¹Oti toe, malai-imi Yesus ngkai rala Tomi Alata'ala. Ria hadua ngkai ana'guru-na mpo'uli' -ki: "Guru, hilo mpu'u-konae' tomi toe-e! Hilo watu-na! Uma mowo kancola-na!"

¹Og da han gikk ut av templet, sa en av hans disipler til ham: Mester! se, hvilke stener og hvilke bygninger!

²Na'uli' Yesus: "Nuhilo wa tomi to bohe toe-e lau? Uma mpai' ria hamehaa' watu to bate pomeduncu-na. Bate ragero omea mpai'."

²Og Jesus sa til ham: Ser du disse store bygninger? Det skal ikke levnes sten på sten som ikke skal brytes ned.

³Oti toe, hilou-imi Yesus hi Bulu' Zaitun pai' -i mohura mposinyanyohi-ki Tomi Alata'ala. Petrus, Yakobus, Yohanes pai' Andreas tumai mpololitai-i nto'u uma ria tau ntani' -na.

³Og da han satt på Oljeberget rett imot templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i enrum:

⁴Ra'uli': "Uli' -kakai ba nto'uma kadupa' -na to nu'uli' toe-e we'i, pai' napa mpai' to jadi' tanda ane hawe'ea toe neo' madupa' -pi."

⁴Si oss: Når skal dette skje? og hvad er tegnet når alt dette skal fullbyrdes?

⁵Na'uli' Yesus: "Pelompehi, neo' -koi ma'ala rabagiu.

⁵Jesus tok til orde og sa til dem: Se til at ikke nogen fører eder vill!

⁶Apa' wori' mpai' tauna to mehupa' to mpo'uli' kahira' -na Magau' Topetolo', alaa-na wori' mpai' tauna to rabagiu.

⁶For mange skal komme i mitt navn og si: Det er mig; og de skal føre mange vill.

⁷Mpo'epe-koi mpai' kareba panga'ea ngkai kalaa-na, ni'epe wo'o moni panga'ea to mohu'. Aga neo' me'eka', apa' hawe'ea toe kana jadi' ulu, tapi' kajadia' toe uma mpobatuai karata-nami kahudua dunia'.

⁷Men når I hører krig og rykter om krig, da la eder ikke skremme! for det må så skje, men enden er ikke enda.

⁸Nto'u toe mpai', wori' ngata mosipanga'ei, magau' hadua mpo'ewa magau' kahadua-na. Hiapa-apa ria linu pai' oro'. Aga hawe'ea toe lau lako' pontepu'ua-na-pidi, hewa pontodohaka hadua tobine to neo' mo'ana'.

⁸For folk skal reise sig mot folk, og rike mot rike; det skal være jordskjelv både her og der; det skal være hunger og oprør. Dette er begynnelsen til veene.

⁹"Aga koi' tohe'i, mo'inga' -inga' -koi! Apa' koi' mpai' bate rahoko' pai' rakeni hi topohura agama. Raweba' -koi hi rala tomi posampayaa. Rabua' -koi hi topoparenta pai' hi magau' sabana petuku' -ni hi Aku'. Nto'u toe mpai', ria loga-ni mpo'uli' -raka pepangala' -ni hi Aku'.

⁹Men ta eder i vare! De skal overgi eder til domstolene, og I skal hudstrykes i synagoger og stilles for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem.

¹⁰Pai' Kareba Lompe' kana raparata hi humalili' dunia' kako'ia-na Eo Kiama.

¹⁰Og først må evangeliet forkynnes for alle folkeslag.

¹¹Ane rahoko' -koi pai' rakeni hi topohura, neo' -koi me'eka' ba napa mpai' petompoi' -ni. Ane rata-damo tempo-ni mololita, uli' -mi-hana napa to natu'u Pue' Ala hi rala nono-ni. Apa' napa to ni'uli' nto'u toe, bela ngkai pekiri-ni moto. Lolita-ni tetu mehupa' ngkai Inoha' Tomoroli'.

¹¹Og når de fører eder frem og overgir eder, da vær ikke forut bekymret for hvad I skal tale! men det som gis eder i samme stund, det skal I tale; for det er ikke I som taler, men den Hellige Ånd.

¹³"Rata mpai' tempo-na hawe'ea tauna mpokahuku' -koi sabana petuku' -ni hi Aku'. Ria mpai' tauna to mpewai' ompi' -ra ba ana' -ra moto bona rapatehi sabana petuku' -ra hi Aku'. Ria wo'o ana' to mpo'ewa totu'a-ra pai' mpopatehi-ra. Aga tauna to tida mepangala' hi Aku' duu' hi ka'omea-na, mporata-ra kalompea' hi eo mpeno.

¹²Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død.

¹⁴"Owi nabi Daniel mpolowa karata-na to rahanga' `Topegerohi to dada'a.' (Hema to mpobasa lolita pelowa toe, penotohi mpu'u batua-na!) Jadi', ane nihilo to nalowa Daniel toe mokore hi pokorea to ratagi-ki, agina tauna to mo'oha' hi Yudea metibo' hilou hi bulu' -na.

¹³Og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut inntil enden, han skal bli frelst.

¹⁵Tauna to mohura hi parawa-na neo' -pi leba' mesua' hi rala tomi-na mpo'ala' ba napa-napa.

¹⁴Men når I ser ødeleggelsens vederstyggelighet stå der hvor den ikke bør - den som leser det, han se til å skjønne det! - da må de som er i Judea, fly til fjells,

¹⁶Tauna to hi bonea, neo' -pi nculii' hi ngata mpo'ala' pohea-na. Kaliliu metibo'!

¹⁵og den som er på taket, ikke stige ned i huset og ikke gå inn for å hente noget fra sitt hus,

¹⁷Mpe'ahii' -ra mpai' tobine to nto'u-ra motina'i pai' to mpentii' ana' -ra nto'u toe, apa' mokoro mpai' petibo' -ra.

¹⁶og den som er ute på marken, ikke vende tilbake for å hente sin kappe.

¹⁸Mekakae-koi hi Alata'ala bona eo petiboa' -ni toe neo' nto'u tempo lengi'.

¹⁷Ve de fruktsommelige og dem som gir die, i de dager!

¹⁹Apa' nto'u toe mpai' rata pesesa' to ko'ia ria hangkania jadi' ngkai lomo' -na Alata'ala mpajadi' dunia' rata tempo tohe'i, pai' uma wo'o-pi-hawo mpai' ria jadi' hi eo boko' -na.

¹⁸Men bed at det ikke må skje om vinteren!

²⁰Aga naredehi moto mpai' Pue' Ala tempo kaparia toe, apa' ane uma naredehi tempo-na, bate uma ria haduaa to tuwu'. Jadi', apa' napoka'ahi' -ra tauna to napelihi pai' to napobagia, toe pai' naredehi mpai' tempo kaparia toe.

¹⁹for i de dager skal det være så stor en trengsel som ikke har vært inntil nu fra skapningens begynnelse, fra den tid da Gud skapte verden, og som heller ikke skal bli.

²¹"Nto'u toe mpai', ane ria to mpo'uli' -kokoi: `Hilo, Magau' Topetolo' ohe'i-imi,' ba `Hilo, ohe'e-i mai Magau' Topetolo',' neo' nipangalai'.

²⁰Og dersom ikke Herren forkortet de dager, da blev intet kjød frelst; men for de utvalgtes skyld, for deres skyld som han har utvalgt, har han forkortet de dager.

²²Apa' mehupa' mpai' wori' tauna to boa' to mpo'uli' kahira' -na Magau' Topetolo', ba to mpo'uli' kahira' -na nabi. Mpobabehi-ra tanda mekoncehi pai' tanda to mobaraka', bona mpobagiu-ra wori' tauna. Ane ke ma'ala, ntahawe' tauna to napelihi Alata'ala rabagiu wo'o.

²¹Og om nogen da sier til eder: Se, her er Messias, eller: Se der - da skal I ikke tro det.

²³Aga koi' tohe'i, mo'inga' -inga' -koi! Ku'uli' ami' -mikokoi hawe'ea tohe'e kako'ia-na jadi'.

²²For falske messiaser og falske profeter skal opstå og gjøre tegn og under for å føre de utvalgte vill, om det var mulig.

²⁵"Jadi', nto'u toe mpai', ane timpaliu-pi tempo kaparia toe, hawe'ea anu to mobaraka' hi langi' ralengo. Eo mobali' mobengi, wula uma-pi mehini, betue' roda' ngkai langi'.

²³Men ta I eder i vare! Jeg har sagt eder alt forut.

²⁶Nto'u toe-damo mpai', hawe'ea tauna mpohilo-a, Aku' Ana' Manusia', mana'u tumai hi rala limu'. Uma mowo kabaraka' -ku pai' pehini-ku nto'u toe.

²⁴Men i de dager, efter den trengsel, skal solen bli formørket og månen ikke gi sitt skinn,

²⁷Kuhubui mala'eka-ku hilou mporumpu tauna to kupobagia ngkai humalili' dunia', ngkai wuntu dunia' pai' ngkai wuntu langi'.

²⁵og stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.

²⁸"Petonoi-koi napa to kutudui' -kokoi hante lolita rapa' kaju ara. Ane nihilo rau-na mela' pai' mohulu-i, ni'inca-mi kaneo' -na mara eo.

²⁶Og da skal de se Menneskesønnen komme i skyene med megen kraft og herlighet.

²⁹Wae wo'o ane nihilo-damo kajadia' toe we'i lou, ni'inca-mi neo' madupa' mpu'u-mi to ku'uli' we'i.

²⁷Og da skal han sende ut englene og samle sine utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra jordens ende til himmelens ende.

³⁰Mpu'u ku'uli' -kokoi: hawe'ea toe we'i bate madupa' kako'ia-na mate omea tauna to tuwu' tempo toi.

²⁸Lær en lignelse av fikentreet: Så snart det kommer saft i dets grener, og dets blader springer ut, da vet I at sommeren er nær;

³¹Langi' pai' dunia' mogero mpai', tapi' lolita-ku bate-bate-na duu' kahae-hae-na.

²⁹således skal også I, når I ser dette skje, vite at han er nær for døren.

³²"Aga ane eo pai' jaa kadupa' -na hawe'ea toe, muntu' Tuama-ku-wadi to mpo'inca. Uma ria to ntani' -na to mpo'inca. Bangku' mala'eka to hi suruga-hawoe', uma wo'o-rawo ra'incai. Bangku' Aku' Ana' -nae', uma wo'o-kuwo ku'incai.

³⁰Sannelig sier jeg eder: Denne slekt skal ingenlunde forgå før alt dette skjer.

³³Toe pai' kana mo'inga' -inga' pai' mojaga-koi, apa' uma ni'incai tempo kadupa' -na.

³¹Himmel og jord skal forgå, men mine ord skal ingenlunde forgå.

³⁴Ane rata nculii' -apa mpai', kajadi' -na hewa lolita rapa' tohe'i. Hadua pue' tomi mopatuju hilou hi ngata to molaa. Kako'ia-na me'ongko', nahubui pahawaa' -na mpewili' tomi-na, hore-hore nawai' -ra bago-ra. Hi tompodoo wobo' na'uli' -ki: `Mo'inga' -inga' -koe'!'

³²Men hin dag eller time vet ingen, ikke engang englene i himmelen, ikke engang Sønnen, men alene min Fader.

³⁶Jadi', kana mo'inga' mpu'u-ra, apa' uma ra'incai ba nto'uma karata-na pue' tomi, ba ncimonou' -di ba ntongo' bengi-di ba mepulo ngkii ba nto'u eo mehupa'. Nee-neo' mpai' rata ncorobaa-imi pai' narata-ra bula-ra leta'. Wae wo'o kana mo'inga' -inga' -koi, apa' uma ni'incai nto'uma-a rata.

³³Ta eder i vare, våk! For I vet ikke når tiden er.

³⁷Napa to ku'uli' -kokoi tohe'i, ku'uli' wo'o hi hawe'ea tauna: Mo'inga' -inga' -hawoe'!"

³⁴Likesom en mann som drog utenlands og forlot sitt hus og overgav sine tjenere styret, enhver sin gjerning, og bød dørvokteren at han skulde våke,

³⁵således skal I våke - for I vet ikke når husets herre kommer, enten det blir om aftenen eller ved midnatt eller ved hanegal eller om morgenen -

³⁶forat han ikke skal finne eder sovende, når han kommer uforvarende.

³⁷Men det jeg sier til eder, det sier jeg til alle: Våk!