¹Kahudu-na Yesus mpotudui' ntodea hawe'ea toe, hilou-imi hi ngata Kapernaum.

¹Da han hadde fullendt sin tale for folkets ører, gikk han inn i Kapernaum.

²Hi ngata toe, ria hadua tadulako tantara to Roma, ria-ki batua-na to napoka'ahi' lia. Batua-na toei peda' danca, neo' mate.

²Og en høvedsmann hadde en tjener som var syk og nær ved å dø, og han var ham meget kjær.

³Kana'epe-na tadulako toei karia-na Yesus hi ngata-na, nahubui ba hangkuja dua pangkeni to Yahudi hilou mpopetulungi hi Yesus, bona tumai-i mpaka'uri' batua-na.

³Da han nu hørte om Jesus, sendte han nogen av jødenes eldste til ham og bad ham at han vilde komme og helbrede hans tjener.

⁴Karata-ra hi Yesus, merapi' mpu'u-ra, ra'uli': "Tadulako toei ria, natao lia nutulungi,

⁴De kom da til Jesus, og bad ham inderlig og sa: Han er vel verd at du gjør dette for ham;

⁵apa' napoka'ahi' -ta kita' to Yahudi, pai' ria-i mpowai' -kai doi mpowangu tomi posampayaa-kai."

⁵for han elsker vårt folk, og det er han som har bygget synagogen for oss.

⁶Ngkai ree, hilou mpu'u-imi Yesus dohe-ra. Kamohu' -na Yesus hi tomi-na, tadulako toei mpohubui wo'o-ramo ba hangkuja dua doo-na hilou mpohirua' -ki Yesus mpo'uli' -ki hewa toi: "Tuama, uma-ko mingki' tumai hi tomi-ku, apa' aku' toi bela-a to Yahudi, uma-a natao nupencuai'.

⁶Jesus gikk da med dem. Men da han ikke hadde langt igjen til huset, sendte høvedsmannen nogen venner til ham og lot si: Herre, umak dig ikke! for jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak;

⁷Toe pai' uma-a daho' tilou hi Iko Tuama, apa' uma-a natao mpohirua' -koko. Nau' lolita hamela-wadi nu'uli', bate mo'uri' -i mpai' batua-ku.

⁷derfor aktet jeg mig heller ikke verdig til å gå til dig; men si et ord, så blir min dreng helbredet!

⁸Apa' aku' toi-e, pahawaa' wo'o-a-wadi-kuwo, pai' ria wo'o-ra-kuwo to kuhawai'. Ane rapa' -na ria hawa' -ku hi hadua tantara mpo'uli' -ki: `Hilou-ko!' bate hilou-i. Ane mekio' -a hi tantara kahadua-na: `Mai-ko!' bate tumai-i. Ane ku'uli' -raka batua-ku: `Babehi toe!' bate rababehi. Wae wo'o-kowo Iko Tuama, napa to nu'uli' hi retu, bate madupa' hi rei."

⁸For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.

⁹Konce-i Yesus mpo'epe lolita ngkai tadulako toei. Toe pai' me'ili' -imi hi ntodea to mpotuku' -i, pai' na'uli' -raka: "Uma mowo pepangala' -na tau toei ria! Nau' hi to Yahudi muli Israel, ko'ia ria haduaa kurata to bohe pepangala' -na hewa tauna toei ria."

⁹Men da Jesus hørte dette, undret han sig over ham, og han vendte sig om og sa til folket som fulgte ham: Jeg sier eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.

¹⁰Oti toe, nculii' -ramo suro toera hi tomi tadulako. Karata-ra hi ria, mpolia' mo'uri' -imi batua-na.

¹⁰Og da de som var utsendt, kom hjem igjen, fant de den syke tjener aldeles frisk.

¹¹Uma mahae ngkai toe, hilou-imi Yesus hi ngata to rahanga' Nain, hante ana'guru-na pai' wori' tau ntani' -na dohe-ra.

¹¹Dagen derefter skjedde det at han drog til en by som heter Nain, og mange av hans disipler gikk med ham, og meget folk.

¹²Mohu' -ramo hi wobo' wuntu ngata, rahilo-rawo wori' tauna mehupa' ngkai rala ngata, mpokowa' tomate. Tomate toei, hadua kabilasa, ana' hadudua, tina-na balu-mi. Wori' pue' ngata mpodohei tina-na hilou hi daeo'.

¹²Da han nu kom nær til byens port, se, da blev en død båret ut, som var sin mors eneste sønn, og hun var enke, og meget folk fra byen var med henne.

¹³Kanahilo-na Pue' Yesus tobine toei, metumu' -mi ahi' -na pai' na'uli' -ki: "Neo' -pi-hawo geo'!"

¹³Og da Herren så henne, ynkedes han inderlig over henne og sa til henne: Gråt ikke!

¹⁴Hilou-imi mpoganga pokowa', mentoda' -ramo to mokowa'. Na'uli' Yesus: "Kabilasa! Kuhubui-ko memata!"

¹⁴Og han trådte til og rørte ved båren, og de som bar den, stod stille, og han sa: Du unge mann! jeg sier dig: Stå op!

¹⁵Kabilasa to mate toei we'i, kaliliu mohura-imi pai' -i mololita. Na'uli' Yesus mpo'uli' -ki tina-na: "Oi-mi ana' -nu, totina."

¹⁵Og den døde reiste sig op og begynte å tale; og han gav ham til hans mor.

¹⁶Tauna to mpohilo kajadia' toe, me'eka' omea-ramo, pai' -ra mpobila' Alata'ala, ra'uli': "Hadua nabi to mobaraka' mehuwu-mi hi laintongo' -ta! Hompo mpu'u-imi Alata'ala tumai mpotulungi ntodea-na!"

¹⁶Da kom det frykt over dem alle, og de priste Gud og sa: En stor profet er opreist blandt oss, og Gud har gjestet sitt folk.

¹⁷Kareba toe molele hobo' hi tana' Yudea pai' ntololikia-na.

¹⁷Og dette ord kom ut om ham i hele Judea og i hele landet deromkring.

¹⁸Ana'guru-na Yohanes Topeniu' mpoparata-ki hawe'ea to nababehi Yesus toe. Toe pai' mpokio' -i rodua ana'guru-na,

¹⁸Og Johannes' disipler fortalte ham om alt dette. Da kalte Johannes to av sine disipler til sig,

¹⁹pai' nahubui-ra hilou hi Pue' Yesus, na'uli' -raka: "Hilou-mokoi hi Yesus pai' uli' -ki retu: `Ba Iko-mi Magau' Topetolo' to najanci Alata'ala, ba ria-pidi to ntani' -na to kipopea?'"

¹⁹og sendte dem til Herren og lot si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

²⁰Hilou mpu'u-ramo suro to rodua toera, pai' ra'uli' -ki Yesus: "Pai' -kai tumai Guru, nahubui-kai Yohanes mpekune' -ta, ba kita' -midi Magau' Topetolo' to najanci Pue' Ala, ba ria-pidi to ntani' -na to kipopea."

²⁰Mennene kom da til ham og sa: Døperen Johannes har sendt oss til dig og lar si: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

²¹Nto'u toe wo'o-hawo, Yesus mpaka'uri' wori' topeda' ngkai haki' -ra, napopalai anudaa' ngkai tauna to rahawi', pai' napaka'uri' towero bona pehilo-ra.

²¹I den samme stund helbredet han mange for sykdommer og plager og onde ånder, og mange blinde gav han synet.

²²Na'uli' -mi Yesus mpo'uli' -raka suro Yohanes toera hewa toi: "Nculii' -mokoi, uli' -ki Yohanes hi retu napa to nihilo pai' to ni'epe: towero pehilo-mi, tokejo momako' monoa' -mi, topohaki' poko' mo'uri', towongo pe'epe, tomate kupotuwu' nculii', pai' Kareba Lompe' kuparata-raka to mpe'ahii' tuwu' -ra.

²²Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I har sett og hørt: blinde ser, halte går, spedalske renses, døve hører, døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;

²³Marasi' -ra tauna to uma morara' nono-ra hi Aku'."

²³og salig er den som ikke tar anstøt av mig.

²⁴Palai-ra suro Yohanes toera, mololita-imi Yesus hi ntodea, mpotompo'wiwi Yohanes. Na'uli': "Napa patuju-ni hilou mpohirua' -ki Yohanes Topeniu' hi tana' to wao'? Ba doko' -koi mpohilo tauna to morara' nono-na, to hewa pimpi to molue nawui ngolu' hilou tumai? Uma-hawoe'.

²⁴Da nu sendebudene fra Johannes var gått bort, begynte han å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?

²⁵Jadi', hilou doko' mpohilo napa-dikoie? Ba doko' mpohilo tauna to ncola pohea-na? Uma wo'o, apa' po'ohaa' tauna to ncola pohea-ra pai' to mo'ua' katuwu' -ra, hi tomi magau' -ra-wadi-hana.

²⁵Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går prektig klædd og lever i vellevnet, er i kongenes saler.

²⁶Jadi', hilou doko' mpohilo napa-dikoie? Ba doko' mpohilo nabi-dikoi? Ane tetu, makono lia. Apa' Yohanes tetui meliu ngkai nabi to ntani' -na.

²⁶Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.

²⁷Apa' hi'a tetu-mi to mporodo nono-ra ntodea mpotarima-a, hewa to te'uki' hi rala Buku Tomoroli' owi. Na'uli' Alata'ala: `Hi'a toi-mi suro-ku, kuhubui-i meri'ulu ngkai Iko, bona mporodo ohea-nu.'"

²⁷Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.

²⁸Na'uli' wo'o-mi Yesus: "Pe'epei lompe': ngkai hawe'ea tauna to putu hi rala dunia' toi, uma ria haduaa to meliu kabohe tuwu' -na ngkai Yohanes. Aga ngkai wae lau, marasi' mpu'u-ra tauna to jadi' ntodea-na Alata'ala hi rala Kamagaua' -na. Nau' to kedi' lia tuwu' -ra, meliu kamarasi' -ra ngkai Yohanes."

²⁸Jeg sier eder: Større profet enn Johannes er ingen blandt dem som er født av kvinner; men den minste i Guds rike er større enn han.

²⁹Hawe'ea tauna, nte to mpesingarai' paja', mpo'epe lolita Yesus toe mpotompo'wiwi Yohanes. Mpo'epe toe, ratarima-mi Lolita Alata'ala, apa' oti-ramo mpopeniu' hi Yohanes.

²⁹Og alt folket som hørte ham, og tolderne, de gav Gud rett og lot sig døpe med Johannes' dåp;

³⁰Hiaa' to Parisi pai' guru agama-rana, oja' -ra mpotarima patuju Alata'ala hi tuwu' -ra, bo oja' -ra mpopeniu' hi Yohanes.

³⁰men fariseerne og de lovkyndige gjorde Guds råd til intet for sig og lot sig ikke døpe av ham.

³¹Na'uli' wo'o Yesus: "Uma mowo tauna to tuwu' tempo toi! Toi-mi lolita rapa' -ku to kurapai' -raka:

³¹Hvem skal jeg da ligne denne slekts mennesker med, og hvem er de like?

³²Hira' hewa ana' to mohura hi wiwi' karajaa, to ntora momekio' hi doo-ra, ra'uli': `Kibawai-koi molalowe, uma-koi dota goe' dohe-kai. Kibawai-koi motantangi', uma wo'o-koi dota geo' dohe-kai.'

³²De ligner små barn som sitter på torvet og roper til hverandre og sier: Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse, vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.

³⁴Batua-na: Yohanes Topeniu' uma nipokonoi, Aku' wo'o uma nipokonoi. Katumai-na Yohanes, mopuasa' -i pai' uma-i nginu to melanguhi. Nipoka'oja' -i, ni'uli': `Kahawia' -i-hanale!' Hiaa' katumai-ku Aku' Ana' Manusia', nginu-a, ngkoni' -a. Nipoka'oja' wo'o-a-wadi, ni'uli': `Hilo-i! Tojampa, topalangu-langu, bale-ra topesingara' paja' pai' doo-ra topojeko'!'

³³For døperen Johannes er kommet; han hverken åt brød eller drakk vin, og I sier: Han er besatt!

³⁵Aga nau' wae, ta'inca kamonoto-na patuju Alata'ala ane tanaa gau' hawe'ea topetuku' -na."

³⁴Menneskesønnen er kommet; han eter og drikker, og I sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn!

³⁶Ria hadua to Parisi, hanga' -na Simon, mpohinta' Yesus ngkoni' hi tomi-na. Hilou mpu'u-imi Yesus hi tomi-na, mohura pai' -ra ngkoni'.

³⁵Og visdommen er rettferdiggjort av alle sine barn.

³⁷Hi rala ngata toe, ria hadua tobine topojeko', uma tumotoa gau' -na. Kana'epe-na karia Yesus ngkoni' hi tomi to Parisi toei, tumai-i ngkeni hameha' butolo' ihia' lana honga.

³⁶Men en av fariseerne bad ham at han vilde ete hos ham; og han gikk inn i fariseerens hus og satte sig til bords.

³⁸Tumai-imi mpomohui' witi' Yesus, pai' -i geo'. Nasiii' witi' -na Yesus hante ue mata-na. Oti toe nabongka wuluwoo' -na, napomporihi-ki witi' -na, na'eki pai' natuai hante lana honga.

³⁷Og se, det var en kvinne der i byen, som var en synderinne, og da hun fikk vite at han satt til bords i fariseerens hus, kom hun med en alabaster-krukke med salve

³⁹Nahilo to Parisi babehia tobine toei. Mololita bongo-imi hi rala nono-na, na'uli': "Ane bongko nabi mpu'u-i tau toei, ke na'inca kahema-na tobine to mpoganga-i toe, ka'uma-na tumotoa gau' -na."

³⁸og stod bak ved hans føtter og gråt, og begynte å væte hans føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår og kysset hans føtter og salvet dem med salven.

⁴⁰Ngkai ree, na'uli' Yesus mpo'uli' -ki to Parisi toei: "Simon, ria to doko' ku'uli' -koko." Na'uli' Simon: "Uli' -mile Guru."

³⁹Men da fariseeren som hadde innbudt ham, så det, sa han ved sig selv: Var denne mann en profet, da visste han hvem og hvordan denne kvinne er som rører ved ham, at hun er en synderinne.

⁴¹Na'uli' Yesus: "Ria rodua tauna to mo'inta hi tauna to ma'ala rapohentai doi. Hadua mpohenta lima atu doi pera', to hadua lima mpulu' -wadi.

⁴⁰Og Jesus svarte og sa til ham: Simon! jeg har noget å si dig. Han sier: Mester, si frem!

⁴²Ngkai ka'uma-napi rakulei' mpobayari inta-ra, na'uli' -mi tauna to rapohentai toei: `Uma-pi mingki' nibayari inta-ni.' Jadi', hema ngkai hira' to rodua toera to meliu ahi' -ra hi popa'intaa-ra?"

⁴¹En som lånte ut penger, hadde to skyldnere; den ene skyldte ham fem hundre penninger, og den andre femti;

⁴³Natompoi' Simon: "Ba tauna to wori' inta-na tu?" Na'uli' Yesus: "Makono tompoi' -nu."

⁴²da de ikke hadde noget å betale med, eftergav han dem begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest?

⁴⁴Oti toe, pai' me'ili' -imi hi tobine toei pai' na'uli' -ki Simon: "Ha nuhilo tobine toei-e? Karata-ku hi tomi-nu we'i, uma nuporodo ue pobohoi' witi' -ku, ntuku' ada-ta hi torata. Hiaa' tobine toei, nabohoi' -hana witi' -ku hante ue mata-na pai' naporihi hante wuluwoo' -na.

⁴³Simon svarte: Jeg tenker: Den han eftergav mest. Da sa han til ham: Du dømte rett.

⁴⁵Iko, uma-a nutabe hante pe'eki ntuku' ada-ta. Hiaa' tobine toei, uma nabahakai mpo'eki witi' -ku ngkai lomo' -ku rata duu' toe lau.

⁴⁴Og han vendte sig mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinne? Jeg kom inn i ditt hus, du gav mig ikke vann til mine føtter, men hun vætte mine føtter med sine tårer og tørket dem med sitt hår;

⁴⁶Iko, uma nulanai woo' -ku ntuku' ada-ta hi torata. Hiaa' tobine toei mpobowohi witi' -ku hante lana honga to masuli' oli-na.

⁴⁵du gav mig ikke noget kyss, men hun holdt ikke op å kysse mine føtter fra den stund jeg kom inn;

⁴⁷Jadi', bo ma'ahi' lia-ie, toe pai' monoa' -mi kata'inca-na, jeko' -na to wori' te'ampungi-mi. Aga tauna to hangkedi' -wadi te'ampungi jeko' -na, hangkedi' wo'o-wadi-hawo ahi' -na."

⁴⁶du salvet ikke mitt hode med olje, men hun salvet mine føtter med salve.

⁴⁸Oti toe na'uli' Yesus mpo'uli' -ki tobine toei: "Te'ampungi-mi jeko' -nu."

⁴⁷Derfor sier jeg dig: Hennes mange synder er henne forlatt, for hun elsket meget; men den som lite forlates, elsker lite.

⁴⁹Mpo'epe toe, momepololitai-ramo tauna to mpohimpongkoni' -raka, ra'uli': "Hema-idie tau tetui-e, pai' daho' -i mpo'ampungi jeko' -e?"

⁴⁸Og han sa til henne: Dine synder er dig forlatt.

⁵⁰Na'uli' wo'o-mi Yesus hi tobine toei: "Tebahaka-moko ngkai huku' jeko' -nu sabana pepangala' -nu hi Aku'. Hilou-moko hante kalompea' tuwu' -nu."

⁴⁹Da begynte de som satt til bords med ham, å si ved sig selv: Hvem er denne mann, som endog forlater synder?

⁵⁰Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst dig; gå bort i fred!