¹Mohu' -mi eo bohe to Yahudi to rahanga' Posusa' Roti to Uma Raragii, to rahanga' wo'o Eo Paskah.

¹Men de usyrede brøds høitid, som kalles påske, var nær;

²Nto'u toe, imam pangkeni pai' guru agama mpali' ohea-ra ke mpatehi bongo Yesus, apa' me'eka' -ra mpoka'eka' ntodea.

²og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å få ryddet ham av veien; for de fryktet for folket.

³Ngkai ree, Magau' Anudaa' mesua' hi rala nono Yudas, to rahanga' wo'o Iskariot, hadua ngkai ana'guru-na Yesus to hampulu' rodua.

³Men Satan fór inn i Judas med tilnavnet Iskariot, som var en av de tolv,

⁴Toe pai' hilou-imi mpololitai imam pangkeni hante kapala' polisi Tomi Alata'ala, ba beiwa akala-na mpobalu' Yesus hi hira'.

⁴og han gikk bort og talte med yppersteprestene og høvedsmennene om hvorledes han skulde forråde ham til dem.

⁵Goe' -ramo mpo'epe lolita Yudas toe, ra'uli' -ki: "Ane nutonu Yesus hi kai', kiwai' -ko doi."

⁵Og de blev glade, og lovte å gi ham penger,

⁶Na'io' -mi Yudas, pai' ngkai ree napali' loga to lompe' mpobalu' Yesus hi bali' -na hante uma ra'incai ntodea.

⁶og han gav sitt tilsagn og søkte leilighet til å forråde ham til dem uten opstyr.

⁷Rata-mi tempo-na Posusa' Roti to Uma Raragii. Pai' eo to lomo' -na hi rala posusa' tohe'e, eo posumalea' bima to rakoni' hi Eo Paskah.

⁷Så kom de usyrede brøds dag, da påskelammet skulde slaktes.

⁸Yesus mpohubui Petrus pai' Yohanes, na'uli' -raka: "Hilou-mokoi mporodo-taka pongkoni' Paskah-ta."

⁸Og han sendte Peter og Johannes avsted og sa: Gå bort og gjør i stand påskelammet for oss, så vi kan ete det!

⁹Rapekune' -i: "Hiapa Pue' nupokono kipomporodoi-e?"

⁹De sa til ham: Hvor vil du vi skal gjøre det i stand?

¹⁰Na'uli' -raka: "Ane mesua' -koi mpai' hi rala ngata, hirua' -koi hante hadua tomane to ngkeni pontomua' oti ntomu'. Tuku' -i rata hi tomi pesuaa' -na.

¹⁰Han sa til dem: Se, når I kommer inn i byen, skal det møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham til det hus hvor han går inn,

¹¹Rata hi tomi pesuaa' -na, uli' -ki pue' tomi hewa toi: `Na'uli' Guru: Hiapa-kuwo pobabehia-ku Posusa' Paskah hante ana'guru-ku?'

¹¹og si til husbonden: Mesteren sier til dig: Hvor er det herberge der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?

¹²Pue' tomi toei mpai' mpotudo' -kokoi hameha' kamar to bohe hi lolo-na. Kamar toe teporodo ami' -mi, hono' -mi rewa-na. Hi retu-mi mpai' niporodo pongkoni' Paskah-ta."

¹²Så skal han vise eder en stor sal med benker og hynder; der skal I gjøre det i stand.

¹³Hilou mpu'u-ramo Petrus pai' Yohanes, pai' rarata mpu'u-mi hewa to na'uli' -raka Yesus, pai' -ra mporodo-mi pongkoni' Paskah.

¹³De gikk da avsted, og fant det så som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.

¹⁴Karata-na mpu'u-mi tempo ngkoni' pongkoni' Paskah tohe'e, mohura-imi Yesus hante suro-na hi tomi toe.

¹⁴Og da timen kom, satte han sig til bords, og apostlene med ham.

¹⁵Na'uli' -raka: "Doko' lia-a ngkoni' dohe-ni hi Eo Paskah toi, kako'ia-ku mporata kaparia.

¹⁵Og han sa til dem: Jeg har hjertelig lengtet efter å ete dette påskelam med eder før jeg lider;

¹⁶Apa' bona ni'inca: uma-apa ngkoni' pongkoni' Paskah to hewa toi, duu' -na madupa' mpu'u-mi batua-na posusa' toi nto'u Alata'ala jadi' Magau' hi dunia'."

¹⁶for jeg sier eder: Jeg skal aldri mere ete det før det er blitt fullkommet i Guds rike.

¹⁷Oti toe, Yesus mpo'ala' sangkiri' to ihia' anggur, na'uli' tarima kasi hi Alata'ala, pai' na'uli' -raka ana'guru-na: "Ala' -mi tohe'i pai' nibagi-bagi.

¹⁷Og han tok en kalk, takket og sa: Ta dette og del det mellem eder!

¹⁸Apa' bona ni'inca: ntepu'u ngkai wae lau, uma-apa nginu anggur duu' -na rata mpu'u-mi tempo-na Alata'ala jadi' Magau' hi dunia'."

¹⁸For jeg sier eder: Fra nu av skal jeg aldri mere drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.

¹⁹Oti toe, na'ala' -mi roti, pai' ka'oti-nai mpo'uli' tarima kasi hi Pue' Ala, napihe-pihe pai' natonu-miraka, na'uli': "Roti to kutonu-kokoi toi, toi-mi woto-ku ((to kutonu mpotolo' -koi. Babehi-mokoi ada toi bona mpokiwoi-a."

¹⁹Og han tok et brød, takket og brøt det, gav dem og sa: Dette er mitt legeme, som gis for eder; gjør dette til minne om mig!

²⁰Wae wo'o, ka'oti-ra ngkoni', na'ala' sangkiri' to ihia' anggur pai' na'uli' -raka: "Ihi' sangkiri' toi mpobatuai pojanci Alata'ala to bo'u, to mpoposidai' Alata'ala pai' manusia'. Pojanci toe, rapadupa' hante raa' -ku, to rabowo mpai' ane mate-a mpotolo' -koi.))

²⁰Likeså kalken, efterat de hadde ett, og sa: Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utgydes for eder.

²¹"Aga hilo pe', tauna to mpobalu' -a mpai', ria-imi hi rehe'i lau, ngkoni' dohe-ku toi-e!

²¹Men se, hans hånd som forråder mig, er med mig over bordet.

²²Aku' Ana' Manusia' bate kana mate hewa to napakatantu Alata'ala. Aga mpe'ahii' tauna to mpobalu' -a tetui!"

²²For Menneskesønnen går vel bort, som bestemt er; men ve det menneske ved hvem han blir forrådt!

²³Kara'epe-na ana'guru-na toe, momepekune' -ramo ba hema-ra mpai' to mpobabehi hewa toe.

²³De begynte da å spørre hverandre om hvem av dem det vel kunde være som skulde gjøre denne gjerning.

²⁴Ngkai ree, momehono' -ramo ana'guru-na Yesus, ba hema-ra to meliu kabohe pangka' -ra.

²⁴Det blev også en trette mellem dem om hvem av dem skulde gjelde for å være størst.

²⁵Toe pai' Yesus mpo'uli' -raka: "Ane hi tauna to uma mpo'incai Alata'ala, uma mowo kasoa-na magau' mpohawai' ntodea. Pai' tauna to bohe pangka' -ra doko' rahanga' `to mpotiroi ntodea.'

²⁵Da sa han til dem: Kongene hersker over sine folk, og de som bruker makt over dem, kalles deres velgjørere.

²⁶Aga koi', neo' hewa tetu! Timali-na lau-di. Hema-koi to meliu kabohe pangka' -na kana mo'ingku hewa to kedi' lia tuwu' -na. Pai' tauna to mehawai' kana mo'ingku hewa hadua pahawaa'.

²⁶Så er det ikke med eder; men den største blandt eder skal være som den yngste, og den øverste som den som tjener.

²⁷Kupekune' -koi ulu: hema to meliu kabohe pangka' -na? To mohura ngkoni' -di, ba to metonui-di? Tantu tauna to mohura. Hiaa' ohe'i-a hi laintongo' -ni hewa tauna to mpotonui-koi.

²⁷For hvem er størst, den som sitter til bords, eller den som tjener? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener iblandt eder.

²⁸"Koi' tohe'i-e lau, ria oa' -koi dohe-ku hi rala hawe'ea kasusaa' -ku.

²⁸Men I er de som har holdt ut hos mig i mine prøvelser,

²⁹Jadi', hewa Tuama-ku mpowai' -a kuasa moparenta, wae wo'o Aku' mpowai' -koi kuasa moparenta.

²⁹og jeg tilsier eder riket, likesom min Fader har tilsagt mig det,

³⁰Toe pai' goe' wo'o-ko-koiwo mpai' ngkoni' pai' nginu dohe-ku hi rala Kamagaua' -ku ane jadi' Magau' -apa mpai'. Pai' mohura moto-koi mpai' hi pohuraa to hampulu' romeha', mpoparentai to Israel to hampulu' rontina."

³⁰så I skal ete og drikke ved mitt bord i mitt rike, og sitte på troner og dømme Israels tolv stammer.

³¹Oti toe, Pue' Yesus mpololitai Simon Petrus, na'uli': "Ee', Simon! Epe: Magau' Anudaa' rawai' loga mposori-koi omea. Hewa pae to ratapi, hewa toe wo'o mpai' kagaga-na pesori to mporumpa' -koi.

³¹Simon! Simon! se, Satan krevde å få eder i sin vold for å sikte eder som hvete;

³²Aga kuposampayai ami' -moko Simon, bona neo' lelu' pepangala' -nu. Jadi', ane monoto nculii' mpai' nono-nu, iko kana mporohoi nono doo-nu."

³²men jeg bad for dig at din tro ikke måtte svikte, og når du engang omvender dig, da styrk dine brødre!

³³Na'uli' Petrus: "Pue', nau' ratarungku' -a mpai' ba paiana rapatehi-a dohe-nu, sadia moto-a mpotuku' -ko!"

³³Men han sa til ham: Herre! med dig er jeg rede til å gå både i fengsel og i død.

³⁴Na'uli' Yesus: "Petrus, bona nu'inca: kako'ia-na turua' manu' bengi toe mpai' lau, mpolia' tolu ngkani-moko mposapu kanu'inca-ku."

³⁴Da sa han: Jeg sier dig, Peter: Hanen skal ikke gale idag før du tre ganger har nektet at du kjenner mig.

³⁵Oti toe Yesus mpololitai-ra, na'uli': "Nto'u kakuhubui-ni wengi hilou ngkeni Kareba Lompe', uma-koi kupiliu mpokeni karepe' doi ba boku ba sapatu'. Ha ria-mokoi nakakurai' ba napa-napa-e?"

³⁵Og han sa til dem: Da jeg sendte eder ut uten pung og skreppe og sko, fattedes eder da noget? De sa: Nei, intet.

³⁶Ratompoi': "Uma-hawo." Na'uli' Yesus: "Aga hewa toe lau, hema-koi to ria doi-ni ba boku-ni kana nikeni. Pai' hema-koi to uma ria piho' -ni, pobalu' baju-ni nipope'oli piho'.

³⁶Han sa da til dem: Men nu skal den som har pung, ta den med, likeså skreppe, og den som ikke har sverd, han selge sin kappe og kjøpe sig et!

³⁷Apa' ria lolita Buku Tomoroli' to mpo'uli': `Magau' Topetolo' mpai' rapohewa tauna to dada'a.' Pai' napa to te'uki' toe kana madupa' hi Aku'. Apa' napa to te'uki' hi rala Buku Tomoroli' to mpolowa-a, neo' madupa' mpu'u-mi wae lau."

³⁷For jeg sier eder at dette som er skrevet, må opfylles på mig, dette ord: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn; for det som er sagt om mig, er til ende.

³⁸Ra'uli' ana'guru-na: "Pue', ohe'i moto piho' romata." Na'uli' Yesus: "Wae-mi."

³⁸Da sa de: Herre! se, her er to sverd. Men han sa til dem: Det er nok.

³⁹Oti toe, malai-imi Yesus ngkai rala ngata, pai' hewa kabiasaa-na hilou-imi hi Bulu' Zaitun, pai' ana'guru-na hilou wo'o dohe-na.

³⁹Og han gikk ut og vandret efter sedvane til Oljeberget; men hans disipler fulgte og med ham.

⁴⁰Karata-ra hi ria, na'uli' mpo'uli' -raka: "Mosampaya-mokoi bona neo' -koi mporata pesori."

⁴⁰Og da han kom til stedet, sa han til dem: Bed at I ikke må komme i fristelse!

⁴¹Oti toe, pai' hilou-i molaa hala' ngkai hira', pai' -i mowilingkudu mosampaya.

⁴¹Og han slet sig fra dem så lang som et stenkast, og falt på kne, bad og sa:

⁴²Na'uli': "Tuama-ku, ane dota-ko, wi'iha-ka-kuwo kaparia to neo' mporumpa' -a tohe'i. Aga bela konoa-ku Aku' to jadi', agina konoa-nu Iko moto." ((

⁴²Fader! om du vil, da la denne kalk gå mig forbi! Dog, skje ikke min vilje, men din!

⁴³Ngkai ree, mehupa' -mi hadua mala'eka ngkai suruga mporohoi-i.

⁴³Og en engel fra himmelen åpenbarte sig for ham og styrket ham.

⁴⁴Hangkedi' kanahuduwukui-na mosampaya, apa' pepa mpu'u na'epe. Ini' -na tudo' hi tana' hewa raa'.))

⁴⁴Og han kom i dødsangst og bad enda heftigere, og hans sved blev som blodsdråper, som falt ned på jorden.

⁴⁵Oti mosampaya, mokore-imi hilou nculii' hi ana'guru-na. Narata-ra bula-ra leta', nakeni kasusa' nono-ra.

⁴⁵Så stod han op fra bønnen og kom til sine disipler og fant dem sovende av bedrøvelse,

⁴⁶Na'uli' -raka: "Napa-di pai' leta' -koie! Memata-mokoi pai' mosampaya bona neo' -koi mporata pesori."

⁴⁶og han sa til dem: Hvorfor sover I? Stå op og bed at I ikke må komme i fristelse!

⁴⁷Bula-na Yesus mololita-pidi, muu-mule' rata-mi tauna hampodooa. Yudas, hadua ngkai ana'guru-na to hampulu' rodua, hi'a-mi to mpakeni-ra. Karata-ra hi ree, hilou-imi Yudas mpomohui' Yesus, doko' natabe-i hante me'eki ntuku' ada-ra to Yahudi.

⁴⁷Mens han ennu talte, se, da kom en flokk, og han som hette Judas, en av de tolv, gikk foran dem og trådte nær til Jesus for å kysse ham.

⁴⁸Aga Yesus mpo'uli' -ki: "Ee' Yudas, ha hante petabe-nu tetu-tanoe nupobalu' -a, Aku' Ana' Manusia' -e!"

⁴⁸Men Jesus sa til ham: Judas! forråder du Menneskesønnen med et kyss?

⁴⁹Karahilo-na ana'guru-na napa to neo' jadi', ra'uli': "Pue', ki'ewa-ramo hante piho'!"

⁴⁹Da nu de som var om ham, så hvad som vilde skje, sa de: Herre! skal vi slå til med sverd?

⁵⁰Ngkai ree, hadua ngkai ana'guru-na mpotime batua Imam Bohe, bela mpoholu tilinga ka'ana-na.

⁵⁰Og en av dem slo til yppersteprestens tjener og hugg det høire øre av ham.

⁵¹Na'uli' Yesus: "Neo' -pi!" Pai' najama tilinga-na napaka'uri' -ki.

⁵¹Men Jesus svarte og sa: La dem bare gå så vidt! Og han rørte ved hans øre og lægte ham.

⁵²Oti toe, Yesus mpololitai-ra imam pangkeni pai' polisi Tomi Alata'ala hante pangkeni to Yahudi to tumai mpohoko' -i. Na'uli' -raka: "Ha toperampaki-a toi-e, pai' mingki' tumai-koi ntali piho' pai' sumampu-e!

⁵²Og Jesus sa til yppersteprestene og høvedsmennene over tempel-vakten og de eldste som var kommet imot ham: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker;

⁵³Butu eo-na ria lalau-a dohe-ni hi Tomi Alata'ala, tapi' uma-koi hema to dungku pale-ni hi Aku' nto'u toe. Tempo mobengi-damo pai' lako' daho' -koi mpohoko' -a. Toi-mi tempo-ni koi', pai' tempo-na magau' kabengia!"

⁵³da jeg daglig var hos eder i templet, rakte I ikke eders hender ut mot mig. Men dette er eders time og mørkets makt.

⁵⁴Ngkai ree, rahoko' mpu'u-imi, pai' -i rakeni hilou hi tomi Imam Bohe. Petrus metuku' ngkawao-wadi.

⁵⁴Da de nu hadde grepet ham, drog de avsted med ham og førte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte langt bakefter.

⁵⁵Hi laintongo' berewe, rapobaa apu raponerui, pai' Petrus hilou wo'o-hawo mohura dohe-ra mpotololiki apu.

⁵⁵De hadde tendt en ild midt i gårdsrummet og satt der sammen, og Peter satt midt iblandt dem.

⁵⁶Hadua tobine topobago hi tomi Imam Bohe mpohilo Petrus bula-na moneru. Napelence pai' na'uli': "Tau tetui, hadua doo-na Yesus!"

⁵⁶Men en tjenestepike fikk se ham sitte mot lyset, og stirret på ham og sa: Også denne var med ham.

⁵⁷Nasapu Petrus, na'uli': "Uma-kuna ku'incai-i!"

⁵⁷Men han fornektet ham og sa: Jeg kjenner ham ikke, kvinne!

⁵⁸Uma mahae ngkai ree, kahadua-na mpohilo Petrus pai' na'uli' -ki: "Iko wo'o-mi hadua doo-ra ngone!" Na'uli' wo'o Petrus: "Uma! Bela aku'."

⁵⁸Litt efter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Menneske! jeg er ikke det.

⁵⁹Ba ria hajaa ngkai ree, hadua wo'o-mi mpo'uli': "Bate hi'a mpu'u-di doo-nae, apa' to Galilea wo'o-i-hawo!"

⁵⁹Og omkring én time efter stadfestet en annen det og sa: Sannelig, også denne var med ham; han er jo en galileer.

⁶⁰Na'uli' Petrus: "Napa to nu'uli' tetu, uma-kuna ku'incai!" Bula-na Petrus mololita-pidi, turua' -mi manu',

⁶⁰Men Peter sa: Menneske! jeg forstår ikke hvad det er du mener! Og straks, mens han ennu talte, gol hanen.

⁶¹pai' Pue' me'ili' mponaa-i. Ngkai ree, nakiwoi-mi lolita-na Pue' to mpo'uli' -ki: "Kako'ia-na turua' manu' bengi mpai', mpolia' tolu ngkani-moko mposapu kanu'inca-ku."

⁶¹Og Herren vendte sig og så på Peter; og Peter kom Herrens ord i hu, hvorledes han hadde sagt til ham: Før hanen galer idag, skal du fornekte mig tre ganger.

⁶²Palai-nami Petrus hilou hi mali-na, pai' -i geo' ngkai kapeda' nono-na.

⁶²Og han gikk ut og gråt bitterlig.

⁶³Tauna to mpodongo Yesus mpopo'ore' -i pai' mpohopo' -i.

⁶³Og mennene som holdt Jesus, spottet ham og slo ham,

⁶⁴Raputu' lio-na bona neo' -i pehilo, pai' -i rapekune': "Ee nabi! Pe'uli' pe' ba hema to mpohopo' -koe!"

⁶⁴og de kastet et klæde over ham og spurte ham og sa: Spå nu: Hvem var det som slo dig?

⁶⁵Wori' wo'o-pidi lolita peruge' -ra mporuge' -i.

⁶⁵Og mange andre spottord talte de til ham.

⁶⁶Kamobaja-na, hawe'ea imam pangkeni pai' guru agama hante pangkeni to Yahudi ntani' -na moromu, pai' Yesus rakeni hi nyanyoa-ra.

⁶⁶Da det nu blev dag, samledes folkets eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og de førte ham frem i sitt rådsmøte

⁶⁷Ra'uli' topohura toera mpo'uli' -ki Yesus: "Uli' -kakai hi rehe'i, ha Iko mpu'u-mi Magau' Topetolo' -e?" Na'uli' Yesus: "Nau' ku'uli' -kokoi, bate uma-le nipangalai' -e.

⁶⁷og sa: Er du Messias, da si oss det! Men han sa til dem: Om jeg sier eder det, tror I det ikke;

⁶⁸Pai' ane Aku' mepekune' hi koi', bate uma-le nitompoi' -ae.

⁶⁸og om jeg spør, svarer I ikke.

⁶⁹Aga ngkai wae-e lau, Aku' Ana' Manusia' mohura pai' moparenta hi mali ngka'ana Alata'ala to Mobaraka'."

⁶⁹Men fra nu av skal Menneskesønnen sitte ved Guds krafts høire hånd.

⁷⁰Ra'uli' wo'o-mi topohura toera: "Ane wae-di, Ana' Alata'ala mpu'u-ko?" Na'uli' Yesus: "Wae mpu'u-di, hewa to ni'uli' tetu-e."

⁷⁰Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: I sier det; jeg er det.

⁷¹Ngkai ree, ra'uli' -mi: "Uma-pi mingki' ria sabi'! Ta'epe moto-mi ngkai wiwi-na kasalaa' -na!"

⁷¹Da sa de: Hvad skal vi mere med vidnesbyrd? Vi har jo selv hørt det av hans munn.