¹Ro'eo-damo rata-mi Eo Paskah pai' Posusa' Roti to uma Raragii. Imam pangkeni pai' guru agama bula-ra mpali' akala-ra mpolede Yesus bona rapatehi bongo-i.

¹Men to dager derefter var det påske og de usyrede brøds høitid. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte råd til å gripe ham med list og slå ham ihjel;

²Ra'uli': "Aga neo' ulu tababehi nto'u eo bohe, nee-neo' mpai' bara' ntodea."

²for de sa: Ikke på høitiden, forat det ikke skal bli opstyr blandt folket.

³Nto'u Yesus hi ngata Betania, hilou-i hi tomi hadua tauna to rahanga' Simon topohaki' poko'. Bula-na hi ree, rata hadua tobine ngkeni hameha' butolo' ihia' lana honga to masuli' lia oli-na, to rababehi ngkai rali' kaju to mohonga. Bula-na Yesus ngkoni', tobine toei mpopengka butolo' toe pai' natua hi woo' Yesus bona mpobila' -i.

³Og mens han var i Betania, i Simon den spedalskes hus, og satt til bords, da kom en kvinne som hadde en alabaster-krukke med ekte kostelig nardussalve, og hun brøt alabaster-krukken i sønder og helte den ut over hans hode.

⁴Ba hangkuja dua to hi ree, moroe-ra mpohilo napa to nababehi tobine toei. Momepololitai-ramo ra'uli': "Napa-mi-hawo kalaua-na lana honga rakerei mara hewa toe!

⁴Men der var nogen som blev vrede ved sig selv og sa: Hvad skal denne spille av salven være til?

⁵Ke agina lau-pi-hawo rapobalu' nte oli tolu atu labi doi pera', pai' doi oli-na rawai' -raka tokabu." Toe pai' moroe-ra mpokaroe tobine toei.

⁵Denne salve kunde jo være solgt for mere enn tre hundre penninger og gitt til de fattige. Og de talte strengt til henne.

⁶Na'uli' Yesus mpo'uli' -raka: "Pelele' moto-i-hana. Napa pai' nipedahi nono-na? To nababehi hi Aku' toe-le, lompe'.

⁶Men Jesus sa: La henne være i fred! Hvorfor gjør I henne fortred? hun har gjort en god gjerning mot mig.

⁷Apa' tokabu-hana, ria oa' -ra dohe-ni. Ane dota-koi ntulungi-ra, ria oa' loga-ni. Aga Aku', uma-a mpai' ria oa' dohe-ni.

⁷For de fattige har I alltid hos eder, og når I vil, kan I gjøre vel mot dem; men mig har I ikke alltid.

⁸Tobine toei mpobabehi napa to nakule' mpobabehi. Natuai-a hante lana honga mporodo ami' -mi woto-ku hi karatana-ku mpai', kako'ia-na rata tempo-na.

⁸Hun gjorde det hun kunde; hun salvet forut mitt legeme til min jordeferd.

⁹Mpu'u ku'uli' -kokoi: hi humalili' dunia', hiapa-apa Kareba Lompe' rapalele, napa to nababehi tobine toei bate ralolita, uma mpai' ralipo' -lipo'."

⁹Sannelig sier jeg eder: Hvor som helst evangeliet forkynnes i all verden, skal også det hun gjorde omtales til minne om henne.

¹⁰Nto'u toe, hadua ngkai ana'guru-na to hampulu' rodua, to rahanga' Yudas Iskariot, hilou hi imam pangkeni, mpo'uli' -raka patuju-na mpobalu' Yesus hi hira'.

¹⁰Og Judas Iskariot, en av de tolv, gikk til yppersteprestene for å forråde ham til dem.

¹¹Goe' -ramo mpo'epe patuju-na toe, pai' rajanci-ki rawai' -i doi. Ngkai ree, Yudas mpopali' loga to lompe' mpobalu' Yesus hi bali' -na.

¹¹Men da de hørte det, blev de glade og lovte å gi ham penger; og han søkte leilighet til å forråde ham.

¹²Rata-mi eo to lomo' -na hi Posusa' Roti to Uma Raragii, nto'u bima Paskah rasumale'. Nto'u toe, ana'guru-na Yesus mpo'uli' -ki: "Hiapa-kai mporodo pongkoni' Paskah to takoni' -e mpai'? Hiapa konoa-nu?"

¹²Og på den første dag av de usyrede brøds høitid, da de slaktet påskelammet, sa hans disipler til ham: Hvor vil du vi skal gå og gjøre i stand, så du kan ete påskelammet?

¹³Yesus mpohubui rodua ana'guru-na, na'uli' -raka: "Hilou-mokoi hi rala ngata. Ria mpai' to mpohirua' -kokoi hadua tomane to ngkeni pontomua' -na oti ntomu'. Tuku' -imi.

¹³Da sendte han to av sine disipler avsted og sa til dem: Gå inn i byen, og der skal møte eder en mann som bærer en krukke vann; følg ham,

¹⁴Ane mesua' -i hi rala tomi, uli' -ki pue' tomi: `Na'uli' Guru: Hiapa-kuwo pobabehia-ku Posusa' Paskah hante ana'guru-ku?'

¹⁴og der hvor han går inn, skal I si til husbonden: Mesteren sier: Hvor er mitt herberge, der jeg kan ete påskelammet med mine disipler?

¹⁵Pue' tomi toe mpai' mpotudo' -kokoi hameha' kamar to hi lolo-na to bohe. Kamar toe teporodo ami' -mi, hono' -mi rewa-na. Hi retu-mokoi mpai' mporodo-taka pongkoni' Paskah-ta."

¹⁵Og han skal vise eder en stor sal, som står ferdig med benker og hynder, og der skal I gjøre det i stand for oss.

¹⁶Hilou mpu'u-ramo ana'guru-na to rodua toera mesua' rala ngata. Rarata mpu'u-mi hewa to na'uli' -raka, pai' -ra mporodo-mi pongkoni' Paskah.

¹⁶Og disiplene gikk avsted og kom inn i byen og fant det således som han hadde sagt dem; og de gjorde i stand påskelammet.

¹⁷Mobengi-mi, rata-imi Yesus hante ana'guru-na to hampulu' rodua.

¹⁷Og da det var blitt aften, kom han med de tolv.

¹⁸Bula-na mohura ngkoni', na'uli' -mi: "Pe'epei-koi: Ria hadua ngkai koi', to ngkoni' hante Aku' toe lau, to mpobalu' -a mpai' hi bali' -ku."

¹⁸Og mens de satt til bords og åt, sa Jesus: Sannelig sier jeg eder: En av eder skal forråde mig, den som eter med mig.

¹⁹Mpo'epe tohe'e, kapeda' -nami nono-ra ana'guru-na, pai' mepekune' -ramo hadua bo hadua hi Yesus, ra'uli': "Bela-hawo aku' to nutoa' -e Pue'?"

¹⁹Da begynte de å bedrøves og en for en å si til ham: Det er da vel ikke mig?

²⁰Na'uli' Yesus: "To mpobalu' -ale, hadua ngkai koi' to hampulu' rodua tohe'i-e, to mpodulu' -ka.

²⁰Han sa til dem: Det er en av de tolv, den som dypper sammen med mig i fatet.

²¹Makono mpu'u, Aku' Ana' Manusia' bate mate hewa to ralowa hi rala Buku Tomoroli' -e. Aga mpe'ahii' tauna to mpobalu' -a tetui. Ke lompe' lau-pi ane uma-i na'ote tina-na."

²¹Menneskesønnen går bort, som skrevet er om ham; men ve det menneske ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært godt for det menneske om han aldri var født.

²²Bula-ra ngkoni', na'ala' -mi Yesus roti pai' naposampayai, mpo'uli' tarima kasi hi Alata'ala. Oti toe, napihe-pihe pai' natonu-raka, na'uli': "Ala' -mi, koni' -mi. Toi-mi woto-ku."

²²Og mens de åt, tok han et brød, velsignet og brøt det, gav dem og sa: Ta det! Dette er mitt legeme.

²³Oti toe na'ala' wo'o sangkiri' to ihia' anggur, na'uli' tarima kasi hi Alata'ala pai' natonu-raka. Nginu omea-ramo ngkai sangkiri' toe.

²³Og han tok en kalk, takket og gav dem; og de drakk alle av den.

²⁴Na'uli' -raka: "Toi-mi raa' -ku to rabowo ane mate-a mpai' bona mpotolo' wori' tauna. Raa' -ku toi mporohoi pojanci to mpoposidai' Alata'ala hante manusia'.

²⁴Og han sa til dem: Dette er mitt blod, paktens blod, som utgydes for mange.

²⁵Mpu'u ku'uli' -kokoi: ntepu'u ngkai wae lau, uma-apa nginu anggur duu' -na rata tempo-na Alata'ala jadi' Magau' hi dunia'. Nto'u toe-damo mpai', pai' lako' ku'inu anggur to bo'u hi rala Kamagaua' -na."

²⁵Sannelig sier jeg eder: Jeg skal ikke mere drikke av vintreets frukt før den dag jeg skal drikke den ny i Guds rike.

²⁶Oti toe, morona' -ramo hanyala rona' pe'une'. Kahudu-ra morona', malai-ramo ngkai ngata hilou hi Bulu' Zaitun.

²⁶Og da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

²⁷Na'uli' Yesus mpo'uli' -raka ana'guru-na: "Hawe'ea-ni mpai', molengo pepangala' -ni hi Aku', apa' ria te'uki' Lolita Alata'ala to mpo'uli' hewa toi: `Kupatehi topo'ewu toei, alaa-na bima-na pagaa' -gaa' -ramo.'

²⁷Og Jesus sa til dem: I skal alle ta anstøt; for det er skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene skal adspredes.

²⁸Aga ane tuwu' nculii' -apa mpai', meri'ulu-a hilou hi tana' Galilea, bona hirua' hi ria-ta-damo mpai'."

²⁸Men når jeg er opstanden, vil jeg gå i forveien for eder til Galilea.

²⁹Na'uli' Petrus: "Nau' hawe'ea tauna molengo pepangala' -ra hi Iko Pue', aku' uma!"

²⁹Da sa Peter til ham: Om enn alle tar anstøt, vil dog ikke jeg gjøre det.

³⁰Na'uli' Yesus: "Mpu'u ku'uli' -koko: Bengi toe mpai' lau, kako'ia-na turua' manu' karongkani-na, mpolia' tolu ngkani-moko mposapu kanu'inca-ku."

³⁰Og Jesus sa til ham: Sannelig sier jeg dig: Idag, i denne natt, før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger.

³¹Aga hangkedi' kanaperohoi-na Petrus lolita-na, na'uli': "Nau' -a mate hangkaa-ngkania dohe-nu, uma mpu'u kusapu kaku'inca-nu!" Wae wo'o-rawo lolita-ra ana'guru-na to ntani' -na.

³¹Men han blev ved sitt og sa: Om jeg så skal dø med dig, vil jeg ikke fornekte dig. Det samme sa de alle.

³²Rata-ramo hi pampa to rahanga' Getsemani. Hi ree na'uli' Yesus mpo'uli' -raka ana'guru-na: "Koi', mohura hi rei-mokoi mpopea-a, bula-ku hilou mosampaya."

³²Og de kom til et sted som heter Getsemane; og han sa til sine disipler: Sett eder her mens jeg beder!

³³Aga Petrus, Yakobus pai' Yohanes nabawai hilou dohe-na. Nto'u toe pepa-mi na'epe pai' mokaratu-mi nono-na.

³³Og han tok Peter og Jakob og Johannes med sig, og begynte å forferdes og engstes,

³⁴Na'uli' -raka: "Susa' lia nono-ku, hewa to neo' mate-ama ku'epe. Rehe'i-mokoi ulu mojaga."

³⁴og han sier til dem: Min sjel er bedrøvet inntil døden; bli her og våk!

³⁵Oti toe, hilou-imi molaa hangkedi', pai' -i motumpa hi tana' mosampaya. Rala posampaya-na merapi' -i bona ane ma'ala uma-i-hawo mporata kaparia toe.

³⁵Og han gikk et lite stykke frem, falt ned på jorden og bad at denne stund måtte gå ham forbi, om det var mulig,

³⁶Na'uli': "Tuama-ku! Uma ria to uma majadi' ane Iko Mama mpo'uli'. Wi'iha-ka-kuwo kaparia to neo' mporumpa' -a toi. Aga bela konoa-ku Aku' to jadi', agina konoa-nu Iko moto."

³⁶og han sa: Abba, Fader! alt er mulig for dig; ta denne kalk fra mig! Dog, ikke hvad jeg vil, men hvad du vil!

³⁷Oti toe, nculii' -imi hi ana'guru-na to tolu, narata-ra bula-ra leta' moto. Na'uli' mpo'uli' -ki Petrus: "Simon! Ba leta' -dako-konae! Hajaa-wadi uma nudadahi mojaga?

³⁷Og han kom og fant dem sovende, og sa til Peter: Simon, sover du? Var du ikke i stand til å våke én time?

³⁸Mojaga pai' mosampaya-mokoi, bona neo' -koi mporata pesori. Hi rala nono-ni dota moto-koi mpobabehi to makono, aga uma nidadahi apa' manusia' bate lente."

³⁸Våk og bed, forat I ikke skal komme i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.

³⁹Ngkai ree, hilou wo'o-imi mosampaya. Posampaya-na toe hibalia hante posampaya-na to lomo' -na.

³⁹Og atter gikk han bort og bad, og sa de samme ord.

⁴⁰Oti toe, nculii' wo'o-imi mporata ana'guru-na, leta' wo'o-ra-wadi apa' mopoke' rahi mata-ra. Nakehele-ra, aga uma-ra winihi apa' uma ra'incai ba napa to ra'uli' -ki.

⁴⁰Og da han kom igjen, fant han dem atter sovende; for deres øine var tunge, og de visste ikke hvad de skulde svare ham.

⁴¹Hilou wo'o-imi mosampaya katolu ngkani-na, pai' oti toe, nculii' wo'o-imi hi ana'guru-na, na'uli' -raka: "Turu pai' leta' oa' -pada-koi? Naporae' -mi! Rata-mi tempo-na Aku' Ana' Manusia' rapobalu' pai' ratonu hi tauna to dada'a.

⁴¹Og han kom tredje gang og sa til dem: I sover altså og hviler eder! Det er nok; timen er kommet; se, Menneskesønnen overgis i synderes hender;

⁴²Memata-mokoi! Hilo, etu-imi tumai to mpobalu' -a. Kita-mi lou."

⁴²stå op, la oss gå! Se, han er nær som forråder mig.

⁴³Bula-na Yesus mololita-pidi, rata mpu'u-imi Yudas, hadua ngkai ana'guru-na to hampulu' rodua. Pai' dohe-na wori' wo'o tau ntani' -na to ngkeni piho' pai' sumampu. Hira' toe rapahawa' imam pangkeni, guru agama pai' totu'a to Yahudi.

⁴³Og straks, mens han ennu talte, kom Judas, en av de tolv, og med ham fulgte en hop med sverd og stokker; de kom fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldste.

⁴⁴Yudas mpo'uli' ami' -miraka tanda bona ra'inca kato'uma-nai Yesus, na'uli': "Hema mpai' to ku'eki, Hi'a-mi. Hoko' -imi, keni-i hilou, jaga lompe' -i."

⁴⁴Men han som forrådte ham, hadde gitt dem et tegn og sagt: Den jeg kysser, ham er det; grip ham og før ham sikkert bort!

⁴⁵Jadi', karata-ra hi ree, kahilou-nami Yudas mpohirua' -ki Yesus, na'uli': "Guru!" pai' -i na'eki ntuku' ada-ra to Yahudi.

⁴⁵Og da han kom, gikk han straks bort til ham og sa: Rabbi! og kysset ham.

⁴⁶Katumai-rami tauna to wori' mpohoko' Yesus.

⁴⁶Men de la hånd på ham og grep ham.

⁴⁷Ngkai ree, hadua tauna to mokore mohu' Yesus mpowute' piho' -na natime-ki batua Imam Bohe, bela mpoholu tilinga-na.

⁴⁷Men en av dem som stod der, drog sitt sverd, og slo til yppersteprestens tjener og hugg øret av ham.

⁴⁸Na'uli' Yesus mpo'uli' -raka tauna to mpohoko' -i: "Ha toperampaki-a toi-e, pai' mingki' tumai-koi ntali piho' pai' sumampu mpohoko' -ae!

⁴⁸Og Jesus tok til orde og sa til dem: I er gått ut som mot en røver med sverd og stokker for å gripe mig;

⁴⁹Butu eo-na ria moto-a dohe-ni hi Tomi Alata'ala metudui', napa pai' uma-a nihoko' nto'u toe? Aga tohe'i kana jadi', bona madupa' -mi to te'uki' hi rala Buku Tomoroli'."

⁴⁹daglig var jeg hos eder og lærte i templet, og I grep mig ikke; men dette er skjedd forat skriftene skal opfylles.

⁵⁰Ngkai ree, metibo' -ramo hawe'ea ana'guru-na mpalahii-i.

⁵⁰Da forlot de ham alle sammen og flydde.

⁵¹Ria wo'o hadua kabilasa mpotuku' Yesus nto'u toe, motapui' -i-wadi hante abe' to bula. Ria-ra to doko' mpohoko' -i,

⁵¹Og en ung mann fulgte ham med et linklæde kastet om sitt bare legeme, og de grep ham;

⁵²toe pai' naroncu-mi abe' -na, pai' -i metibo' molawa.

⁵²men han slapp linklædet og flydde naken bort.

⁵³Ngkai ree, Yesus rakeni hilou hi tomi Imam Bohe. Hi ria, morumpu-ramo hawe'ea imam pangkeni, guru agama pai' totu'a to Yahudi to ntani' -na.

⁵³Og de førte Jesus til ypperstepresten, og der kom alle yppersteprestene og de eldste og de skriftlærde sammen.

⁵⁴Petrus metuku' ngkawao-wadi, duu' -na rata hi berewe tomi Imam Bohe. Hi ria mohura-i moneru dohe topojaga.

⁵⁴Og Peter fulgte ham langt bakefter like inn i yppersteprestens gård, og han satt der sammen med tjenerne og varmet sig ved ilden.

⁵⁵Nto'u toe, imam pangkeni pai' hawe'ea topohura agama mpali' sabi' to mpakilu Yesus, bona ngalai' rahuku' mate-i. Aga uma raruai' sala' -na.

⁵⁵Men yppersteprestene og hele rådet søkte vidnesbyrd mot Jesus, forat de kunde drepe ham, men de fant ikke noget.

⁵⁶Wori' moto sabi' to mpopakilu-i, aga uma hibalia lolita-ra.

⁵⁶For mange vidnet falsk mot ham, men deres vidnesbyrd stemte ikke overens.

⁵⁷Ria ba hangkuja dua to mokore pai' to mosabi' boa', ra'uli':

⁵⁷Da stod nogen op og vidnet falsk mot ham og sa:

⁵⁸"Tauna toii, ki'epe-i-kaina mpo'uli' hewa toi: `Kugero Tomi Alata'ala to nawangu manusia', pai' rala-na tolu eo kuwangu to ntani' -na, to bela manusia' mpowangu.'"

⁵⁸Vi har hørt ham si: Jeg vil bryte ned dette tempel som er gjort med hender, og på tre dager bygge et annet, som ikke er gjort med hender.

⁵⁹Hiaa' posabi' -ra toe, uma wo'o-wadi hibalia.

⁵⁹Og enda stemte ikke deres vidnesbyrd overens.

⁶⁰Kamokore-nami Imam Bohe hi nyanyoa hawe'ea topohura, pai' na'uli' -ki Yesus: "Ha uma nutompoi' -ra to mpakilu-ko toe-e?"

⁶⁰Da stod ypperstepresten op midt iblandt dem og spurte Jesus: Svarer du intet på det som disse vidner mot dig?

⁶¹Aga Yesus, uma-i winihi, uma-i metompoi' nau' hamelaa. Hangkani-pi Imam Bohe mpekune' -i: "Ha Iko mpu'u-mi Magau' Topetolo', Ana' Alata'ala to Moroli'?"

⁶¹Men han tidde og svarte intet. Atter spurte ypperstepresten ham og sa til ham: Er du Messias, den Velsignedes Sønn?

⁶²Na'uli' Yesus: "Aku' -mi, pai' nihilo moto-a mpai', Aku' Ana' Manusia', mohura pai' moparenta hi mali ka'ana Alata'ala to Mobaraka', pai' nihilo wo'o-a mana'u tumai ngkai suruga hi rala limu'."

⁶²Jesus sa: Jeg er det, og I skal se Menneskesønnen sitte ved kraftens høire hånd og komme med himmelens skyer.

⁶³Mpo'epe toe we'i, Imam Bohe mpoheu' baju-na ngkai kamoroe-na, pai' na'uli': "Uma-pi mingki' ria sabi'!

⁶³Da sønderrev ypperstepresten sine klær og sa: Hvad skal vi mere med vidner?

⁶⁴Ni'epe moto-mi-koiwo lolita-na mpokedi' Alata'ala. Beiwa-mi-koiwo kabotu' -ni?" Hibalia-mi kabotu' -ra omea, ra'uli': "Bate masala' -imile, kana rahuku' mate-i!"

⁶⁴I har hørt gudsbespottelsen; hvad tykkes eder? De dømte ham alle å være skyldig til døden.

⁶⁵Ngkai ree, ria-ra to mpo'uelikui-i, ria wo'o to mpopo'ore' -i: rakaramuai lio-na, raweba' -i, pai' ra'uli' -ki: "Ee nabi! Pe'uli' pe' ba hema to mpoweba' -koe!" Topojaga wo'o-hawo, mehopo' wo'o-ramo-rawo.

⁶⁵Og nogen gav sig til å spytte på ham og tildekke hans ansikt og slå ham med knyttet neve og si til ham: Spå! Og tjenerne tok imot ham med stokkeslag.

⁶⁶Nto'u toe, Petrus hi berewe-pidi. Bula-na hi berewe toe, tumai hadua tobine topobago hi tomi Imam Bohe.

⁶⁶Og mens Peter var nede i gårdsrummet, kom en av yppersteprestens tjenestepiker,

⁶⁷Kampohilo-na Petrus moneru, nanaa-i pai' na'uli' -ki: "Ba iko wo'o-di hadua doo-na Yesus to Nazaret toei-e mai?"

⁶⁷og da hun så Peter varme sig, så hun på ham og sa: Også du var med denne nasareer, Jesus.

⁶⁸Aga nasapu Petrus, na'uli': "Uma ku'incai-i, pai' uma kupaha ba napa to nu'uli'!" Ngkai ree moderu' -imi hilou mohu' hi wobo' wala. Turua' -mi manu'.

⁶⁸Men han nektet det og sa: Jeg hverken vet eller forstår hvad du mener. Og han gikk ut i forgården, og hanen gol.

⁶⁹Pehilo wo'o-imi tobine toei, na'uli' -raka tauna to hi ree: "Hi'a tetu wo'o-di doo-na Yesus toei-e mai."

⁶⁹Og piken fikk se ham, og begynte igjen å si til dem som stod der: Dette er en av dem.

⁷⁰Aga nasapu mperii wo'o-wadi Petrus. Uma mahae ngkai ree, tauna to mokore hi ree mpo'uli' wo'o-miki: "Iko mpu'u-di doo-nae! Apa' to Galilea wo'o-ko-kowo."

⁷⁰Men han nektet det atter. Og litt efter sa atter de som stod der, til Peter: Du er sannelig en av dem; du er jo en galileer.

⁷¹Kamosumpa-nami Petrus mpotuna' woto-na, na'uli': "Uma mpu'u ku'incai tauna to ni'uli' tetui!"

⁷¹Men han gav sig til å forbanne sig og sverge: Jeg kjenner ikke det menneske I taler om.

⁷²Nto'u toe, turua' -mi manu' karongkani-na. Nakiwoi-mi Petrus lolita-na Yesus ngone to mpo'uli' -ki: "Kako'ia-na turua' manu' karongkani-na, mpolia' tolu ngkani-moko mposapu kanu'inca-ku." Kageo' -nami Petrus kaka'utu-utu.

⁷²Og straks gol hanen annen gang. Da kom Peter det ord i hu som Jesus hadde sagt til ham: Før hanen har galt to ganger, skal du fornekte mig tre ganger. Og han tok det til hjerte og gråt.