¹Rala-na hangkani, mesua' wo'o-imi Yesus hi rala tomi posampayaa. Hi ree, ria hadua tauna to mate pale-na hamali.

¹Og han gikk atter inn i en synagoge, og der var en mann som hadde en vissen hånd.

²Ria wo'o-ra hi ree to Parisi to tungkai' doko' mpali' kasalaa' Yesus meka' mobago-i hi eo pepuea', apa' doko' rapakilu-i. Jadi', ralelemata-i meka' ba mepaka'uri' mpu'u-i hi eo pepuea'.

²Og de lurte på ham, om han vilde helbrede ham på sabbaten, forat de kunde føre klagemål imot ham.

³Na'uli' Yesus mpo'uli' -ki tauna to mate pale-na hamali: "Mai-ko mokore hi laintongo' rehe'i."

³Og han sa til mannen som hadde den visne hånd: Stå op og kom frem!

⁴Oti toe, na'uli' -raka to Parisi: "Ntuku' ada agama-ta, to'uma to ma'ala tababehi hi eo pepuea': mpobabehi to lompe' -di ba to dada'a? Mpotulungi doo ba mpatehi doo?" Tapi' to Parisi toera, oja' -ra mpotompoi' -i, ngkaba'i-ra-wadi.

⁴Og han sa til dem: Er det tillatt på sabbaten å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å slå ihjel? Men de tidde.

⁵Mogolili Yesus mponaa-ra. Moroe-i pai' peda' nono-na apa' motu'a rahi nono-ra. Toe pai' na'uli' mpo'uli' -ki tauna to mate pale-na hamali toei: "Tanoa pale-nu!" Kanatanoa-nami pale-na, mo'uri' -imi.

⁵Og han så omkring på dem med harme, full av sorg over deres hjertes forherdelse, og sa til mannen: Rekk din hånd ut! Og han rakte den ut, og hans hånd blev frisk igjen.

⁶Palai-ra to Parisi ngkai tomi posampayaa toe, pai' -ra morumpu hante tauna to tono' hi Magau' Herodes. Mpali' akala-ra bona Yesus rapatehi.

⁶Og fariseerne gikk ut og holdt straks råd imot ham sammen med herodianerne, hvorledes de skulde få ryddet ham av veien.

⁷Yesus hante ana'guru-na malai ngkai ree hilou hi wiwi' rano. Wori' to Galilea ntuku' -i. Wori' wo'o to tumai ngkai tana' Yudea,

⁷Og Jesus drog bort med sine disipler til sjøen, og en stor mengde fra Galilea og fra Judea fulgte ham,

⁸ngkai Yerusalem, ngkai tana' Idumea, ngkai dipo ue Yordan, ria wo'o ngkai ngata Tirus pai' Sidon. Wori' rahi tauna to tumai hi Yesus apa' ra'epe hawe'ea to nababehi.

⁸og fra Jerusalem og fra Idumea og fra landet på hin side Jordan og omkring Tyrus og Sidon kom de til ham, en stor mengde, da de hørte hvor store gjerninger han gjorde.

¹⁰Wori' tauna to mohaki' napaka'uri', alaa-na mome'upi' -ra tauna lou mpomohui' -i doko' mpoganga-i. Ngkai kawori' tauna, toe pai' nahubui ana'guru-na mporodo sakaya nahawi', nee-neo' mpai' ra'upi' -i ntodea.

⁹Og han bød sine disipler at en båt skulde ligge ferdig til ham for folkets skyld, forat de ikke skulde trenge ham;

¹¹Rata wo'o-ra tauna to napesuai' anudaa'. Kampohilo-ra Yesus kaliliu mowingkotu' -ra hi nyanyoa-na, pai' -ra mejeu', ra'uli': "Iko-mi Ana' Alata'ala!"

¹⁰for han helbredet mange, så at alle de som hadde plager, trengte sig inn på ham for å få røre ved ham.

¹²Aga natagi mpu'u-ra, bona neo' ra'uli' kahema-nai.

¹¹Og når de urene ånder så ham, falt de ned for ham og ropte: Du er Guds Sønn!

¹³Oti toe, Yesus manake' hilou hi bulu' -na, pai' -i mpokio' tauna hema-hema to napokono. Rata mpu'u-ramo,

¹²Og han bød dem med mange strenge ord at de ikke skulde gjøre ham kjent.

¹⁴pai' napelihi hampulu' rodua-ra, na'uli' -raka: "Kupelihi-koi bona nipodohe-a, pai' bona kusuro-koi mpopalele Kareba Lompe'.

¹³Og han gikk op i fjellet og kalte til sig dem han selv vilde, og de gikk til ham.

¹⁵Pai' kuwai' -koi kuasa mpopalai seta."

¹⁴Og han utvalgte tolv, som skulde være med ham, og som han kunde sende ut for å forkynne ordet

¹⁹Tohe'i-mi hanga' -ra to hampulu' rodua toera: Simon (Yesus mpohanga' -i Petrus); oti toe, Yakobus ana' Zebedeus; pai' Yohanes ompi' -na Yakobus (Yesus mpohanga' -ra Boanerges-- batua-na: tauna to hewa berese); oti toe, Andreas; Filipus; Bartolomeus; Matius; Tomas; Yakobus ana' Alfeus; Tadeus; Simon to Zelot; pai' Yudas Iskariot (hi'a mpai' to mpobalu' Yesus hi bali' -na).

¹⁵og ha makt til å drive ut de onde ånder,

²⁰Oti toe, Yesus nculii' hilou hi tomi. Aga wori' wo'o-wadi tauna to tumai mpotipuhi-i, alaa-na Yesus pai' ana'guru-na uma-ra tepongkoni'.

¹⁶og han gav Simon navnet Peter,

²¹Toe pai' ria tauna to mpo'uli': "Wuli-imile!" Kara'epe-na ompi' -na Yesus tohe'e, hilou-ramo ke mpo'ala' -i.

¹⁷og Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, Jakobs bror, og han gav dem navnet Boanerges, det er tordensønner,

²²Ria wo'o hi ree guru agama Yahudi to lako' rata ngkai Yerusalem. Ra'uli' guru agama toera: "Ah, napesuai' Beelzebul-i-hanale, magau' hawe'ea seta. Magau' seta toe-mile to mpowai' -i kuasa mpopalai seta-e."

¹⁸og Andreas og Filip og Bartolomeus og Matteus og Tomas og Jakob, Alfeus' sønn, og Taddeus og Simon Kananeus

²³Toe pai' Yesus mpokio' -ra bona mpomohui' -i, pai' napololitai-ra hante ba hangkuja nyala lolita rapa', na'uli': "Ha beiwa-hawo seta mpopalai hingka seta-na?

¹⁹og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

²⁴Ane rapa' -na ria hadua magau', pai' ntodea hi rala kamagaua' -na ntora mosisala, uma mpai' ntaha mahae kamagaua' -na toe.

²⁰Og de kom hjem, og folket kom atter sammen, så de ikke engang kunde få sig mat.

²⁵Ane tau hantina ntora motuda', bate pagaa' -gaa' mpai' posantinaa-ra.

²¹Og da hans nærmeste fikk høre om det, gikk de hjemmefra for å få fatt på ham; for de sa: Han er fra sig selv.

²⁶Wae wo'o hi kamagaua' seta. Ane hi rala kamagaua' seta ria posisalaa pai' potudaa', kamagaua' -na toe uma ntaha mahae, kahudua-nami mpai' toe.

²²Og de skriftlærde, som var kommet ned fra Jerusalem, sa: Han er besatt av Be'elsebul, og: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

²⁷"Seta ma'ala rarapai' -ki tauna to parimuku. Ane mesua' -ta hi rala tomi tauna to parimuku doko' mpo'ala' ihi' tomi-na, kana tahoo' ncala' -i, pai' lako' ma'ala tapatau' rewa-na. Wae wo'o, ane Aku' mpopalai seta, batua-na, meliu kuasa-ku ngkai seta.

²³Og han kalte dem til sig og sa til dem i lignelser: Hvorledes kan Satan drive Satan ut?

²⁸"Mpu'u ku'uli' -kokoi: Hawe'ea jeko' manusia' pai' lolita pesapuaka-ra ma'ala ra'ampungi.

²⁴Om et rike kommer i strid med sig selv, kan dette rike ikke bli stående,

²⁹Aga hema to mposapuaka Inoha' Tomoroli', uma ria ampungia-ra duu' kahae-hae-na. Pesapuaka-ra toe raposala' duu' kahae-hae-na."

²⁵og om et hus kommer i strid med sig selv, kan dette hus ikke bli stående.

³⁰Pai' hewa toe lolita-na Yesus, apa' ria to mpo'uli' kanahawi' -na anudaa' -i, uma rapangalai' kangkai Inoha' Tomoroli' kuasa-na.

²⁶Og dersom Satan setter sig op mot sig selv og kommer i strid med sig selv, kan han ikke bli stående, men det er ute med ham.

³¹Ngkai ree, rata-mi tina-na pai' ompi' -na Yesus mokore hi mali tomi. Mpohubui-ra tauna mpokio' -i tumai hi mali-na bona rapololitai.

²⁷Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve hans gods uten at han først har bundet den sterke; da kan han plyndre hans hus.

³²Nto'u toe, wori' tauna mpotololiki Yesus. Ra'uli' -ki: "Guru, tina-nu pai' ompi' -nu, oe-ra ria hi mali-na mpali' -ko."

²⁸Sannelig sier jeg eder: Alle synder skal bli menneskenes barn forlatt, og alle bespottelser som de taler;

³⁴Yesus mponaa tauna to mpotololiki-i, pai' na'uli': "Ane tina-ku pai' ompi' -kule, hira' toe-ramo lau.

²⁹men den som taler bespottelig mot den Hellige Ånd, han får i all evighet ikke forlatelse, men er skyldig i en evig synd -

³⁵Apa' hema-hema to mpobabehi konoa Alata'ala, hira' -mi ompi' -ku pai' hira' -mi tina-ku."

³⁰det var fordi de sa: Han er besatt av en uren ånd.

³¹Så kom hans mor og hans brødre, og de stod utenfor og sendte bud til ham og bad ham komme ut.

³²Og folket satt omkring ham, og de sa til ham: Se, din mor og dine brødre er utenfor og spør efter dig.

³³Og han svarte dem og sa: Hvem er min mor og mine brødre?

³⁴Og han så på dem som satt omkring ham, og sa: Se, det er min mor og mine brødre!

³⁵Den som gjør Guds vilje, han er min bror og søster og mor.