¹Tohe'i-mi Kareba Lompe', tutura katuwu' -na Yesus Kristus, Ana' Alata'ala.

¹Begynnelsen til Jesu Kristi, Guds Sønns evangelium.

²Tutura-na ntepu'u ngkai karata-na Yohanes Topeniu'. Karata-na Yohanes toei, telowa ami' -mi hi rala sura nabi Yesaya. Hante wiwi nabi, Alata'ala mpo'uli' -ki Ana' -na hewa toi: Hi'a toi-mi suro-ku, kuhubui-i meri'ulu ngkai Iko, bona mporodo ohea-nu."

²Som skrevet står hos profeten Esaias: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei;

³"Mekio' -i hi papada to wao', na'uli': `Neo' rata-imi Pue'! Porodo ami' -miki ohea-na. Nipakalempe ami' -mi ohea to natara mpai'.'"

³det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier jevne!

⁴Hewa to ra'uki' toe, mehupa' mpu'u-imi Yohanes Topeniu' hi papada to wao'. Mpoparata-i Lolita Alata'ala hi ntodea, na'uli': "Medea-mokoi ngkai jeko' -ni, pai' kana tumai-koi kuniu' bona Alata'ala mpo'ampungi jeko' -ni."

⁴- således stod døperen Johannes frem i ørkenen og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse,

⁵Wori' tauna to hilou hi papada to wao' doko' mpo'epe lolita-na Yohanes. Ria-ra ngkai ngata Yerusalem pai' ngkai hawe'ea ngata hi tana' Yudea. Hilou-ra mpangaku' jeko' -ra, pai' naniu' -ra hi ue Yordan, tanda kamedea-ra ngkai jeko' -ra.

⁵og hele Judea og alle de fra Jerusalem gikk ut til ham, og de blev døpt av ham i elven Jordan, idet de bekjente sine synder.

⁶Pohea-na Yohanes rababehi ngkai wulu porewua to rahanga' unta. Salepe' -na ngkai kuliba. Koni' -na lari pai' ue wani.

⁶Og Johannes hadde klædning av kamelhår, og lærbelte om sin lend, og hans mat var gresshopper og vill honning.

⁷Mpopalele-i kareba toi: "Ngkabokoa' ngkai aku', tumai mpai' to meliu kuasa-na ngkai aku'. Bangku' mowilingkudu mpobongka koloro sapatu' -na, uma-a-kuwo natao.

⁷Og han forkynte og sa: Efter mig kommer den som er sterkere enn jeg, han hvis skorem jeg ikke er verdig til å bukke mig ned og løse.

⁸Aku' mponiu' -koi hante ue tanda kamedea-ni ngkai jeko' -ni. Aga Hi'a mpai' mponiu' -koi hante Inoha' Tomoroli'."

⁸Jeg har døpt eder med vann, men han skal døpe eder med den Hellige Ånd.

⁹Rala-na ha'eo, Yesus me'ongko' ngkai ngata Nazaret hi tana' Galilea, tumai mpopeniu' hi Yohanes. Yohanes mponiu' -i hi ue Yordan.

⁹Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og blev døpt av Johannes i Jordan;

¹⁰Wae ka'oti-na raniu', mencore-imi ngkai ue, pai' mpohilo-imi langi' mobea pai' Inoha' Tomoroli' mana'u tumai molence mpo-danci mangkebodo hompo hi Hi'a.

¹⁰og straks da han steg op av vannet, så han himmelen åpne sig og Ånden komme ned over ham som en due.

¹¹Alata'ala mololita ngkai langi' mpo'uli' -ki: "Iko toi-mi Ana' -ku to kupe'ahi'. Iko-mi to mpakagoe' nono-ku."

¹¹Og det kom en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede; i dig har jeg velbehag.

¹²Oti toe, Inoha' Tomoroli' mpakeni Yesus lou hi papada to wao'.

¹²Og straks drev Ånden ham ut i ørkenen,

¹³Opo' mpulu' eo-i hi ria. Bula-na hi papada toe, Magau' Anudaa' mposori-i. Binata to me'ila dohe-na, pai' mala'eka mpomawai-i.

¹³og han var i ørkenen og blev fristet av Satan i firti dager, og han var hos de ville dyr; og englene tjente ham.

¹⁴Ko'ia mahae ngkai ree, Yohanes Topeniu' rahoko' pai' -i ratarungku'. Nto'u toe, hilou-imi Yesus hi tana' Galilea, pai' -i mpopalele Kareba Lompe' to ngkai Alata'ala,

¹⁴Men efterat Johannes var kastet i fengsel, kom Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium,

¹⁵na'uli': "Neo' rata-mi tempo-na Alata'ala jadi' Magau' hi dunia'! Medea-mokoi ngkai jeko' -ni, pangala' -mi Kareba Lompe'."

¹⁵og sa: Tiden er fullkommet, og Guds rike er kommet nær; omvend eder, og tro på evangeliet!

¹⁶Bula-na momako' hi wiwi' rano Galilea, mpohilo-i rodua tauna. Hanga' -ra: Simon hante Andreas ompi' -na. Nto'u toe, bula-ra mebau' hi rano mojala', apa' toe-mi-rawo bago-ra.

¹⁶Og da han gikk forbi ved den Galileiske Sjø, så han Simon og Andreas, Simons bror, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere;

¹⁷Yesus mpo'uli' -raka: "Mai-mokoi ntuku' -a! Uma-pokoi mebau' mpali' uru. Ngkai wae lau, kuwai' -koi pobago mpotudui' tauna mepangala' hi Aku'."

¹⁷og Jesus sa til dem: Følg mig, så vil jeg gjøre eder til menneskefiskere!

¹⁸Karapalahii-nami jala' -ra, pai' ntepu'u eo toe mpotuku' Yesus-ramo.

¹⁸Og de forlot straks sine garn og fulgte ham.

¹⁹Napaliliu-mi Yesus momako', ko'ia molaa ngkai ree mpohilo wo'o-imi rodua to ntali ompi': Yakobus pai' Yohanes, ana' -na Zebedeus. Hira' toe, bula-ra mpokolompehii jala' -ra hi rala sakaya.

¹⁹Og da han var gått litt lenger frem, så han Jakob, Sebedeus' sønn, og hans bror Johannes i ferd med å bøte sine garn i båten,

²⁰Nakio' -ramo mpotuku' -i. Jadi', rapalahii-mi tuama-ra hi rala sakaya hante tauna to dohe-ra to ngkoni' gaji', pai' mpotuku' Yesus-ramo.

²⁰og straks kalte han dem, og de forlot sin far Sebedeus i båten med leiefolkene og fulgte ham.

²¹Ngkai ree, Yesus hante topetuku' -na hilou hi ngata Kapernaum. Hi eo pepuea' to Yahudi, mesua' -imi hi rala tomi posampayaa pai' natepu'u-mi metudui'.

²¹Og de gikk inn i Kapernaum, og straks på sabbaten gikk han inn i synagogen og lærte.

²²Konce-ramo tauna to mpo'epe tudui' -na. Apa' uma-i metudui' hewa guru-guru agama. Petudui' -na, hewa tauna to mokuasa mpu'u.

²²Og de var slått av forundring over hans lære; for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som de skriftlærde.

²³Nto'u toe, ria hadua tauna to nahawi' anudaa', mesua' wo'o-i-hawo hi tomi posampayaa toe, pai' -i mejeu':

²³Og det var i deres synagoge en mann med en uren ånd, og han ropte:

²⁴"Ee Yesus to Nazaret! Doko' nupopai-dakaie? Ba doko' nuropuhi-dakaie? Ku'inca moto-kole, ka'Iko-na Suro to moroli' ngkai Alata'ala-e."

²⁴Hvad har vi med dig å gjøre, Jesus fra Nasaret? Du er kommet for å ødelegge oss; jeg vet hvem du er, du Guds hellige!

²⁵Yesus mpo'uli' -ki anudaa' toei: "Ngkaba'i-ko! Palai-ko ngkai tauna tetui!"

²⁵Og Jesus truet den og sa: Ti og far ut av ham!

²⁶Tauna toei moridi' sabana anudaa', pai' -i me'au, pai' malai-mi anudaa' to mpohawi' -i.

²⁶Og den urene ånd slet i ham og skrek med høi røst og fór ut av ham.

²⁷Konce omea-ramo tauna to mpohilo, alaa-na momepololitai-ramo ra'uli': "Uma mowo-e'! Toi-e tudui' to bo'u, ria mpu'u baraka' -na! Mpopalai-i anudaa', bo ratuku' mpu'u-diki-hana hawa' -nae!"

²⁷Og de blev alle forferdet, så de spurte hverandre: Hvad er dette? En ny lære! Med myndighet byder han endog de urene ånder, og de er ham lydige!

²⁸Ngkai ree, kamolele-nami kareba to mpotompo'wiwi Yesus hobo' hi tana' Galilea.

²⁸Og ryktet om ham kom straks ut allesteds i hele landet deromkring i Galilea.

²⁹Kanculii' -ra Yesus hante ana'guru-na ngkai tomi posampayaa toe, hilou-ramo hi tomi-ra Simon pai' Andreas. Yakobus pai' Yohanes hilou wo'o dohe-ra.

²⁹Og de gikk straks ut av synagogen og gikk inn i Simons og Andreas hus sammen med Jakob og Johannes.

³⁰Hi ria, piniana-na Simon tobine ntora turu apa' ngkelengi' -i. Rapesahui mpo'uli' -ki Yesus kapeda' -na.

³⁰Men Simons svigermor lå til sengs og hadde feber, og straks talte de til ham om henne.

³¹Ngkai ree, hilou-imi Yesus hi poturua-na, nakamu pale-na pai' napopemata-i. Ncaliu mo'uri' -imi, pai' -i mpolayani-ra.

³¹Og han trådte til og tok henne ved hånden og reiste henne op; og feberen forlot henne, og hun tjente dem.

³²Ncimonou' toe, limpa-mi eo, wori' tauna tumai hi Yesus mpokeni hawe'ea to peda' ba to nahawi' seta.

³²Men da det var blitt aften og solen gikk ned, førte de til ham alle dem som hadde ondt, og de besatte;

³³Wori' pue' ngata tumai morumpu hi berewe tomi Simon.

³³og hele byen var samlet for døren.

³⁴Wori' tauna to napaka'uri' ngkai haki' -ra to wori' nyala. Wori' wo'o seta to mpesuai' tauna napopalai. Aga seta toera, uma-ra napiliu mololita, apa' ra'inca moto Kahi'a-na Ana' Alata'ala.

³⁴Og han helbredet mange som hadde ondt av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder, og han tillot ikke de onde ånder å tale, fordi de kjente ham.

³⁵Kamepulo-na parabaja-pidi, memata-imi Yesus pai' -i malai ngkai ngata hilou hi kawaoa' -na, lou mosampaya.

³⁵Og tidlig om morgenen, mens det ennu var aldeles mørkt, stod han op og gikk ut og drog bort til et øde sted og bad der.

³⁶Simon hante doo-na hilou mpali' -i. Kararua' -na, ra'uli' -ki:

³⁶Og Simon og de som var med ham, skyndte sig efter ham.

³⁷"Wori' tauna mpali' -ko Guru."

³⁷Og de fant ham og sa til ham: Alle leter efter dig.

³⁸Na'uli' -raka: "Hilou-tamo hi ngata ntani' -na to mohu' bona mpokeni Lolita Alata'ala hi ria wo'o-a. Apa' toe-mi patuju-ku tumai hi dunia'."

³⁸Og han sa til dem: La oss gå annensteds, til småbyene heromkring, forat jeg kan forkynne ordet også der! for derfor er jeg gått ut.

³⁹Ngkai ree, kahilou-nami Yesus hante ana'guru-na mpokeni Lolita Alata'ala hi hawe'ea ngata hi tana' Galilea. Metudui' -i hi rala tomi-tomi posampayaa, pai' -i mpopalai seta to mpesuai' tauna.

³⁹Og han kom og forkynte ordet i deres synagoger over hele Galilea, og drev ut de onde ånder.

⁴⁰Ria hadua tauna to mohaki' poko' rata hi Yesus. Powingkotu' -nami mpopetulungi, na'uli': "Ane ma'ala, paka'uri' -a-kuwo!"

⁴⁰Og en spedalsk kom til ham og bad ham og falt på kne for ham og sa: Om du vil, så kan du rense mig.

⁴¹Metumu' -mi ahi' -na Yesus mpohilo-i. Toe pai' najama-i pai' na'uli' -ki: "Ma'ala moto, kupaka'uri' -moko!"

⁴¹Og han ynkedes inderlig over ham, Og rakte sin hånd ut og rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren!

⁴²Hampinisi mata, moronto-mi haki' -na, mo'uri' -imi.

⁴²Og straks forlot spedalskheten ham, og han blev renset.

⁴³Oti toe, Yesus mpohubui-i hilou, na'uli' -ki: "Kutagi mpu'u-ko,

⁴³Og han talte strengt til ham og drev ham straks ut,

⁴⁴neo' nulolita hi hema-hema napa to jadi' tohe'i-e. Hilou-moko ulu mpopehuwu woto-nu hi imam, bona nahilo kamo'uri' -numi, pai' keni pepue' -nu ntuku' parenta to te'uki' hi rala Atura Musa, bona monoa' hi hawe'ea tauna kamo'uri' -nu mpu'u-mi."

⁴⁴og sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer for din renselse som Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

⁴⁵Ntaa' we'i, kahilou-na tauna toei, ntora nalolita lau-mi hiapa-apa kanapaka'uri' -na Yesus. Alaa-na, Yesus uma-ipi bisa mesua' hi rala ngata apa' wori' rahi tauna mpotipuhi-i. Mo'oha' hi mali ngata-i-damo hi kawaoa' -na. Aga nau' wae, uma oa' ria kaputua-na tauna tumai ngkai wori' ngata doko' mpohirua' -ki.

⁴⁵Men han gikk ut og begynte å tale vidt og bredt om det og å utbrede ryktet, så at Jesus ikke mere kunde gå åpenlyst inn i nogen by; men han var utenfor, på øde steder, og de kom til ham allestedsfra.