¹Rala-na hangkani, metudui' wo'o-imi Yesus hi wiwi' rano. Wori' lia tauna morumpu mpotololiki-i. Ngkai kawori' tauna, toe-mi pai' hilou-i mohawi' sakaya to hi lolo ue, mohura-i hi rala-na pai' tauna to wori' mokore hi talinti.

¹Og han begynte atter å lære ved sjøen, og meget folk samlet sig om ham, så han gikk ut i en båt og satt i den ute på sjøen, og alt folket var på land ved sjøen.

²Wori' nyala to natudui' -raka hante lolita rapa'. Hewa tohe'i na'uli' -raka:

²Og han lærte dem meget i lignelser, og sa til dem idet han lærte:

³"Pe'epei! Ria hadua topohawu' hilou mohawu'.

³Hør! Se, en såmann gikk ut for å så,

⁴Rala mpohawu' -na toe, ria hawua' -na to monawu' hi mata ohea. Rata danci mpotilo' hawua' toe duu' -na oti.

⁴og det skjedde da han sådde, da falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.

⁵Ria wo'o to monawu' hi tana' to watua, hangkedi' -wadi tana' -na. Hinawu' -na toe sohi' lia tuwu', apa' moreni' tana' -na.

⁵Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord,

⁶Kamorani' -na eo, molaju-imi duu' -na bangi, apa' uma monala rali' -na.

⁶og da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.

⁷Ria wo'o to monawu' hi laintongo' rui. Tuwu' rui mpo'upi' hinawu' toe, alaa-na uma-i mowua', mate lau-idi.

⁷Og noget falt blandt torner; og tornene skjøt op og kvalte det, og det bar ikke frukt.

⁸Ria wo'o hawua' to monawu' hi tana' to morudu'. Tuwu' lompe' hawua' toe kakaa-kamaa, alaa-na mowua'. Ria to nte tolu mpulu' ngkani ngkai hinawu' -na, ria to ono mpulu', ria wo'o to ha'atu ngkani ngkai hinawu' -na."

⁸Og noget falt i god jord; og det bar frukt som vokste og blev stor, og det bar inntil tretti fold og seksti fold og hundre fold.

⁹Ka'oti-na mpololita lolita rapa' toe, na'uli' -miraka: "Hema-koi to tilingaa, pe'epei lompe'!"

⁹Og han sa til dem: Den som har ører å høre med, han høre!

¹⁰Oti toe, nto'u-na Yesus hadudua-na, ana'guru-na to hampulu' rodua pai' topetuku' -na to ntani' -na tumai mpekune' -i: "Napa-die batua-na lolita rapa' toe-e we'i?"

¹⁰Og da han var blitt alene, spurte de tolv og de andre som var med ham, om lignelsene.

¹¹Na'uli' Yesus: "Owi, Alata'ala ko'ia mpopo'incai manusia' beiwa-i mpai' jadi' Magau' hi dunia'. Aga hewa toe lau, napopo'incai-mokoi tudui' toe. Tapi' ane tauna to bela topetuku' -ku, kutudui' -ra hante lolita rapa',

¹¹Og han sa til dem: Eder er Guds rikes hemmelighet gitt, men til hine som er utenfor, sies det alt sammen i lignelser,

¹²bona madupa' -mi lolita Buku Tomoroli' to mpo'uli': `Pe'epe moto-ra, aga uma oa' ra'incai batua-na. Pehilo moto-ra, aga hewa to uma oa' monoto rahiloi. Jadi', uma oa' -ra nculii' hi Alata'ala, pai' jeko' -ra uma te'ampungi.'"

¹²forat de skal se og se og ikke skjelne, og høre og høre og ikke forstå, forat de ikke skal omvende sig og få forlatelse.

¹³Oti toe, Yesus mpo'uli' -raka: "Ane uma ni'incai batua lolita rapa' toe we'i, beiwa kani'inca-na batua lolita rapa' to ntani' -na?

¹³Og han sa til dem: Forstår I ikke denne lignelse? Hvorledes skal I da skjønne alle lignelsene?

¹⁴Topohawu', hira' -mi tauna to mpoparata Lolita Alata'ala.

¹⁴Såmannen sår ordet.

¹⁵Ria tauna to ma'ala rarapai' -ki hawua' to monawu' hi mata ohea. Ra'epe moto Lolita Alata'ala, aga Magau' Anudaa' mpohilingai' nono-ra, alaa-na uma-pi rapoinono lolita toe.

¹⁵Men de ved veien er de som ordet blir sådd i, og når de har hørt det, kommer straks Satan og tar bort ordet som er sådd i dem.

¹⁶"Ria wo'o tauna to ma'ala rarapai' -ki hawua' to monawu' hi tana' to watua. Kara'epe-na Lolita Alata'ala, ncaliu goe' nono-ra.

¹⁶Og på samme måte de som såes på stengrunn; det er de som straks tar imot ordet med glede når de får høre det,

¹⁷Aga uma morali' mpu'u Lolita Alata'ala hi rala nono-ra, toe pai' uma-ra ntaha mahae. Ane rabalinai' -ra ba rapakasusa' sabana pepangala' -ra hi Lolita Alata'ala, kamo'ungkere' -rami.

¹⁷og de har ikke rot i sig, men holder bare ut til en tid; blir det så trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar de straks anstøt.

¹⁸"Ria wo'o tauna to rarapai' -ki hawua' to monawu' hi olo' rui. Ra'epe moto Lolita Alata'ala,

¹⁸Og andre igjen er de som såes blandt torner; det er de som hører ordet,

¹⁹aga sese' -ra ntora mpenonoi katuwu' -ra hi rala dunia' toi, doko' -ra mporumpu rewa dunia' -wadi, pai' wori' nyala kahinaa hi rala nono-ra. Hawe'ea toe mposesei' -ra, alaa-na uma ria po'ohaa' Lolita Alata'ala hi rala nono-ra, pai' uma ria kalaua-na lolita toe hi katuwu' -ra.

¹⁹og verdens bekymringer og rikdommens forførelse og attrå efter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.

²⁰"Ria wo'o tauna to rarapai' -ki hawua' to monawu' hi tana' to morudu'. Mpo'epe-ra Lolita Alata'ala, kaliliu ratarima. Hi tauna toe-ramo Lolita Alata'ala mowua' mpu'u. Ria to mowua' hangkedi', ria to mowua' wori', ria to mowua' wori' lia."

²⁰Og dette er de som er sådd i den gode jord: de som hører ordet og tar imot det og bærer frukt, tretti fold og seksti fold og hundre fold.

²¹Na'uli' wo'o-mi Yesus: "Ha ria-ta to mpokeni palita hi rala tomi pai' tapopoi' hante kura ba tatu'u hi une' poturua? Tantu uma-hawo ria. Palita bate ratu'u hi pontu'ua-na bona nahinii hobo'.

²¹Og han sa til dem: Kommer vel lyset inn for å settes under en skjeppe eller under en seng? Kommer det ikke for å settes i staken?

²²Apa' hawe'ea to tewuni kana rapopehuwu, pai' hawe'ea to kalerua kana jadi' kahiloa.

²²For intet er skjult uten at det skal åpenbares, heller ikke blir noget dulgt uten for å komme for dagen.

²³Hema-koi to tilingaa, pe'epei lompe'!"

²³Om nogen har ører å høre med, han høre!

²⁴Na'uli' tena Yesus: "Penotohi mpu'u-koi napa to ni'epe tohe'i-e. Apa' kawoo-woria' Lolita Alata'ala to nibagi-ki doo, kawoo-woria' wo'o to nanotohi-kokoi Alata'ala-- ba melabi tena-pi ngkai ree.

²⁴Og han sa til dem: Akt på hvad I hører! Med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen, og enn mere skal gis eder.

²⁵Tauna to mpotarima Lolita Alata'ala, ranotohi nono-ra bona kawoo-woria' to ra'inca. Aga tauna to uma dota mpotarima Lolita Alata'ala, nau' ria hangkedi' to ra'inca, ra'alai' lau-ra."

²⁵For den som har, ham skal gis, og den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

²⁶Na'uli' Yesus: "Ane Alata'ala jadi' Magau' hi dunia', kajadi' -na hewa lolita rapa' tohe'i: Hadua tauna mpotujai' bonea-na.

²⁶Og han sa: Med Guds rike er det således som når et menneske kaster sæden i jorden

²⁷Hi bengi-na turu-i, hi eo-na memata-i. Kahae-na toe, tinuja' -na tuwu' kaboo-bohea. Aga beiwa tinuja' -na tuwu' pai' jadi' bohe, uma-hawo na'incai.

²⁷og sover og står op, natt og dag, og sæden spirer frem og blir høi, uten at han selv vet av det.

²⁸Ngkai tana' moto-hawo pehupaa' wua' -na. Lomo' -na rau-na pai' kaho-na to mehupa', ngkai ree huwu-mi, duu' -na mo'ihi.

²⁸Av sig selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullt korn i akset.

²⁹Kataha' -na pae, hilou-imi pue' -na ngkeni are' nasoe-ki, apa' tempo-nami mepae."

²⁹Men når grøden er moden, sender han straks sigden ut, fordi høsten er forhånden.

³⁰Na'uli' Yesus: "Ane Alata'ala jadi' Magau' hi dunia', beiwa kajadi' -na? Kajadi' -nale hewa lolita rapa' tohe'i:

³⁰Og han sa: Hvad skal vi ligne Guds rike med, eller hvad lignelse skal vi bruke om det?

³¹Ria tauna to mpohawu' unto' hawi hi tana'.

³¹Det er likesom sennepskornet, som er mindre enn alt annet frø på jorden når det såes i jorden;

³²Unto' toe monete' lia, meliu kakedi' -na ngkai hawe'ea unto' to ria hi dunia'. Aga ane rahawu' -i-damo pai' -i tuwu', meliu kabohe-na ngkai ngkojo to ntani' -na. Ra'a-na mopanga molanga, duu' -na rapopetai danci pai' rapengkamoui."

³²og når det er sådd, vokser det op og blir større enn alle maturter og skyter store grener, så at himmelens fugler kan bygge rede under dets skygge.

³³Wae-mi Yesus mpoparata Lolita Alata'ala hi ntodea hante wori' nyala lolita rapa', ntuku' pakulea' -ra mpopaha.

³³Og i mange sådanne lignelser talte han ordet til dem, så meget som de kunde høre,

³⁴Uma ria to natudui' -raka ane uma hante lolita rapa'. Aga ane Hi'a-damo pai' ana'guru-na, nanotohi-miraka omea.

³⁴og uten lignelse talte han ikke til dem; men i enrum utla han alt sammen for sine disipler.

³⁵Ncimonou' toe wo'o, Yesus mpo'uli' -raka ana'guru-na: "Hilou-tamo hi dipo rano."

³⁵Og samme dag, da det var blitt aften, sa han til dem: La oss fare over til hin side!

³⁶Jadi', apa' hi rala sakaya ami' -imi Yesus, pe'ongko' -rami mpalahii ntodea to hi wiwi' rano. Ria wo'o sakaya ntani' -na hi ree to mpotuku' -ra.

³⁶Og de lot folket fare, og tok ham med sig i båten som han var; men også andre båter var i følge med ham.

³⁷Ko'ia mahae, rata-mi ngolu' bohe. Ntepu'u-mi balumpa mporumpa' sakaya-ra, alaa-na neo' ponu' -mi sakaya-ra hante ue.

³⁷Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles.

³⁸Yesus leta' moto-i molunai hi wuntu sakaya. Kahilou-rami ana'guru-na mpolike-i, ra'uli' -ki: "Guru! Napa-di pai' nupelele' moto-ta neo' matala-tamoe?"

³⁸Og han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket ham og sa til ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under?

³⁹Pemata-nami Yesus pai' -i mpotagi ngolu' pai' balumpa, na'uli': "Mento'o-ko ngolu'! Rodo-moko balumpa!" Mento'o mpu'u-mi-hawo ngolu', pai' muu-mule' molino nculii' -mi rano.

³⁹Og han stod op og truet vinden, og til sjøen sa han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille.

⁴⁰Na'uli' -mi Yesus mpo'uli' -raka: "Napa pai' me'eka' rahi-koie? Ha uma ria pepangala' -nie?"

⁴⁰Og han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?

⁴¹Me'eka' lia-ramo ana'guru-na, pai' momepololitai-ramo, ra'uli': "Hema mpu'u-idi-hana tau toii-e? Ngolu' pai' rano molino-di-hana ntuku' hawa' -na!"

⁴¹Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?