og er han sen når det gjelder dem?

⁸Uma-hawoe'! Bate napesahui moto-hawo mpotulungi-ra. Aga ane rata nculii' -apa mpai', Aku' Ana' Manusia', ha ria-ra-pidi kurua' tauna to mepangala' hi rala dunia' toi?"

⁸Jeg sier eder at han skal skynde sig å hjelpe dem til deres rett. Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?

⁹Oti toe, Yesus mpo'uli' hanyala-pi lolita rapa'. Lolita rapa' toi mpotoa' tauna to mpo'uli' hira' -wadi to monoa', pai' -ra mporuge' doo.

⁹Han sa også denne lignelse til nogen som stolte på sig selv at de var rettferdige, og foraktet de andre:

¹⁰Na'uli' Yesus: "Rodua tauna hilou hi Tomi Alata'ala, lou mosampaya. To hadua to Parisi, to hadua topesingara' paja'.

¹⁰To menn gikk op til templet for å bede; den ene var en fariseer og den andre en tolder.

¹¹To Parisi toei mokore pai' mosampaya hi rala nono-na, na'uli': `Oo Alata'ala, mpo'uli' -a tarima kasi, apa' uma-a hewa tau ntani' -na-- toperampaki, to bengku' nono-ra, topobualo', ba hewa topesingara' paja' toei mai.

¹¹Fariseeren stod for sig selv og bad således: Gud! jeg takker dig fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarler, eller og som denne tolder.

¹²Aku', mopuasa' -a rongkani rala-na hamingku. Pai' hampobagiahampulu' ngkai hawe'ea pomporataa-ku kuwai' -koko Pue'.'

¹²Jeg faster to ganger om uken, jeg gir tiende av all min inntekt.

¹³"Hiaa' topesingara' paja' toei-hawo, mokore ngkawao-i-wadi, pai' uma-i daho' ngkongoa' hi langi'. Ntora mporera' hunamu-nai, pai' na'uli': `Oo Alata'ala! Poka'ahi' -a-kuwo, tauna topojeko' toi-a!'"

¹³Og tolderen stod langt borte og vilde ikke engang løfte sine øine mot himmelen, men slo sig for sitt bryst og sa: Gud! vær mig synder nådig!

¹⁴Ngkai ree, napohudui Yesus lolita-na, na'uli': "Mpu'u ku'uli' -kokoi: kanculii' -ra hi tomi, topesingara' paja' toe-imi to jadi' monoa' hi poncilo-na Alata'ala, bela to Parisi toei. Apa' hawe'ea to mpomolangko nono-ra, Pue' Ala mpodingkihi-ra. Pai' hawe'ea to mpakadingki' nono-ra, Pue' Ala mpomolangko-ra."

¹⁴Jeg sier eder: Denne gikk rettferdiggjort ned til sitt hus fremfor den andre; for hver den sig selv ophøier, skal fornedres, og den sig selv fornedrer, skal ophøies.

¹⁵Hangkani, ria tauna to mpokeni ana'lei-ra hi Yesus bona najama pai' nagane' -ra. Mpohilo toe we'i, moroe-ramo ana'guru-na, mpokaroe-ra to mpokeni ana' -ra toe.

¹⁵De bar også sine små barn til ham, forat han skulde røre ved dem; men da disiplene så det, truet de dem.

¹⁶Aga Yesus mpokio' ana' toera pai' na'uli' mpo'uli' -raka ana'guru-na: "Pelele' moto-ra ana' tetura tumai hi Aku', neo' -ra nitagi. Apa' tauna to hewa toe-ramo to jadi' ntodea-na Alata'ala hi rala Kamagaua' -na.

¹⁶Men Jesus kalte dem til sig og sa: La de små barn komme til mig, og hindre dem ikke! for Guds rike hører sådanne til.

¹⁷Mpu'u ku'uli' -kokoi: Ane uma-koi mengkoru hi Alata'ala hewa ana', uma-koi mpai' jadi' ntodea-na hi rala Kamagaua' -na."

¹⁷Sannelig sier jeg eder: Den som ikke tar imot Guds rike som et lite barn, han skal ingenlunde komme inn i det.

¹⁸Hangkani, hadua pangkeni to Yahudi mpekune' Yesus, na'uli': "Guru to lompe', napa to kana kubabehi bona mporata-a-kuwo katuwua' to lompe' duu' kahae-hae-nae?"

¹⁸Og en rådsherre spurte ham: Gode mester! hvad skal jeg gjøre for å arve evig liv?

¹⁹Na'uli' Yesus: "Napa pai' nu'uli' tauna to lompe' -a? Uma ria ntani' -na to lompe', hadua Alata'ala-wadi.

¹⁹Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du mig god? Ingen er god uten én, det er Gud.

²⁰Nu'inca moto parenta to te'uki' hi rala Atura Pue': `Neo' mobualo', neo' mepatehi, neo' manako, neo' mosabi' boa', pai' kana tabila' tina pai' tuama-ta.'"

²⁰Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd, hedre din far og din mor.

²¹Na'uli' tau toei: "Hawe'ea parenta tetu lau, kutuku' omea-mi ngkai kakedia' -ku."

²¹Men han sa: Alt dette har jeg holdt fra min ungdom av.

²²Mpo'epe toe, na'uli' -mi Yesus: "Hanyala-pi to kana nubabehi. Pobalu' -mi hawe'ea rewa-nu pai' doi oli-na bagi-raka tokabu. Ane nubabehi hewa toe, bohe mpai' rasi' to nurata hi rala suruga. Oti toe, pai' tumai-moko mpotuku' -a."

²²Da Jesus hørte det, sa han til ham: Ett fattes dig ennu: selg alt det du har, og del det ut til fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

²³Kana'epe-na lolita tohe'e, peda' -mi nono-na, apa' mo'ua' lia-i.

²³Men da han hørte det, blev han meget bedrøvet; for han var meget rik.

²⁴Nahilo-mi Yesus kapeda' nono-na. Toe pai' na'uli': "Mokoro rahi tauna to wori' rewa-ra mengkoru hi Alata'ala bona Hi'a jadi' Magau' -ra.

²⁴Og da Jesus så det, sa han: Hvor vanskelig det er for de rike å komme inn i Guds rike!

²⁵Mojoli-pi hama'a unta ntara hi wulou' jaru ngkai tauna to mo'ua' mengkoru hi Alata'ala bona Hi'a jadi' Magau' -ra."

²⁵For det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

²⁶Konce-ramo tauna to mpo'epe lolita Yesus tohe'e, ra'uli': "Ane wae-di, hema lau-damo to ma'ala mporata katuwua' to lompe' duu' kahae-hae-nae?"

²⁶Da sa de som hørte det: Hvem kan da bli frelst?

²⁷Na'uli' Yesus: "Ane hante pakulea' manusia' -le, uma ami' hema. Aga nakule' moto Alata'ala mpobabehi to meliu ngkai pakulea' manusia'."

²⁷Men han sa: Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.

²⁸Ngkai ree, na'uli' Petrus: "Hiaa' kai', kipalahii-mi-kaina rewa-kai, pai' kituku' -ko."

²⁸Og Peter sa: Se, vi har forlatt alt vårt og fulgt dig.

²⁹Na'uli' Yesus mpo'uli' -raka ana'guru-na: "Mpu'u ku'uli' -kokoi: hema-hema to mpalahii tomi-na, tobine-na, ompi' -na, totu'a-na ba ana' -na apa' mpotuku' hawa' Alata'ala Magau' -na,

²⁹Da sa han til dem: Sannelig sier jeg eder: Det er ingen som har forlatt hus eller hustru eller brødre eller foreldre eller barn for Guds rikes skyld

³⁰tauna toe-mi to mporata wori' ngkani hiwili-na hi dunia' toi. Pai' hi eo mpeno mporata wo'o-i katuwua' to lompe' duu' kahae-hae-na."

³⁰uten at han skal få mangefold igjen her i tiden, og i den kommende verden evig liv.

³¹Yesus mpokio' ana'guru-na to hampulu' rodua mopahantani' pai' na'uli' -raka: "Epe-koi! Hilou-tamo tohe'i-e mpotoa' Yerusalem. Hi ria mpai' hawe'ea to ra'uki' nabi-nabi owi to mpolowa Ana' Manusia' kana madupa' hi Aku'.

³¹Men han tok de tolv til sig og sa til dem: Se, vi går op til Jerusalem, og alt det som er skrevet av profetene om Menneskesønnen, skal fullbyrdes.

³²Ratonu-a mpai' hi tauna to bela-ra to Yahudi. Rapopo'ore' -a, raruge', ra'uelikui,

³²For han skal overgis til hedningene og bli spottet og hånet og spyttet på,

³³raweba', pai' -a rapatehi. Aga hi eo katolu-na, tuwu' nculii' moto-a."

³³og de skal hudstryke ham og slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå.

³⁴Aga hawe'ea to na'uli' toe, bate uma rapaha ana'guru-na. Apa' batua-na tewunii' -raka, uma ra'incai kahompoa lolita-na.

³⁴Og de forstod ikke noget av dette, og dette ord var skjult for dem, og de skjønte ikke det han sa.

³⁵Mohu' -mi Yesus hi ngata Yerikho, ria hadua tauna to wero mohura hi wiwi' ohea karapi' -rapi'.

³⁵Og det skjedde da han kom nær til Jeriko, at en blind mann satt ved veien og tigget.

³⁶Kampo'epe-na wori' tauna liu, napekune': "Napa-die?"

³⁶Da han hørte folk gå forbi, spurte han hvad dette var.

³⁷Ra'uli' -ki: "Yesus to Nazaret-le liu oe-e lou!"

³⁷De fortalte ham da at Jesus fra Nasaret gikk forbi.

³⁸Mpo'epe toe we'i, pekio' -nami towero toei, na'uli': "Yesus, muli Magau' Daud! Poka'ahi' -a-kuwo!"

³⁸Og han ropte: Jesus, du Davids sønn! miskunn dig over mig!

³⁹Tauna to momako' ri'ulu ngkai Yesus mpokaroe-i, ra'uli': "Ngkalino-ko!" Aga hangkedi' kanapesukui-na mekio', na'uli': "Muli Magau' Daud, poka'ahi' -a-kuwo!"

³⁹Og de som gikk foran, truet ham at han skulde tie. Men han ropte enda meget mere: Du Davids sønn! miskunn dig over mig!

⁴⁰Ngkai ree, mentoda' -imi Yesus pai' na'uli': "Keni tumai towero toei mai!" Rakeni mpu'u-miki. Karata-na hi ree, Yesus mpekune' -i, na'uli': "Napa to nupokono kubabehi-koko?"

⁴⁰Da stod Jesus stille, og bød at han skulde føres til ham; og da han kom frem, spurte han ham:

⁴¹Natompoi' towero toei: "Pue', bona pehilo-a-kuwo!"

⁴¹Hvad vil du jeg skal gjøre for dig? Han sa: Herre! at jeg må bli seende!

⁴²Na'uli' Yesus: "Ane wae, pehilo-moko! Kupaka'uri' -ko sabana pepangala' -nu hi Aku'."

⁴²Og Jesus sa til ham: Bli seende! din tro har frelst dig.

⁴³Ncaliu pehilo mpu'u-imi. Ngkai ree, ntora mpotuku' Yesus-imi, pai' mpo'uli' wori' tarima kasi hi Alata'ala. Hawe'ea tauna to mpohilo kajadia' toe, mpo'une' Alata'ala-ramo.

⁴³Og straks fikk han sitt syn igjen, og fulgte ham og lovet Gud; og alt folket som så det, priste Gud.