¹Nto'u karata-na Yesus hi ngata Yerikho, momako' ncuu-i ntara rala ngata toe.

¹Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen.

²Hi ngata toe, ria hadua topo'ua' to mpokapalai' topesingara' paja', hanga' -na Zakheus.

²Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann.

³Doko' -i-hawo mpohilo beiwa lence-na Yesus. Aga uma-i bisa mpohilo apa' wori' rahi tauna, bo hi'a he'e tauna to dingki'.

³Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst.

⁴Jadi', pokeno-nami mpori'uluhi ntodea, pai' -i ngkahe' kaju ara bona ma'ala-i-hawo mpopanto' Yesus ane liu-ipi hi ree.

⁴Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi.

⁵Kaliu-na Yesus hi ree, pengoa' -nami pai' na'uli': "Zakheus, pesahui mana'u! Apa' eo toe lau, kana mehani-a hi tomi-nu."

⁵Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus.

⁶Napesahui mpu'u-mi-hawo Zakheus mana'u, pai' goe' -i mpotarima Yesus hi tomi-na.

⁶Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede.

⁷Kapehilo-ra ntodea hilou-i Yesus hi tomi Zakheus, ngkunuti-ramo, ra'uli': "Ii, napa-di pai' mencua' hi tomi topojeko' -i-hanae!"

⁷Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann!

⁸Bula-na Pue' Yesus hi tomi Zakheus, mokore-imi Zakheus mpo'uli' -ki: "Pue', bagi ntongo' ngkai rewa-ku kuwai' -raka tokabu, pai' hema-hema to kubagiu, kupoponculi' opo' ngkani ngkai to kubagiu-raka."

⁸Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen.

⁹Na'uli' Yesus: "Hi eo toe lau, tauna hi tomi toi tebahaka ngkai huku' jeko' -ra, apa' Zakheus toii, muli Abraham wo'o-i-hawo.

⁹Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn;

¹⁰Apa' toe-mile pai' tumai-ae, Aku' Ana' Manusia'. Tumai-a mpopali' tauna to molaa ngkai Alata'ala, pai' mpohore-ra ngkai huku' jeko' -ra."

¹⁰for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt.

¹¹Neo' rata-imi Yesus hi Yerusalem, toe pai' wori' tauna mpo'uli' neo' rata mpu'u-mi tempo-na Alata'ala jadi' Magau' hi dunia'. Jadi', bula ntodea mpe'epei lolita-na, na'umpui' wo'o-mi lolita-na hante hanyala lolita rapa'.

¹¹Mens de hørte på dette, la han også en lignelse til, fordi han var nær ved Jerusalem, og de tenkte at Guds rike straks skulde komme til syne.

¹²Na'uli': "Ria hadua maradika mopatuju hilou hi ngata to molaa, lou ralanti' jadi' magau' pai' nculii'.

¹²Han sa da: En mann av høi byrd drog til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake igjen.

¹³Jadi', kako'ia-na me'ongko', mpokio' -i hampulu' pahawaa' -na pai' nawai' -ra hore-hore hampepa' doi bulawa. Na'uli' maradika toei: `Mobabalu' -koi hante doi to kuwai' -kokoi tetu lingku' -ku hilou.'

¹³Han kalte da ti av sine tjenere for sig, og gav dem ti pund og sa: Kjøpslå med dem til jeg kommer igjen.

¹⁴Aga hi ngata maradika toe, ria wo'o-rawo tauna to mpokahuku' -i. Pe'ongko' -na maradika tohe'e, rapahawa' suro hilou mpotuku' -i pai' mpo'uli': `Oja' -ka-kaina maradika tetu jadi' magau' -kai!'

¹⁴Men hans landsmenn hatet ham, og skikket sendemenn avsted efter ham og lot si: Vi vil ikke at denne mann skal være konge over oss.

¹⁵"Aga ra'ongko' moto-i jadi' magau', pai' nculii' -imi hilou hi ngata-na. Karata-na hi ngata, nakio' -ramo pahawaa' -na mpohirua' -ki, napongincai kahangkuja-nami rasi' to rarata.

¹⁵Og det skjedde da han hadde fått kongemakten og kom tilbake, da bød han at de tjenere han hadde gitt pengene, skulde kalles for ham, forat han kunde få vite hvad hver av dem hadde vunnet.

¹⁶To lomo' -na rata pai' na'uli': `Magau', doi bulawa to hampepa' to nuwai' -ka, ria-mi ana' -na hampulu'.'

¹⁶Da kom den første frem og sa: Herre! ditt pund har kastet av sig ti pund.

¹⁷"Na'uli' magau' toei: `Lompe' -mi, iko pahawaa' to lompe'. Wae-pi, apa' monoa' -ko hi to hangkedi', ku'ongko' -moko jadi' topohawa' to mpohawai' hampulu' ngata.'

¹⁷Og han sa til ham: Vel, du gode tjener! fordi du har vært tro i det små, skal du råde over ti byer.

¹⁸"Pahawaa' karodua-na rata wo'o pai' mpo'uli': `Magau', doi bulawa to hampepa' to nuwai' -ka, jadi' lima mpepa' -mi.'

¹⁸Og den annen kom og sa: Herre! ditt pund har gitt fem pund.

¹⁹"Na'uli' wo'o-mi magau' hi karodua-na tohe'ei: `Iko wo'o ku'ongko' jadi' topohawa' hi lima ngata.'

¹⁹Også til denne sa han: Vær du herre over fem byer!

²⁰"Ngkai ree, rata wo'o-imi-hawo pahawaa' kahadua-na. Na'uli': `Oi-mi doi-nu Magau'. Kutimamahi lompe', kuputu' hante lenco.

²⁰Og en annen kom og sa: Herre! se her er ditt pund, som jeg har hatt liggende i et tørklæ;

²¹Me'eka' -a hi Magau', apa' ku'inca kasoa-nu. Nupepae to bela-kowo hinu'a-nu, nu'ala' to uma nukarokoi.'

²¹for jeg fryktet for dig, fordi du er en streng mann; du tar op det du ikke la ned, og høster det du ikke sådde.

²²"Na'uli' magau' mpo'uli' -ki: `Iko pahawaa' to dada'a! Ane nu'inca kasoa-ku, ane nu'inca kampepae-ku to bela hinu'a-ku, pai' kampo'ala' -ku to uma kukarokoi,

²²Han sier til ham: Efter din egen munn dømmer jeg dig, du dårlige tjener! Du visste at jeg er en streng mann, som tar op det jeg ikke la ned, og høster det jeg ikke sådde;

²³napa pai' doi-ku uma nupopesua' hi bank, bona ane rata-apa, ku'ala' hante ana' -na!'

²³hvorfor satte du da ikke mine penger ut hos pengevekslerne? Så hadde jeg, når jeg kom, fått dem tilbake med renter.

²⁴Oti toe, na'uli' wo'o-mi hi tauna to mokore hi ncori-na: `Ala' doi to hi tauna tetui, pai' wai' -ki to ria-ki hampulu'.'

²⁴Og han sa til dem som stod ved hans side: Ta pundet fra ham og gi det til ham som har de ti pund!

²⁵"Ingu' -ramo to napahawa' toera, ra'uli': `Napa pai' hewa tetu, Magau'? Apa' ria-miki-hana hampulu' mpepa'!'

²⁵- De sa til ham: Herre! han har jo ti pund! -

²⁶"Na'uli' magau': `Mpu'u ku'uli' -kokoi: Tauna to ma'ala rasarumaka hante anu to rawai' -ki, rawai' tena-i-pidi. Tapi' tauna to uma rasarumaka, anu hangkedi' to ria hi hi'a, ra'alai' lau-i.

²⁶Jeg sier eder at hver den som har, ham skal gis; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

²⁷Pai' wae lau, keni-ramo tumai bali' -ku to mpoka'oja' -a jadi' magau' -ra. Patehi-ramo hi rehe'i bona kuhilo!'"

²⁷Men disse mine fiender som ikke vilde at jeg skulde være konge over dem, før dem hit og hugg dem ned for mine øine!

²⁸Ka'oti-na Yesus mpo'uli' hawe'ea toe, pomako' -nami meri'ulu ngkai doo-na hilou hi Yerusalem.

²⁸Og da han hadde sagt dette, drog han videre foran dem på sin vandring op til Jerusalem.

²⁹Mohu' -ramo hi ngata Betfage pai' Betania hi bulu' Zaitun, nahubui rodua ana'guru-na mako' meri'ulu.

²⁹Og det skjedde da han kom nær til Betfage og Betania, til det berg som kalles Oljeberget, da sendte han to av sine disipler avsted og sa:

³⁰Na'uli' -raka: "Hilou-mokoi hi ngata to tanyanyohi toe mai. Ane mesua' -pokoi hi rala ngata, nihilo mpai' hama'a ana' keledai to tehoo'. Keledai toe ko'ia hangkania rahawi'. Bongka koloro-na pai' keni-i tumai.

³⁰Gå bort til den by som ligger rett for oss! Når I kommer inn i den, skal I finne en fole bundet, som intet menneske har sittet på; løs den og før den hit!

³¹Ane ria tauna mpekune' -koi napa pai' nibongka-i, uli': `Apa' Pue' mparaluu-i.'"

³¹Og dersom nogen spør eder: Hvorfor løser I den? da skal I si så: Herren har bruk for den.

³²Hilou mpu'u-ramo ana'guru-na to rodua tohe'era, pai' rarata bate hewa to na'uli' -raka Yesus.

³²Så gikk de utsendte avsted, og de fant det så som han hadde sagt dem.

³³Bula-ra mpobongka keledai toe, mepekune' -mi pue' -na: "Napa pai' nibongka keledai tetu-e?"

³³Og da de løste folen, sa dens eiermenn til dem: Hvorfor løser I folen?

³⁴Ratompoi': "Apa' Pue' mparaluu-i."

³⁴De sa: Herren har bruk for den.

³⁵Karakeni-nami hilou hi Yesus, ralampii hante baju-ra, pai' rapopehawi' -i Yesus.

³⁵Og de førte den til Jesus, og de la sine klær på folen og lot Jesus sette sig på den.

³⁶Kaliu-na Yesus mpohawi' keledai tohe'e, tauna mpokodo baju-ra hi mata ohea, tanda pebila' -ra.

³⁶Da han nu drog frem, bredte de sine klær under ham på veien.

³⁷Mohu' -mi hi ngata Yerusalem, hi pana'ua-na hi bulu' Zaitun, hawe'ea topetuku' -na to wori' toe ntepu'u mpo'une' Alata'ala. Mogora-ra-damo nakeni kagoe' nono-ra sabana hawe'ea anu mekoncehi to rahilo.

³⁷Men da han allerede var nær ved nedgangen fra Oljeberget, begynte hele disippel-flokken glad å love Gud med høi røst for alle de kraftige gjerninger de hadde sett, og sa:

³⁸Ra'uli' hi rala pe'une' -ra: Pue' Ala mpogane' Magau' to tumai mpokeni hanga' -na!" Une' -imi Pue' Ala to hi suruga, apa' nawai' -tamo kalompea'."

³⁸Velsignet være kongen som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen, og ære i det høieste!

³⁹Ngkai ree, ba hangkuja dua to Parisi to hi olo' tauna to wori' mpo'uli' -ki Yesus: "Guru, tagi-ramo ana'guru-nu bona neo' -ra mpo'uli' hewa tetu!"

³⁹Og nogen av fariseerne blandt mengden sa til ham: Mester! irettesett dine disipler!

⁴⁰Na'uli' Yesus: "Uma-e'! Apa' ane mengkalino-ra ana'guru-ku, watu toe lau-ramo mpai' to mogora mpo'une' -a."

⁴⁰Men han svarte og sa til dem: Jeg sier eder: Om disse tier, skal stenene rope.

⁴¹Kamoo-mohua' -imi Yesus hi Yerusalem, duu' -na mpohilo-i ngata toe. Kageo' -nami mpokageoi' ngata toe.

⁴¹Og da han kom nær og så byen, gråt han over den og sa:

⁴²Na'uli': "Mpe'ahii' -koi to Yerusalem! Uma mowo kalompe' -na ane ke ni'inca napa to ngkeni-kokoi kalompea' tuwu' hi eo toe lau. Aga hawe'ea toe teleru ngkai mata-ni.

⁴²Visste også du, om enn først på denne din dag, hvad som tjener til din fred! Men nu er det skjult for dine øine.

⁴³Rata mpai' tempo-na, bali' -ni mpanga'ei ngata-ni, ratipuhi ntololikia hante wala, duu' -na uma-pi ria ohea metibo'.

⁴³For de dager skal komme over dig da dine fiender skal kaste en voll op om dig og kringsette dig og trenge dig fra alle sider,

⁴⁴Raropuhi mpai' ngata-ni hante hawe'ea ihi' -na, duu' -na uma-pi ria watu to bate pomeduncu-na. Apa' uma-koina nisaile' karata-na Pue' Ala doko' mpotulungi-koi."

⁴⁴og slå dig til jorden og dine barn i dig, og ikke levne sten på sten i dig, fordi du ikke kjente din besøkelses tid.

⁴⁵Oti toe, Yesus mesua' hi berewe Tomi Alata'ala pai' -i mpopalai tauna to mobabalu' hi ree.

⁴⁵Og han gikk inn i templet og begynte å drive ut dem som drev handel der,

⁴⁶Na'uli' -raka: "Hi rala Buku Tomoroli', Alata'ala mpo'uli' hewa toi: `Tomi-ku, tomi posampayaa.' Hiaa' koi' -koina, niponcawa tomi toperampaki-di!"

⁴⁶og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal være et bedehus. Men I har gjort det til en røverhule.

⁴⁷Butu eo-na Yesus metudui' hi Tomi Alata'ala. Imam pangkeni hante guru agama pai' pangkeni to Yahudi ntani' -na mpali' akala-ra doko' mpatehi-i,

⁴⁷Og han lærte daglig i templet. Men yppersteprestene og de skriftlærde og de første blandt folket søkte å få ryddet ham av veien.

⁴⁸aga uma ria ohea-ra mpobabehi anu hi nono-ra, apa' lutu-ramo ntodea mpe'epei lolita-na.

⁴⁸Og de fant ikke ut hvad de skulde gjøre; for hele folket hang ved ham og hørte på ham.