¹Ba hangkuja kahae-na ngkai toe, Yesus nculii' hilou hi ngata Kapernaum. Motolele-mi karia-na Yesus hi rala tomi,

¹Og nogen dager derefter gikk han atter inn i Kapernaum, og det spurtes at han var hjemme.

²toe pai' wori' tauna himuhu doko' mpohilo-i. Kahimuhu-ra toe, alaa-na bihi' -mi hi rala tomi, rata-rata hi wobo' bihi' tauna. Naparata-raka Lolita Alata'ala.

²Og mange samlet sig, så de ikke lenger fikk rum, ikke engang ved døren, og han talte ordet til dem.

³Bula-na mololita tohe'e, tumai opo' tauna mpokowa' doo-ra to pungku.

³Og de kom til ham med en verkbrudden, som blev båret av fire mann;

⁴Uma ria ohea-ra mpomohui' Yesus apa' bihi' rahi tauna. Toe pai' ngkahe' tuka' -ramo hilou hi lolo tomi, ratangka' ata' to hintoto Yesus, pai' ra'ulu doo-ra ntali ali' -na hilou hi rala tomi.

⁴og da de ikke kunde komme frem til ham for folketrengselen, tok de taket av der hvor han var, og brøt hull og firte ned sengen som den verkbrudne lå på.

⁵Nahilo Yesus kabohe pepangala' -ra toe, na'uli' -mi hi topungku toei: "Ana' -ku, te'ampungi-mi jeko' -nu."

⁵Og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Sønn! dine synder er dig forlatt.

⁶Ria wo'o-ra-rawo ba hangkuja dua guru agama Yahudi to mohura hi rala tomi toe. Kedi' nono-ra mpo'epe lolita-na Yesus toe, ra'uli' hi rala nono-ra:

⁶Men nogen skriftlærde satt der og tenkte i sine hjerter:

⁷"Daho' rahi-i-hana tauna toei mololita hewa tetu! Ha na'uli' -hana hibalia tuwu' -na hante tuwu' -na Alata'ala? Uma ria ntani' -na to ma'ala mpo'ampungi jeko', hadua Alata'ala-wadi."

⁷Hvorfor taler denne mann så? Han spotter Gud; hvem kan forlate synder uten en, det er Gud?

⁸Ntaa' na'inca moto-di Yesus napa to hi pekiri-rae. Toe pai' na'uli' -raka: "Napa-di pai' hewa tetu pekiri-nie?

⁸Og Jesus kjente straks i sin ånd at de tenkte så ved sig selv, og han sa til dem: Hvorfor tenker I slikt i eders hjerter?

¹⁰Aku' Ana' Manusia', ria mpu'u kuasa-ku hi dunia' mpo'ampungi jeko'. Tapi' ane ku'uli' -ki topungku toei: `Te'ampungi-mi jeko' -nu,' uma ni'incai ba te'ampungi mpu'u-di jeko' -na ba uma-di. Aga ane ku'uli': `Memata-moko, lulu-mi ali' -nu pai' momako' -moko,' nihilo mpai' kadupa' -na ba ka'uma-na. Jadi', kupopohiloi-koi karia-na kuasa-ku mpo'ampungi jeko'." Ngkai ree, kamewili' -nami hi topungku toei,

⁹Hvad er lettest, enten å si til den verkbrudne: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og ta din seng og gå?

¹¹na'uli' -ki: "Memata-moko, lulu-mi ali' -nu, pai' -ko nculii' -mi!"

¹⁰Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - så sier han til den verkbrudne:

¹²Pemata-na mpu'u-mi topungku toei, nalulu ali' -na, pai' -i momako' hilou rasabii' tauna to wori'. Karahilo-na tauna to wori' napa to jadi' toe, konce omea-ramo, pai' -ra mpo'une' Alata'ala, ra'uli': "Ko'ia ria tahiloi hewa to jadi' tohe'i!"

¹¹Jeg sier dig: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

¹³Oti toe, hilou wo'o-imi Yesus hi wiwi' rano. Wori' lia tauna morumpu, pai' natudui' -ra.

¹²Og han stod op og tok straks sin seng og gikk ut for alles øine, så alle blev ute av sig selv av forundring og priste Gud og sa: Slikt har vi aldri sett.

¹⁴Bula-na momako', mpohilo-i hadua topesingara' paja' to rahanga' Lewi ana' -na Alfeus, bula-na mohura hi kantoro' -na. Na'uli' Yesus mpo'uli' -ki: "Tuku' -ama!" Kamokore-nami Lewi kaliliu mpotuku' -i.

¹³Og han gikk atter ut til sjøen, og alt folket kom til ham, og han lærte dem.

¹⁵Oti toe, Yesus pai' ana'guru-na ngkoni' hi tomi Lewi, pai' wori' wo'o-ra topesingara' paja' pai' tau ntani' -na to ra'uli' ntodea dada'a kehi-ra tumai ngkoni' dohe-ra, apa' wori' -ra to mpotuku' Yesus.

¹⁴Og da han gikk videre, så han Levi, Alfeus' sønn, sitte på tollboden, og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

¹⁶Ria wo'o hi ree ba hangkuja dua guru agama to mpotuku' tudui' Parisi. Kampohilo-ra Yesus ngkoni' dohe tauna to dada'a kehi-ra toe, ra'uli' -mi mpo'uli' -raka ana'guru-na: "Napa pai' guru-ni ngkoni' hangkaa-ngkania hante topesingara' paja' pai' tauna topojeko' -e!"

¹⁵Og det skjedde at han satt til bords i hans hus; og mange toldere og syndere satt til bords med Jesus og hans disipler; for det var mange av dem, og de fulgte ham.

¹⁷Yesus mpo'epe lolita-ra toe, toe pai' napololitai-ra hante lolita rapa' toi, na'uli': "Tauna to uma peda', uma mingki' rapokulii'. Tauna to peda' -wadi-hawo to paraluu rapokulii'. Uma-a tumai mpokio' tauna to monoa' ingku-ra. Katumai-ku toi-le, mpokio' topojeko' -a-kuna bona medea-ra ngkai jeko' -ra."

¹⁶Og da de skriftlærde og fariseerne så at han åt sammen med toldere og syndere, sa de til hans disipler: Han eter og drikker med toldere og syndere!

¹⁸Rala-na hangkani, topetuku' Yohanes Topeniu' pai' to Parisi bula-ra mopuasa'. Ria-mi tauna rata hi Yesus mpekune' -i: "Topetuku' -na Yohanes Topeniu' mopuasa', wae wo'o topetuku' to Parisi, mopuasa' wo'o-ra. Hiaa' topetuku' -nu Iko, napa pai' uma-ra mopuasa'?"

¹⁷Og da Jesus hørte det, sa han til dem: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

¹⁹Yesus mpotompoi' -ra hante lolita rapa' toi, na'uli' -raka: "Ane tauna hi posusaa' poncamokoa, ha mopuasa' -ra-rana bula-ra mpo'ema' topemua'? Uma-hawo. Bula-na ria-pidi topemua' dohe-ra, uma-ra mopuasa'.

¹⁸Og Johannes' og fariseernes disipler holdt faste, og de kom og sa til ham: Hvorfor faster Johannes' disipler og fariseernes disipler, men dine disipler faster ikke?

²⁰Tapi' rata mpai' tempo-na, topemua' ra'ala' ngkai laintongo' -ra. Nto'u toe-damo, pai' lako' mopuasa' -rada."

¹⁹Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene faste så lenge brudgommen er hos dem? Så lenge de har brudgommen hos sig, kan de ikke faste.

²¹Oti toe Yesus mpo'uli' lolita rapa' to ronyala-pi, na'uli': "Uma ria haduaa tauna to mpotelepei baju to hae hante pontaia' to bo'u. Apa' pontaia' to bo'u mongkuru' mpai', duu' -na mpoheu' baju to hae toe, alaa-na kaboo-bohea lau-mi heu' -na.

²⁰Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste, på den dag.

²²Wae wo'o uma ria tauna to mpotua anggur to bo'u hi rala pontu'ua to hae. Apa' ane dede' -ipi mpai', mopengka lau-mi pontu'ua to hae toe, alaa-na mobowo lau-mi anggur, pai' mpadaa' -mi pontu'ua-na. Jadi', anggur to bo'u kana ra'ihii' hi pontu'ua to bo'u wo'o-hawo."

²¹Ingen syr en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon, ellers river den nye lapp et stykke med sig av det gamle, og riften blir verre.

²³Hangkani hi eo pepuea', Yesus pai' ana'guru-na ntara rala bonea. Bula-ra mpotara bonea toe, ana'guru-na mpotepo' wua' gandum pai' raru'a.

²²Og ingen fyller ny vin i gamle skinnsekker; ellers vil vinen sprenge sekkene og vinen spilles og sekkene ødelegges; men ny vin i nye skinnsekker!

²⁴To Parisi to hi ree mpo'uli' -ki Yesus: "Napa-di-rana pai' ana'guru-nu mpotiboki atura agama-tae? Mobago-ra-rana hi eo pepuea'."

²³Og det skjedde at han gikk igjennem en aker på sabbaten, og hans disipler begynte å plukke aks mens de gikk der.

²⁶Na'uli' Yesus: "Ha uma ria nibasa napa to nababehi Magau' Daud owi nto'u Abyatar jadi' Imam Bohe-e? Nto'u-na Daud hante ema' -na mo'oro' pai' uma ria anu rakoni', mesua' -imi hi rala tomi pepuea', pai' -i mpokoni' roti to rapopepue' hi Alata'ala, pai' nabagi wo'o-raka doo-na. Ntuku' ada agama-ta, imam-wadi-hana to ma'ala mpokoni' roti toe. Aga nau' wae, gau' -na Daud toe uma-hawo naposala'."

²⁴Og fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?

²⁷Ngkai ree, na'uli' wo'o-mi Yesus: "Alata'ala mpobabehi eo pepuea' bona mpotulungi manusia'. Bela manusia' to rababehi bona napari'une' ada eo pepuea'.

²⁵Og han sa til dem: Har I aldri lest hvad David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham,

²⁸Jadi', Aku' Ana' Manusia', ria kuasa-ku mpo'uli' napa to ma'ala rababehi hi eo pepuea'."

²⁶hvorledes han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og gav også dem som var med ham?

²⁷Og han sa til dem: Sabbaten blev til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld.

²⁸Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.