¹Hi rala Tomi Alata'ala, Yesus mpohilo topo'ua' mpopuna' doi hi rala peti' pompunaa' doi pepue'.

¹Og da han så op, fikk han se de rike legge sine gaver i tempelkisten.

²Mpohilo wo'o-i hadua tobalu to mpe'ahii' tuwu' -na mpopuna' rompepa' doi ngkala.

²Og han så en fattig enke legge to skjerver i den.

³Na'uli' Yesus: "Mpu'u ku'uli' -kokoi: tobalu to mpe'ahii' tuwu' -na tohe'e mai, meliu pewai' -na ngkai pewai' hawe'ea tauna toera lau.

³Da sa han: Sannelig sier jeg eder: Denne fattige enke har lagt mere enn alle.

⁴Apa' hira' mewai' ngkai labi ka'uaa' -ra. Tapi' tobine toei, nau' hewa apa-mi kampe'ahii' -na, napewai' omea-mi-hana to ria hi hi'a, to naparaluu-hawo hi katuwu' -na."

⁴For alle disse la sine gaver av sin overflod; men hun la av sin fattigdom alt det hun hadde å leve av.

⁵Nto'u toe, ria tauna mpo'uli' -ki Yesus: "Lompe' lia Tomi Alata'ala toi, apa' rawangu hante watu to ncola pai' rarampai hante rewa to rapopepue' hi Pue' Ala." Toe pai' na'uli' Yesus:

⁵Og da nogen sa om templet at det var prydet med fagre stener og tempelgaver, sa han:

⁶"Rata mpai' tempo-na hawe'ea to nihilo toe lau ragero, uma-pi mpai' ria hamehaa' watu to bate pomeduncu-na."

⁶Dette som I ser - de dager skal komme da det ikke skal levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

⁷Ngkai ree, mepekune' -ra ana'guru-na mpekune' -i: "Guru, nto'uma mpai' kadupa' -na to nu'uli' toe-e we'i? Pai' napa mpai' to jadi' tanda ane neo' madupa' -pi?"

⁷Da spurte de ham og sa: Mester! når skal da dette skje? og hvad skal tegnet være når dette skal skje?

⁸Na'uli' Yesus: "Pelompehi, neo' -koi ma'ala rabagiu. Apa' wori' mpai' tauna to mehupa' to mpo'uli' kahira' -na Magau' Topetolo'. Ria wo'o to mpo'uli' karata-na mpu'u Eo Kiama. Aga neo' nituku' -ra.

⁸Og han sa: Se til at I ikke føres vill! for mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig, og: Tiden er nær. Gå ikke efter dem!

⁹Neo' wo'o-koi me'eka' mpo'epe kareba to mpo'uli' wori' tauna manga'e pai' mpo'ewa topoparenta. Apa' hawe'ea tohe'e kana jadi' mperi'ulu. Tapi' ko'ia-hawo rata mpu'u-mi kahudua dunia'."

⁹Og når I får høre om krig og oprør, da la eder ikke skremme! for dette må først skje, men enden kommer ikke med det samme.

¹⁰Ngkai ree, Yesus mpokaliliu lolita-na, na'uli': "Hi eo toe mpai', wori' ngata mosipanga'ei, magau' hadua mpo'ewa magau' kahadua-na.

¹⁰Da sa han til dem: Folk skal reise sig mot folk og rike mot rike,

¹¹Ria mpai' linu bohe, pai' hiapa-apa ria haki' ropu' pai' oro'. Pai' hi langi' ria tanda bohe to mewulungahi.

¹¹og store jordskjelv skal det være og hunger og sott både her og der, og det skal skje forferdelige ting og store tegn fra himmelen.

¹²Aga kako'ia-na hawe'ea toe jadi', koi' mpai' rahoko' pai' rabalinai'. Rapakilu-koi hi rala tomi posampayaa, pai' -koi ratarungku'. Rabua' -koi hi magau' pai' hi topoparenta sabana petuku' -ni hi Aku'.

¹²Men før alt dette skjer, skal de legge hånd på eder og forfølge eder og overgi eder til synagoger og fengsler, og I skal føres frem for konger og landshøvdinger for mitt navns skyld;

¹³Nto'u toe mpai', ria loga-ni mpo'uli' -raka pepangala' -ni hi Aku'.

¹³det skal falle ut til godt vidnesbyrd for eder.

¹⁴Pakaroho ami' -mi nono-ni, neo' -koi mingki' mpekiri ncala' ba beiwa mpai' tompoi' -ni.

¹⁴Legg eder derfor på hjerte at I ikke forut skal grunde på hvorledes I skal forsvare eder!

¹⁵Aku' moto-damo mpai' to mpowai' -koi petompoi' to monoto, alaa-na uma ria haduaa ngkai bali' -ni to mpokule' mpobaro ba mposapuaka napa to ni'uli'.

¹⁵for jeg skal gi eder munn og visdom som alle eders motstandere ikke kan motstå eller motsi.

¹⁷Nto'u toe mpai', hawe'ea tauna mpokahuku' -koi sabana petuku' -ni hi Aku'. Ntahawe' totu'a-ni, ompi' -ni, posantina-ni, pai' ema' -ni mpewai' -koi hi bali' -ni. Hantongo' -koi mpai' rapatehi.

¹⁶Men I skal forrådes endog av foreldre og brødre og frender og venner, og de skal volde nogen av eder døden,

¹⁸Aga kakoo-kono-na uma moto-koi moapa. Nau' hangkaho wuluwoo' -ni uma mpai' ria to moronto.

¹⁷og I skal hates av alle for mitt navns skyld.

¹⁹Ane uma mogego' pepangala' -ni hi Aku', bate mporata-koi katuwua' to lompe'.

¹⁸Og ikke et hår på eders hode skal gå tapt.

²⁰"Ane nihilo-damo ngata Yerusalem toi ratipuhi tantara bali', ni'inca-mi ka'uma-napi mahae Yerusalem ragero.

¹⁹Vær tålmodige, så skal I vinne eders sjeler!

²¹Nto'u toe mpai', tauna to mo'oha' hi Yudea, agina metibo' -ra hilou hi bulu' -na. Tauna to hi rala ngata agina metibo' ngkai rala ngata. Pai' tauna to hi mali ngata neo' -pi leba' mesua' hi rala ngata.

²⁰Men når I ser Jerusalem bli kringsatt av krigshærer, da skal I vite at dets ødeleggelse er nær.

²²Apa' tempo toe mpai', tempo pehukua' Alata'ala, bona madupa' -mi hawe'ea to te'uki' hi rala Buku Tomoroli'.

²¹Da må de som er i Judea, fly til fjells, og de som er inne i byen, må gå ut, og de som er ute på landet, ikke gå inn i den;

²³Mpe'ahii' -ra mpai' tobine to nto'u-ra motina'i pai' to mpentii' ana' -ra hi tempo toe, apa' mokoro petibo' -ra. Apa' ngata toi narumpa' silaka bohe, pai' Pue' Ala mpohuku' pue' ngata.

²²for dette er gjengjeldelsens dager, forat alt det som skrevet er, skal bli opfylt.

²⁴Ria-ra mpai' to jadi' konia' piho'. Ria-ra to ratawani pai' rapatau' hi humalili' dunia'. Pai' ngata Yerusalem toi ralisa tauna to bela-ra to Yahudi, duu' -na hudu tempo to napakatantu-raka Pue' Ala.

²³Men ve de fruktsommelige, og dem som gir die, i de dager! for stor nød skal være på jorden, og vrede over dette folk,

²⁵"Nto'u toe mpai', ria tanda hi eo, hi wula pai' hi betue'. Hawe'ea manusia' mokaratu nono-ra pai' ingu' mpo'epe pomoni pai' pojago tahi'.

²⁴og de skal falle for sverds egg og føres fangne til alle folkeslag, og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger, inntil hedningenes tid er til ende.

²⁶Ria mpai' tauna to mate ngkokore nakeni kawulunga-ra, mpohilo to jadi' hi humalili' dunia'. Apa' hawe'ea anu to mobaraka' hi langi' ralengo.

²⁵Og det skal skje tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser,

²⁷Nto'u toe-damo mpai', hawe'ea tauna mpohilo-a, Aku' Ana' Manusia', mana'u tumai hi rala limu'. Uma mowo pehini-ku pai' kabaraka' -ku nto'u toe.

²⁶mens mennesker faller i avmakt av redsel og gru for det som kommer over jorderike; for himmelens krefter skal rokkes.

²⁸Ane hawe'ea toe ntepu'u majadi', pakaroho-mi nono-ni pai' mengoa' -mokoi, apa' neo' rata-mi tempo-na rabahaka-koi ngkai kaparia-ni."

²⁷Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med kraft og megen herlighet.

²⁹Yesus mpololitai ana'guru-na hante lolita rapa' tohe'i, na'uli': "Petonoi-koi kaju ara pai' kaju-kaju ntani' -na wo'o.

²⁸Men når dette begynner å skje, da rett eder op og løft eders hoder! for eders forløsning stunder til.

³⁰Ane nihilo-damo mela' -mi rau-na, ni'inca-mi ka'uma-napi mahae mara eo.

²⁹Og han sa en lignelse til dem: Se på fikentreet og alle trær:

³¹Wae wo'o ane nihilo-damo kajadia' toe we'i lou, ni'inca-mi ka'uma-napi mahae Alata'ala jadi' Magau' mpu'u-mi hi dunia'.

³⁰Så snart de springer ut og I ser det, da vet I av eder selv at nu er sommeren nær.

³²"Mpu'u ku'uli' -kokoi: hawe'ea toe we'i bate madupa' kako'ia-na mate omea tauna to tuwu' tempo toi.

³¹Således skal også I, når I ser dette skje, vite at Guds rike er nær.

³³Langi' pai' dunia' mogero moto mpai'. Tapi' lolita-ku bate-bate-na duu' kahae-hae-na.

³²Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før det skjer alt sammen.

³⁴"Mo'inga' -inga' -koi, neo' -koi sese' ntora mosusa' pai' nginu palangu-langu, ba ntora mpenonoi katuwu' -ni hi dunia', alaa-na lempe' moto-koi hi eo karata-ku. Apa' rata ncorobaa-a mpai'.

³³Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

³⁵Karata-ku mpai' mporumpa' hawe'ea tauna hi dunia' hewa tewo' mpowoko' wulehu'.

³⁴Men vokt eder at ikke eders hjerte nogen tid tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så hin dag kommer uventet over eder som en snare!

³⁶Mo'inga' -inga' -koi pai' tida mekakae hi Pue' Ala, bona moroho-koi ntaha hawe'ea kaparia to neo' jadi' toe, duu' -na mpohirua' -ka Aku' Ana' Manusia'."

³⁵for den skal komme over alle dem som bor over den hele jord.

³⁷Hi eo-na, Yesus metudui' hi Tomi Alata'ala. Hi bengi-na, hilou-i hi mali ngata Yerusalem, pai' -i turu hi Bulu' Zaitun.

³⁶Men våk hver tid og stund, og bed, så I kan være i stand til å undfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen!

³⁸Butu mepulo-na ntodea morumpu hi Tomi Alata'ala doko' mpo'epe tudui' -na.

³⁷Om dagene lærte han i templet, men om nettene gikk han ut av byen og overnattet på det berg som kalles Oljeberget.

³⁸Og alt folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.