¹Ngkai ree, rata-ramo hi dipo rano, hi tana' Gerasa.

¹Og de kom over på hin side av sjøen, til gerasenernes bygd.

⁵Hi tana' Gerasa toe, ria hadua tauna to nahawi' anudaa'. Hi daeo' -wadi po'ohaa' -na. Uma-i tono rahoo' nau' hante rante, apa' uma mowo karoho-na. Pontu-na witi' -na pai' pale-na rahoo', aga koloro pai' rante ma'ala oa' nadupe'. Ngkai kamoroho-na toe, pai' uma ria haduaa to daho' mpodongo-i. Hi eo-na hi bengi-na ntora dao' -dao' -na hi daeo' pai' hi bulu' -na, pai' kakakio' -kio', pai' -i mposerohi woto-na hante watu. Jadi', wae pana'u-na Yesus ngkai rala sakaya, mehupa' -mi tauna to kahawia' toei ngkai daeo'.

²Og da han var gått ut av båten, kom det straks mot ham ut av gravene en mann som var besatt av en uren ånd.

⁶Kampohilo-na Yesus ngkai molaa, pokeno-nami hilou mperapai-i, pai' -i mowingkotu' hi nyanyoa-na mponyompa-i.

³Han hadde sitt tilhold der i gravene, og de kunde ikke lenger binde ham, ikke engang med lenker;

⁸Yesus mpohubui anudaa' malai, na'uli': "Malai-moko ngkai tauna tetui!" Mejeu' tau toei na'uli': "Ee Yesus Ana' Alata'ala to hi suruga! Napa-di-kona pai' tumai-koe? Hante hanga' Alata'ala merapi' -a bona neo' -a-kuwo nusesa'."

⁴for han hadde ofte vært bundet med fot-jern og lenker, og lenkene hadde han revet av sig, og fot-jernene hadde han sønderslitt, og ingen kunde rå med ham,

⁹Yesus mpekune' -i: "Hema hanga' -nu?" Na'uli': "Hanga' -ku Legion, apa' wori' -kai hampo'emaa' to mesua' hi tau toii." (Hanga' Legion tohe'e, batua-na: moncobu.)

⁵og han var alltid, natt og dag, i gravene og på fjellene og skrek og slo sig selv med stener.

¹⁰Rajojo seta toera merapi' hi Yesus bona neo' -ra napopalai ngkai ngata toe.

⁶Og da han så Jesus langt borte, løp han til og falt ned for ham,

¹¹Uma molaa ngkai ree, ria wori' wawu mojume hi panapa bulu'.

⁷og ropte med høi røst: Hvad har jeg med dig å gjøre, Jesus, du den høieste Guds Sønn? Jeg besverger dig ved Gud at du ikke må pine mig!

¹²Anudaa' toera merapi' hi Yesus, ra'uli': "Hubui-kai mesua' hi wawu toera mai."

⁸For han sa til ham: Far ut av mannen, du urene ånd!

¹³Napiliu moto-ra Yesus. Ngkai ree, malai mpu'u-ramo anudaa' toera kaliliu mesua' hi wawu. Pesua' -ra hi wawu toe, mparampuli-ramo-rawo wawu hilou mengkajuala' hi rano, mate bonga-ramo hi rala ue-- kawori' -ra ria nte roncobu ma'a.

⁹Og han spurte ham: Hvad er ditt navn? Og han sa til ham: Legion er mitt navn; for vi er mange.

¹⁴Karahilo-na tauna to mpodoo wawu toera napa to jadi', pokeno-rami hilou hi rala ngata pai' hi bonea to mohu' mpoparata kajadia' toe. Toe pai' tumai-ramo pue' ngata doko' mpohilo napa to jadi'.

¹⁰Og han bad ham meget at han ikke måtte drive dem ut av bygden.

¹⁵Karata-ra hi Yesus, rahilo-rawo tauna to kahawia' toei, mohura rodo-imi, moheai-i, pai' monoto-mi nono-na. Mpohilo toe, me'eka' -ramo.

¹¹Men det gikk en stor svinehjord og beitet der ved fjellet,

¹⁶Tauna to mpohilo kajadia' toe mpotutura napa to jadi' hi tauna to kahawia', pai' napa to jadi' hi wawu-ra.

¹²Og de bad ham: Send oss inn i svinene, så vi kan fare i dem!

¹⁷Ngkai ree, pue' ngata merapi' hi Yesus bona malai-i ngkai ngata-ra. Jadi', mohawi' nculii' -imi hi rala sakaya.

¹³Og han gav dem lov til det. Og de urene ånder fór ut og fór i svinene; og hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen, omkring to tusen i tallet, og druknet i sjøen.

¹⁸Bula-na Yesus mohawi' toe, tauna to kahawia' -e ngone merapi' bona ma'ala-i hilou dohe-na.

¹⁴Og de som gjætte dem, tok flukten, og fortalte det i byen og i bygden. Og folk kom ut for å se hvad som hadde hendt.

¹⁹Tapi' uma-i napiliu, na'uli' -ki: "Nculii' -moko hilou hi tomi-nu, uli' -raka hingka ngata-nu napa to nababehi Pue' Ala hi iko, pai' ahi' -na hi iko."

¹⁵Og de kom til Jesus og så den besatte sitte påklædd og ved sans og samling, han som hadde vært besatt av legionen, og de blev forferdet.

²⁰Hilou-imi-hawo hi tana' Dekapolis (batua-na: Hampulu' Ngata), mpopalele napa to nababehi Yesus hi woto-na. Konce hawe'ea tauna to mpo'epe.

¹⁶Og de som hadde sett det, fortalte dem hvorledes det var gått med den besatte, og om svinene.

²¹Nculii' wo'o-imi Yesus hilou hi dipo rano. Karata-na hi dipo-na, wori' wo'o-mi tauna mpotipuhi-i. Bula-na hi wiwi' rano-pidi,

¹⁷Og de begynte å be ham at han vilde dra bort fra deres landemerker.

²²rata hadua pangkeni tomi posampayaa to Yahudi, hanga' -na Yairus. Kampohilo-na Yesus, powingkotu' -nami hi nyanyoa-na

¹⁸Og da han gikk i båten, bad den besatte om å få være med ham.

²³mpopetulungi, na'uli': "Neo' mate lia-imi dei' -ku hi tomi. Lou-ta hi tomi-ku, nujama-ka-kuwo bona mo'uri' -i, bona neo' -i-hawo mate."

¹⁹Og han gav ham ikke lov, men sa til ham: Gå hjem til dine og fortell dem hvor store ting Herren har gjort imot dig, og at han har miskunnet sig over dig!

²⁴Hilou mpu'u-imi Yesus dohe-na, pai' mo'iko wo'o tauna ntuku' -ra. Wori' tauna mpo'upi' Yesus.

²⁰Og han gikk bort og begynte å kunngjøre i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort imot ham; og alle undret sig.

²⁵Hi olo' ntodea, ria hadua tobine, hampulu' rompae-imi moraa', uma ria kantotoa' -na.

²¹Og da Jesus var faret over med båten til hin side igjen, samlet meget folk sig om ham; og han var ved sjøen.

²⁶Mompae-mpae-imi mpopepokulii' hi dokter, duu' -na oti-mi ihi' tomi-na napobalu' bona ria napobayari-raka. Aga uma oa' ria kamo'uria' -na, tedonihii lau-di haki' -na.

²²Og det kom en av synagoge-forstanderne ved navn Jairus; og da han så ham, falt han ned for hans føtter,

²⁸Wori' -mi to na'epe to mpotompo'wiwi Yesus. Toe pai' na'uli' hi rala nono-na: "Nau' baju-na-wadi kureo, mo'uri' -ale mpai'!" Jadi' mengkahipi' -imi-hawo hilou hi olo' tauna to wori' mpomohui' Yesus ngkai tilingkuria-na, pai' naganga mpu'u-mi-hawo baju-na.

²³og han bad ham meget og sa: Min datter ligger på det siste; kom og legg dine hender på henne, så hun må bli frelst og leve!

²⁹Wae kanaganga-na, hampinisi mata mentoda' -mi poraa' -na. Ncaliu na'inca kamo'uri' -nami.

²⁴Og han gikk bort med ham, og meget folk fulgte ham, og de trengte ham.

³⁰Nto'u toe wo'o-hawo, Yesus mpo'inca karia-na baraka' malai ngkai Hi'a. Kame'ili' -nami hi tauna to wori', na'uli': "Hema to mpoganga baju-kue?"

²⁵Og der var en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år;

³¹Ra'uli' ana'guru-na: "Guru, nuhilo moto-kowole kawori' tauna to mpo'upi' -koe. Beiwa-kona pai' nupekune' hema to mpoganga-ko?"

²⁶og hun hadde lidt meget av mange læger og satt til alt det hun eide, og hadde ikke hatt nogen hjelp av det, men var heller blitt verre;

³²Aga Yesus menaa ntololikia-na mpali' tauna to mpoganga-i.

²⁷da hun hadde hørt ryktet om Jesus, kom hun midt iblandt folket og rørte bakfra ved hans klædebon.

³³Na'inca tobine toei napa to jadi' hi woto-na. Kamoridi' -nami-hawo me'eka', pai' tumai-i mowingkotu' hi nyanyoa Yesus mpangaku' hawe'ea-na.

²⁸For hun sa: Kan jeg få røre, om det så bare er ved hans klær, så blir jeg helbredet.

³⁴Yesus mpo'uli' -ki tobine toei: "Ana' -ku, mo'uri' -moko sabana pepangala' -nu hi Aku'. Nculii' -moko hante kalompea' tuwu' -nu. Mo'uri' -moko, uma-pi ria haki' -nu."

²⁹Og straks uttørkedes hennes blods kilde, og hun kjente i sitt legeme at hun var helbredet for sin plage.

³⁵Bula-na Yesus mololita-pidi, rata-mi ba hangkuja dua suro ngkai tomi Yairus mpo'uli' -ki Yairus: "Mate-imi-hana ana' -nu. Neo' -pi mposusai' Guru."

³⁰Og Jesus kjente straks hos sig selv den kraft som gikk ut fra ham, og han vendte sig om i hopen og sa: Hvem var det som rørte ved mine klær?

³⁶Pe'epe moto-i Yesus napa to ra'uli' suro toera. Na'uli' mpo'uli' -ki Yairus: "Neo' mere' nono-nu! Pangala' moto-mi-hana!"

³¹Og hans disipler sa til ham: Du ser at folket trenger dig på alle kanter, og du sier: Hvem var det som rørte ved mig?

³⁷Kakaliliu-nami Yesus mako', aga uma napiliu tauna to wori' mpodohei-i mesua' hi rala tomi Yairus, muntu' Petrus, Yakobus pai' Yohanes ompi' -na Yakobus-wadi.

³²Og han så sig om for å få øie på henne som hadde gjort dette.

³⁸Karata-na hi tomi Yairus, na'epe-hawo merodo' -ra-damo tauna, hangaa pogeo' -ra-damo pai' motantangi' rahuduwukui.

³³Men kvinnen kom redd og skjelvende, for hun visste hvad som var skjedd med henne, og hun falt ned for ham og sa ham hele sannheten.

³⁹Kamesua' -na hi rala tomi, na'uli' -raka: "Napa pai' merodo' rahi-koi geo' -e! Uma-i-hawo-le mate-e. Leta' -i-wadi."

³⁴Da sa han til henne: Datter! din tro har frelst dig; gå bort i fred, og vær helbredet for din plage!

⁴⁰Mpo'epe toe we'i, rapotawai-i-wadi. Ngkai ree, Yesus mpohubui-ra omea malai ngkai rala tomi, pai' -i mesua' hi kamar poturua ana' toei, hante tina pai' tuama-na, pai' ana'guru-na to tolu.

³⁵Mens han ennu talte, kom det folk fra synagoge-forstanderen og sa: Din datter er død; hvorfor umaker du mesteren lenger?

⁴¹Nakamu pale-na ana' toei, pai' na'uli' -ki: "Memata-moko ana'!" Hi rala basa-ra to Yahudi, moni-na hewa toi: "Talita kum!"

³⁶Men Jesus hørte det ord som blev sagt, og sa til synagoge-forstanderen: Frykt ikke, bare tro!

⁴²Pemata-nami ana' toei kaliliu momako'. (Umuru-na hampulu' rompae.) Uma mowo kakonce-ra tauna to mpohilo.

³⁷Og han lot ingen følge med sig uten Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror.

⁴³Aga Yesus mpotagi-ra, na'uli': "Neo' mpu'u nilolita napa to lako' jadi' toi." Pai' na'uli' wo'o: "Wai' -imi ana' tetui koni' -na."

³⁸Og de kom til synagoge-forstanderens hus, og han så en larmende hop og folk i stor gråt og jammer,

³⁹og han gikk inn og sa til dem: Hvorfor larmer og gråter I? Barnet er ikke død; hun sover.

⁴⁰Og de lo ham ut. Men han driver alle ut, og tar med sig barnets far og mor og dem som var med ham, og går inn der hvor barnet var.

⁴¹Og han tar barnet ved hånden og sier til henne: Talita kumi; det er utlagt: Pike! jeg sier dig: Stå op!

⁴²Og straks stod piken op og gikk omkring; for hun var tolv år gammel. Og de blev storlig forferdet.

⁴³Og han bød dem strengt at ikke nogen skulde få dette å vite; og han sa at de skulde gi henne noget å ete.