¹Hangkani, bula-na Yesus mokore hi wiwi' rano Genesaret, wori' tauna mome'upi' doko' mpo'epe Lolita Alata'ala.

¹Men det skjedde da folket trengte sig inn på ham og hørte Guds ord, og han stod ved Gennesaret-sjøen,

²Mpohilo-i romeha' sakaya hi wiwi' rano. Nto'u toe, topebau' mencore ngkai sakaya-ra hilou hi role-na mpobohoi' jala' -ra.

²da så han to båter ligge ved sjøen; men fiskerne var gått ut av dem og skyllet garnene.

³Hilou-imi Yesus mpohawi' sakaya to hameha', sakaya-na Simon, pai' naperapi' bona Simon mpotoko sakaya ngkai wiwi' rano hangkedi'. Oti toe, pai' mohura-imi hi rala sakaya mpotudui' ntodea.

³Han gikk da ut i en av båtene, som tilhørte Simon, og bad ham legge litt ut fra land; og han satte sig i båten og lærte folket.

⁴Kahudu-na metudui', na'uli' mpo'uli' -ki Simon: "Toko tena hilou hi kanalaa-na, pai' tene' jala' -ni bona mporata-koi bau'."

⁴Men da han holdt op å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og kast eders garn ut til en drett!

⁵Na'uli' Simon: "Guru, hamengia-makai ngone mobago, aga uma hama'aa ihi' jala' -kai. Aga nau' wae, kutene' moto, lawi' nuhubui-kai."

⁵Og Simon svarte ham: Mester! vi har strevet hele natten og ikke fått noget; men på ditt ord vil jeg kaste ut garnene.

⁶Ngkai ree, karatene' -na jala' -ra, wori' mpu'u-mi bau' to mesua' hi rala-na, alaa-na ntepu'u morenta-mi jala' -ra.

⁶Og de gjorde så, og fanget en stor mengde fisk; og deres garn revnet.

⁷Mekawe-ra hi doo-ra to hi rala sakaya kahameha' -na bona tumai mengawa'. Tumai mpu'u-ramo-rawo pai' ra'ihii' -mi sakaya romehaa', duu' -na neo' matala nakeni katomo-na.

⁷Og de vinket til sine lagsbrødre i den andre båt, at de skulde komme og ta i med dem; og de kom, og de fylte begge båtene, så de holdt på å synke.

⁸Kanahilo-na Simon Petrus kabaraka' -na Yesus toe, powingkotu' -nami hi nyanyoa-na, na'uli': "Neo' -apa numohui', Pue'! Apa' aku' toi tauna topojeko'."

⁸Men da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Herre, gå fra mig! for jeg er en syndig mann.

⁹Simon mololita hewa toe, apa' hi'a pai' hawe'ea doo-na wilingkoroa mpohilo kawori' bau' to nawoko' jala' -ra.

⁹For redsel kom over ham og alle dem som var med ham, for den fiskedrett som de hadde fått;

¹⁰Wilingkoroa wo'o-ra-rawo Yakobus pai' Yohanes, rodua ana' Zebedeus to mobago dohe Simon. Ngkai ree, na'uli' Yesus mpo'uli' -ki Simon: "Neo' me'eka'. Ntepu'u wae lau, uma-poko mebau'. Kuwai' -moko pobago to bo'u: mpotudui' tauna jadi' topetuku' -ku."

¹⁰likeså Jakob og Johannes, Sebedeus' sønner, som var i lag med Simon. Og Jesus sa til Simon: Frykt ikke! fra nu av skal du fange mennesker.

¹¹Oti toe, radii' sakaya-ra hi role-na, rapalahii omea-mi, pai' mpotuku' Yesus-ramo.

¹¹Da rodde de båtene i land og forlot alt og fulgte ham.

¹²Hangkani, bula-na Yesus hi rala ngata, rata hadua tauna to mohaki' poko' hobo' woto-na. Kampohilo-na Yesus, powingkotu' -nami, lio-na dungku hi tana'. Merapi' -i hi Yesus, na'uli': "Pue', ane ma'ala, paka'uri' -a-kuwo!"

¹²Og det skjedde da han var i en av byene, se, da var det en mann som var full av spedalskhet; og da han så Jesus, falt han ned på sitt ansikt, bad ham og sa: Herre! om du vil, kan du rense mig.

¹³Yesus mpojama-i pai' na'uli' -ki: "Ma'ala moto. Kupaka'uri' -moko!" Hampinisi mata, mo'uri' -imi.

¹³Og Jesus rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks forlot spedalskheten ham.

¹⁴Oti toe, Yesus mpotagi-i, na'uli': "Neo' nulolita to jadi' tohe'i hi hema-hema. Hilou-moko ulu mpopehuwu woto-nu hi imam, bona nahilo kamo'uri' -numi, pai' keni pepue' -nu ntuku' parenta to na'uki' Musa, bona monoa' hi hawe'ea tauna kamo'uri' -nu mpu'u-mi."

¹⁴Og han bød ham at han ikke skulde si det til nogen; men gå og te dig for presten og ofre for din renselse, således som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

¹⁵Ntaa' molele lau-midi kareba-na hiapa-apa-e, alaa-na mo'iko tauna mpotuku' Yesus doko' mpo'epe lolita-na pai' mpopepaka'uri'.

¹⁵Men ordet om ham kom ennu mere ut, og meget folk kom sammen for å høre og for å bli helbredet for sine sykdommer;

¹⁶Tapi' Yesus biasa hilou hi kawaoa' -na pai' mosampaya.

¹⁶men han drog sig tilbake til øde steder og var der i bønn.

¹⁷Rala-na ha'eo nto'u Yesus metudui', ria ba hangkuja dua to Parisi pai' guru agama mohura hi ree. Ria-ra ngkai ngata-ngata hi tana' Galilea, Yudea, pai' ngkai ngata Yerusalem wo'o. Baraka' ngkai Pue' Ala ria hi Yesus bona mepaka'uri'.

¹⁷Og det skjedde en av dagene mens han lærte, og der satt fariseere og lovlærere som var kommet fra hver by i Galilea og Judea og fra Jerusalem, og Herrens kraft var hos ham til å helbrede:

¹⁸Nto'u toe, tumai-ra ba hangkuja tauna mpokowa' hadua topungku to turu hi rala pokowaa'. Rapali' ohea-ra mesua' hi tomi doko' mpokeni doo-ra hi Yesus.

¹⁸se, da kom nogen menn som bar en mann på en seng, han var verkbrudden; og de søkte å få ham inn og legge ham ned foran ham.

¹⁹Aga uma-ra teliu mesua', apa' bihi' rahi tauna. Toe pai' ngkahe' tuka' -ramo mpokeni doo-ra hilou hi lolo tomi, rahungka' ata' pai' ra'ulu-i ntali pokowaa' -na hilou hi nyanyoa Yesus hi laintongo' ntodea.

¹⁹Og da de for folketrengselen ikke fant nogen vei til å få ham inn, steg de op på taket og firte ham med sengen ned mellem takstenene midt foran Jesus.

²⁰Kanahilo-na Yesus kabohe pepangala' -ra, na'uli' -mi hi topungku toei: "Ompi', te'ampungi-mi jeko' -nu."

²⁰Og da han så deres tro, sa han: Menneske! dine synder er dig forlatt.

²¹Mololita-ramo guru agama pai' to Parisi toera hi rala nono-ra, ra'uli': "Hema rahi-idi tauna toei mai, pai' daho' -i mpo'uli' hibalia tuwu' -na hante Alata'ala-e? Uma ria haduaa to ma'ala mpo'ampungi jeko', muntu' Alata'ala-wadi."

²¹Da begynte de skriftlærde og fariseerne å tenke så: Hvem er denne mann, som taler bespottelser? Hvem kan forlate synder uten Gud alene?

²²Na'inca moto Yesus napa to hi rala nono-ra. Toe pai' na'uli' -raka: "Napa pai' nipekiri hewa tetu-e?

²²Men da Jesus merket deres tanker, svarte han og sa til dem: Hvad er det I tenker i eders hjerter?

²³Aku' Ana' Manusia', ria mpu'u kuasa-ku hi dunia' mpo'ampungi jeko'. Tapi' ane ku'uli' -ki topungku toei mai: `Te'ampungi-mi jeko' -nu,' uma ni'incai ba te'ampungi mpu'u-di jeko' -nae ba uma-di. Aga ane ku'uli': `Memata pai' mako' -moko,' nihilo mpai' kadupa' -na ba ka'uma-na.

²³Hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?

²⁴Jadi', kupopohiloi-koi karia-na kuasa-ku mpo'ampungi jeko'." Ngkai ree, kamewili' -na hi topungku toei, na'uli' -ki: "Ku'uli' -koko, memata-moko, ongko' -mi pokowaa' -nu, pai' nculii' -moko."

²⁴Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sa han til den verkbrudne: Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

²⁵Pemata-na mpu'u-mi topungku toei, rasabii' tauna to wori', na'ongko' poturua-na, pai' -i nculii' hilou hi tomi-na. Pai' hi lengko ohea ntora mpo'une' Alata'ala-imi.

²⁵Og straks stod han op for deres øine og tok det han lå på, og gikk hjem til sitt hus og priste Gud.

²⁶Konce lia hawe'ea tauna mpohilo tohe'e, pai' -ra mpo'une' Alata'ala. Hante mogalo me'eka' wo'o-ra, ra'uli': "Uma mowo kajadia' to tahilo eo toe we'i lau!"

²⁶Da kom det forferdelse over dem alle, og de priste Gud, og de blev fulle av frykt og sa: Idag har vi sett utrolige ting!

²⁷Oti toe, malai-imi Yesus, pai' hi lengko ohea mpohilo-i hadua topesingara' paja' bula-na mohura hi kantoro' -na, hanga' -na Lewi. Na'uli' Yesus mpo'uli' -ki: "Tuku' -ama."

²⁷Derefter gikk han ut, og han så en tolder ved navn Levi sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig!

²⁸Pokore-nami mpalahii omea, pai' -i mpotuku' Yesus.

²⁸Og han forlot alt og stod op og fulgte ham.

²⁹Lewi mpobabehi karamea bohe hi tomi-na, mpotorata Yesus. Wori' wo'o topesingara' paja' pai' tau ntani' -na rakio' ngkoni' dohe-ra.

²⁹Og Levi gjorde et stort gjestebud for ham i sitt hus, og der var en stor mengde toldere og andre som satt til bords med dem.

³⁰Mpohilo toe, ba hangkuja dua pangkeni agama pai' guru agama to mpotuku' tudui' Parisi, ntora ngkunuti. Ra'uli' mpo'uli' -raka ana'guru-na Yesus: "Napa pai' ngkoni' pai' nginu-ko-koina hangkaa-ngkania hante topesingara' paja' pai' topojeko' -e?"

³⁰Og fariseerne og deres skriftlærde knurret mot hans disipler og sa: Hvorfor eter og drikker I med toldere og syndere?

³¹Na'uli' Yesus mpo'uli' -raka: "Tauna to uma peda', uma mingki' rapokulii'. Tauna to peda' -wadi-hawo to paraluu rapokulii'.

³¹Og Jesus svarte og sa til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt;

³²Uma-a tumai mpokio' -ra to monoa' ingku-ra. Katumai-ku toi-le, mpokio' topojeko' -a bona medea-ra ngkai jeko' -ra."

³²jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.

³³Nto'u toe, ria to mpo'uli' -ki Yesus: "Topetuku' -na Yohanes Topeniu', jau-ra-hana mopuasa' pai' mosampaya. Wae wo'o topetuku' -ra to Parisi. Hiaa' topetuku' -nu Iko-kona, ngkoni' pai' nginu oa' -ra-wadi. Napa pai' uma-ra mopuasa' -e?"

³³De sa til ham: Johannes' disipler holder jevnlig faste og bønn, og fariseernes disipler likeså; men dine eter og drikker.

³⁴Yesus mpotompoi' -ra hante lolita rapa' toi, na'uli': "Tauna hi posusaa' poncamokoa, ha mopuasa' -ra-rana bula-ra mpo'emai' topemua'? Uma-hawo.

³⁴Men Jesus sa til dem: Kan I vel få brudesvennene til å faste så lenge brudgommen er hos dem?

³⁵Tapi' rata mpai' tempo-na, topemua' ra'ala' ngkai laintongo' -ra. Nto'u toe-damo, pai' lako' mopuasa' -rada."

³⁵Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem; da skal de faste, i de dager.

³⁶Oti toe, Yesus mpo'uli' lolita rapa' toi, na'uli' -raka: "Uma ria tauna to mpotai' hanceu' pontaia' ngkai baju to bo'u pai' natelepei-ki baju to hae. Apa' ane wae, narenta lau-mi baju to bo'u. Pai' uma wo'o mpai' lompe' lence-na pontaia' to bo'u toe hi baju to hae.

³⁶Han sa også en lignelse til dem: Ingen river en lapp av et nytt klædebon og setter den på et gammelt; ellers river han det nye i sønder, og lappen av det nye passer ikke til det gamle.

³⁷Wae wo'o, uma ria tauna to mpotua anggur to bo'u hi rala pontu'ua to hae. Apa' ane dede' -i mpai', mopengka lau-mi pontu'ua to hae toe, alaa-na mobowo anggur, pai' mpadaa' wo'o-mi pontu'ua-na.

³⁷Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil den nye vin sprenge sekkene, og den selv spilles og sekkene ødelegges;

³⁸Anggur to bo'u bate kana ra'ihii' hi pontu'ua to bo'u wo'o-wadi-hawo.

³⁸men ny vin skal fylles i nye skinnsekker.

³⁹"Uma ria tauna to dota nginu anggur to bo'u ane oti-i-damo mpo'inu to hae. Apa' na'uli' mpai': `Anggur to hae to motomo'.'"

³⁹Og ingen som har drukket gammel vin, har lyst på ny; han sier: den gamle er god.