¹Hangkani Yesus pai' ana'guru-na ntara rala bonea nto'u Eo Sabat, eo pepuea' -ra to Yahudi. Bula-ra mpotara bonea toe, ana'guru-na mpotepo' wua' gandum, raporo bona molepa' kuluma-na, pai' raru'a.

¹Det skjedde på den næst-første sabbat at han gikk gjennem en aker, og hans disipler plukket aks og gned dem ut med hendene og åt.

²To Parisi to hi ree mpokamaro-ra, ra'uli': "Napa pai' nitiboki atura agama-ta? Mobago-dako-koina hi eo pepuea'!"

²Da sa nogen av fariseerne: Hvorfor gjør I det som det ikke er tillatt å gjøre på sabbaten?

³Na'uli' -raka Yesus: "Ha uma ria nibasa napa to nababehi Magau' Daud pai' doo-doo-na owi nto'u-ra mo'oro' -e?

³Og Jesus svarte og sa til dem: Har I da ikke lest hvad David gjorde da han var sulten, han selv og de som var med ham,

⁴Mesua' -i hi rala tomi pepuea', pai' nakoni' roti to rapopepue' hi Alata'ala, pai' nabagi wo'o-raka doo-na. Ntuku' ada agama-ta, imam-wadi-hana to ma'ala mpokoni' roti toe. Aga nau' wae, gau' -na Daud toe uma-hawo naposala'."

⁴hvorledes han gikk inn i Guds hus og tok skuebrødene og åt, og gav også dem som var med ham? Og dem har ingen lov til å ete uten prestene alene.

⁵Ngkai ree, na'uli' wo'o-mi Yesus: "Aku' Ana' Manusia', ria kuasa-ku mpo'uli' napa to ma'ala rababehi hi eo pepuea'."

⁵Og han sa til dem: Menneskesønnen er herre også over sabbaten.

⁶Hangkani wo'o nto'u Eo Sabat, hilou-i metudui' hi tomi posampayaa. Hi tomi posampayaa toe, ria hadua tauna to mate pale ka'ana-na.

⁶Og det skjedde på en annen sabbat at han gikk inn i synagogen og lærte; og der var en mann hvis høire hånd var vissen.

⁷Ba hangkuja dua to Parisi pai' guru agama to hi ree mpolelemata-i Yesus, meka' ba mepaka'uri' -i mpai' hi Eo Sabat. Patuju-ra, mpali' kedo' bona rapakilu-i mobago hi Eo Sabat.

⁷Men de skriftlærde og fariseerne lurte på ham, om han vilde helbrede på sabbaten, forat de kunde finne klagemål imot ham.

⁸Aga na'inca moto Yesus anu hi nono-ra. Toe pai' na'uli' mpo'uli' -ki tauna to mate pale-na hamali toei: "Mai-moko mokore hi laintongo' rei!" Hilou mpu'u-imi-hawo mokore hi ree.

⁸Men han visste deres tanker, og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem! Og han stod op og trådte frem.

⁹Ngkai ree, na'uli' Yesus mpo'uli' -raka: "Kupekune' -koi ulu. Ntuku' atura agama-ta, to'uma to ma'ala tababehi hi Eo Sabat: mpobabehi to lompe' -di ba to dada'a? Mpotulungi doo ba mpatehi doo?"

⁹Da sa Jesus til dem: Jeg spør eder om det er tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å spille det?

¹⁰Mogolili Yesus mponaa-ra omea, pai' na'uli' -ki topeda' toei: "Tanoa pale-nu!" Kanatanoa-na pale-na, mo'uri' -imi.

¹⁰Og han så omkring på dem alle og sa til ham: Rekk din hånd ut! Og han gjorde så, og hans hånd blev frisk igjen.

¹¹Ngkai ree, uma mowo karoe-ra guru agama pai' to Parisi. Toe pai' mohawa' -ramo mpali' reke-ra, ba rapopai-i Yesus.

¹¹Men de blev rent rasende, og talte med hverandre om hvad de skulde gjøre med Jesus.

¹²Nto'u toe, Yesus hilou hi bulu' -na, pai' mosampaya-i hamengia hi Alata'ala.

¹²Og det skjedde i de dager at han gikk op i fjellet for å bede, og han var der hele natten i bønn til Gud.

¹³Kabaja-na, nakio' -ramo topetuku' -na pai' napelihi hampulu' rodua ngkai laintongo' -ra. To hampulu' rodua toera, nahanga' suro-na.

¹³Og da det blev dag, kalte han sine disipler til sig, og han valgte sig ut tolv av dem og gav dem navnet apostler:

¹⁶Hanga' -ra: Simon (Yesus mpohanga' -i Petrus); pai' Andreas ompi' -na Simon; Yakobus; Yohanes; Filipus; Bartolomeus; Matius; Tomas; Yakobus ana' Alfeus; Simon to rahanga' to Zelot; Yudas ana' Yakobus; pai' Yudas Iskariot, to mpobalu' Yesus hi bali' -nae mpai'.

¹⁴Simon, som han også gav navnet Peter, og hans bror Andreas, og Jakob og Johannes og Filip og Bartolomeus

¹⁷Oti toe, mana'u-imi Yesus ngkai lolo bulu' hante ana'guru-na, pai' -ra mento'o hi lempe-na. Hi ree, wori' -mi topetuku' -na mpopea-i, pai' wori' lia tauna morumpu. Tauna toera ngkai humalili' tana' Yudea, ngkai ngata Yerusalem pai' ngkai ngata Tirus pai' Sidon to hi wiwi' tahi'.

¹⁵og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Simon, som kaltes ivreren,

¹⁸Patuju-ra tumai, doko' mpo'epe lolita Yesus pai' mpopepaka'uri'. To napesuai' seta tumai wo'o pai' napaka'uri' -ra.

¹⁶og Judas, Jakobs sønn, og Judas Iskariot, som blev forræder.

¹⁹Wori' tauna mpali' ohea doko' mpoganga Yesus, apa' ria baraka' to mehupa' ngkai woto-na to mpaka'uri' -ra omea.

¹⁷Og han gikk ned med dem, og han blev stående på en slette, og med ham en stor flokk av hans disipler og en stor mengde folk fra hele Judea og Jerusalem og fra havkanten ved Tyrus og Sidon,

²⁰Yesus mponaa topetuku' -na pai' na'uli' -raka: Morasi' -koi tokabu, apa' koi' to jadi' ntodea Alata'ala, pai' Hi'a jadi' Magau' -ni.

¹⁸som var kommet for å høre ham og for å bli lægt for sine sykdommer; og de som var plaget av urene ånder, blev helbredet.

²¹Morasi' -koi to mo'oro' tempo toi, apa' rabohui moto-koi mpai'. Morasi' -koi to geo' tempo toi, apa' goe' moto-koi mpai'.

¹⁹Og alt folket søkte å få røre ved ham; for en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle.

²²"Morasi' -koi ane rapokahuku' -koi, rapopalai-koi, raruge' pai' rapomohoa hanga' -ni sabana petuku' -ni hi Aku' Ana' Manusia'.

²⁰Og han løftet sine øine på sine disipler og sa: Salige er I fattige; for Guds rike er eders.

²³Apa' wae wo'o gau' ntu'a-ra mpobalinai' nabi-nabi to owi. Jadi', ane rapohewa toe-koi, mohajo-koi pai' pakagoe' moto nono-ni, apa' bohe mpai' rasi' to nirata hi rala suruga.

²¹Salige er I som nu hungrer; for I skal mettes. Salige er I som nu gråter; for I skal le.

²⁴"Aga silaka-koi topo'ua' tempo toi, apa' mpolia' nirata-mi-koina kagoea' -ni.

²²Salige er I når menneskene hater eder, og når de ikke vil vite av eder, og spotter eder og kaster eders navn fra sig som noget ondt, for Menneskesønnens skyld.

²⁵Silaka-koi to bohu tempo toi, apa' mo'oro' -koi mpai'. Silaka-koi to goe' tempo toi, apa' susa' pai' geo' -koi mpai'.

²³Gled eder på den dag og spring av fryd! for se, eders lønn er stor i himmelen; for på samme vis gjorde deres fedre med profetene.

²⁶Silaka-koi ane hawe'ea tauna mpo'une' -koi, apa' wae wo'o ntu'a-ra owi mpo'une' nabi-nabi to boa'.

²⁴Men ve eder, I rike! for I har allerede fått eders trøst.

²⁷"Aga hi koi' to mpo'epe lolita-ku wae-e lau, ohe'i hawa' -ku: Kana tapoka'ahi' bali' -ta, mo'ingku lompe' hi tauna to mpokahuku' -ta.

²⁵Ve eder, I som nu er mette! for I skal hungre. Ve eder, I som nu ler! for I skal sørge og gråte.

²⁸Gane' -ra to mpokamo-ta, posampayai-ra to dada'a hi kita'.

²⁶Ve eder når alle mennesker taler vel om eder! for på samme vis gjorde deres fedre med de falske profeter.

²⁹Ane ria tauna to mpohopo' kulimpi-ta hamali, neo' rapehawai. Tonu lau wo'o-ki to hamali. Ane ria to mpo'agoi-ta abe' -ta, wai' wo'o lau-i baju-ta.

²⁷Men til eder som hører, sier jeg: Elsk eders fiender, gjør vel imot dem som hater eder,

³⁰Ane ria to mperapii' -ta, wai' -ra-rawo. Ane ria to mpo'agoi ba napa-napa rewa-ta, neo' raperapi' nculii'.

²⁸velsign dem som forbanner eder, bed for dem som taler ille om eder!

³¹Napa po'ingku to tapokono rababehi doo hi kita', toe wo'o to kana tababehi hi doo.

²⁹Når en slår dig på det ene kinn, så by og det andre frem, og når en tar din kappe fra dig, da nekt ham heller ikke kjortelen!

³²"Ane tapoka'ahi' muntu' tauna to mpoka'ahi' -ta-wadi, uma mpai' nagane' -ta Alata'ala. Bangku' tauna to dada'a gau' -ra, ma'ahi' moto-ra hi tauna to mpoka'ahi' -ra.

³⁰Gi hver den som ber dig, og om en tar fra dig det som ditt er, da krev det ikke igjen!

³³Ane lompe' po'ingku-ta muntu' hi tauna to lompe' po'ingku-ra hi kita', uma mpai' nagane' -ta Alata'ala. Bangku' tauna to dada'a, bate lompe' po'ingku-ra hi tauna to lompe' po'ingku-ra hi hira'.

³¹Og som I vil at menneskene skal gjøre imot eder, så skal og I gjøre imot dem.

³⁴Ane kita' mpewai' doi-ta rahenta muntu' hi tauna to ta'inca bisa mpoponculi' -taka, uma mpai' nagane' -ta Alata'ala. Bangku' tauna to dada'a, dota wo'o-ra-rawo rapohentai doi hingka todada'a-ra, apa' ncarumaka-ra rapoponculi' moto-raka mpai'.

³²Og om I elsker dem som elsker eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere elsker jo dem som dem elsker.

³⁵"Neo' hewa tetu! Kana tapoka'ahi' bali' -ta, mo'ingku lompe' hi hira'. Wai' -ra hema to doko' mpohentai-ta, pai' neo' ncarumaka ponculia' -na. Ane wae po'ingku-ta, bohe mpai' rasi' to tarata hi eo mpeno, pai' tatuku' -mi po'ingku Pue' Ala to hi suruga. Apa' manara-i Pue' hi tauna to uma mpo'incai mpo'uli' tarima kasi pai' hi tauna to dada'a.

³³Og om I gjør vel imot dem som gjør vel imot eder, hvad er det å takke eder for? Også syndere gjør det samme.

³⁶Kana ma'ahi' -ta, hewa kama'ahi' -na Pue' Ala Tuama-ta.

³⁴Og om I låner til dem som I håper å få igjen av, hvad er det å takke eder for? Også syndere låner til syndere for å få like igjen.

³⁷"Neo' -ta mpotudo' sala' doo, bona uma wo'o mpai' Pue' Ala mpotudo' sala' -ta. Neo' mpo'uli' tauna to masala' kana rahuku', bona uma wo'o mpai' Pue' Ala mpohuku' -ta. Ampungi sala' doo, Pue' Ala wo'o mpai' mpo'ampungi sala' -ta.

³⁵Men elsk eders fiender, og gjør vel og lån uten å vente noget igjen! så skal eders lønn være stor, og I skal være den Høiestes barn; for han er god mot de utakknemlige og onde.

³⁸Kana tawai' doo-ta, Pue' Ala wo'o mpowai' -ta. Nawai' -ta pewai' to lompe' lia, to oti-mi ralengo pai' ra'oo', duu' -na moloju'. Apa' pohuka' to tapake' hi doo, tetu wo'o-hawo mpai' to rapopohuka' -taka."

³⁶Vær barmhjertige, likesom eders Fader er barmhjertig,

³⁹Pai' na'uli' wo'o Yesus lolita rapa' tohe'i: "Ane towero mpotete' hingka towero-na, bate moluli' -ra mpai' hi rala kinali.

³⁷og døm ikke, så skal I ikke dømmes, og fordøm ikke, så skal I ikke fordømmes; forlat, så skal eder forlates;

⁴⁰Pai' uma ria ana' sikola to meliu karabila' -na ngkai guru-na. Ane hudu-miki posikola-na, pai' lako' hibalia-idi hante guru-na.

³⁸gi, så skal eder gis! et godt, stoppet, rystet, overfylt mål skal gis eder i fanget; for med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

⁴¹"Napa pai' mponaa-ta gege' hi mata doo, hiaa' wince' kaju to hi mata-ta moto uma ta'incai karia-na!

³⁹Han sa også en lignelse til dem: Kan en blind lede en blind? kommer de ikke begge til å falle i grøften?

⁴²Beiwa-ta ma'ala mpo'uli' -ki doo: `Ompi', mai kulali gege' -nu,' bo uma moto tahiloi wince' kaju to hi mata-ta. Neo' mpetolompei' kehi! Kana talali ulu wince' kaju to hi mata-ta, bona monoto mata-ta mpolali gege' doo.

⁴⁰En disippel er ikke over sin mester, men enhver som er full-lært, blir som sin mester.

⁴³"Uma ria kaju to lompe' mowua' to dada'a. Wae wo'o uma ria kaju to dada'a mowua' to lompe'.

⁴¹Og hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?

⁴⁴Butu nyala kaju ra'inca kalompe' -na hi powua' -na. Wua' ara uma rahopu' ngkai walaa to morui. Wua' anggur uma rahopu' ngkai jilata.

⁴²Hvorledes kan du si til din bror: Bror! la mig dra ut splinten som er i ditt øie, du som ikke ser bjelken i ditt eget øie? Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra ut splinten som er i din brors øie!

⁴⁵Wae wo'o manusia'. Tauna to lompe', bate mpohowa' lolita to lompe' -ra, apa' lawi' nono-ra ihia' to lompe'. Tauna to dada'a, dada'a wo'o lolita-ra, apa' nono-ra ihia' to dada'a. Apa' napa ihi' nono-ta, toe wo'o-mi to howa' hi wiwi-ta.

⁴³For det er ikke noget godt tre som bærer dårlig frukt, og heller ikke noget dårlig tre som bærer god frukt.

⁴⁶"Napa pai' nikio' -a `Pue'! Pue'!' bo uma-di nituku' hawa' -kue!

⁴⁴For hvert tre kjennes på sin frukt; en sanker jo ikke fiken av tornebusker, og en plukker ikke vindruer av tornekratt.

⁴⁷Tauna to tumai hi Aku' mpo'epe pai' mpotuku' tudui' -ku, hira' hewa tauna hi rala lolita rapa' tohe'i:

⁴⁵Et godt menneske bærer det gode frem av sitt hjertes gode forråd, og et ondt menneske bærer det onde frem av sitt onde forråd; for hvad hjertet flyter over av, det taler hans munn.

⁴⁸Hadua tauna mpowangu tomi, nakae tana' napomonala pai' nahu'a parawatu to moroho. Rata uda bohe pai' ue mowo' mporumpa' tomi toe, aga uma-i molengo apa' moroho parawatu-na.

⁴⁶Men hvorfor kaller I mig Herre, Herre, og gjør ikke det jeg sier?

⁴⁹Aga tauna to mpo'epe lolita-ku pai' uma ratuku', hira' hewa hadua tauna to mpowangu tomi hi lolo tana' -wadi hante uma ria parawatu-na. Rata ue mowo' mporumpa' tomi toe, kamodungka-nami, pai' gaga kagero-na."

⁴⁷Hver den som kommer til mig og hører mine ord og gjør efter dem - hvem han er lik, vil jeg vise eder.

⁴⁸Han er lik et menneske som skulde bygge et hus, og som gravde dypt ned og la grunnvollen på fjell; og da det blev flom, brøt strømmen imot det hus, og den var ikke i stand til å rokke det, fordi det var godt bygget.

⁴⁹Men den som hører og ikke gjør derefter, han er lik et menneske som bygget sitt hus på bare jorden uten grunnvoll; og strømmen brøt imot det, og det falt straks, og det blev et stort fall da det hus falt.