¹Mepupulo ngkii, hawe'ea topohura agama nte imam pangkeni pai' guru agama pai' totu'a to Yahudi to ntani' -na, mohawa' wo'o-ramo. Rahoo' -imi Yesus, rakeni hilou rabua' hi Gubernur Pilatus.

¹Og straks om morgenen holdt ypperstepresten samråd med de eldste og de skriftlærde, hele rådet, og de bandt Jesus, og førte ham bort og overgav ham til Pilatus.

²Mepekune' -i Pilatus: "Ha Iko mpu'u-mi Magau' to Yahudi-e?" Na'uli' Yesus: "Wae mpu'u, hewa to nu'uli' tetu."

²Og Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte ham og sa: Du sier det.

³Wori' nyala pepakilu to raparata imam pangkeni hi Pilatus.

³Og yppersteprestene førte mange klagemål imot ham.

⁴Toe pai' mepekune' wo'o-i-pidi: "Uma-ko dota metompoi' -e? Wori' nyala-mi to raparata kehi-nu."

⁴Da spurte Pilatus ham atter: Svarer du ikke et ord? Se hvor svære klagemål de fører mot dig!

⁵Aga Yesus bate uma-pi winihi, alaa-na napokakonce mpu'u Pilatus.

⁵Men Jesus svarte ikke mere, så Pilatus undret sig.

⁶Butu eo bohe Paskah, Pilatus biasa-na mpobahaka hadua tauna to ratarungku', ba hema to raperapi' ntodea.

⁶Men på høitiden pleide han å gi dem en fange fri, hvem de bad om.

⁷Hi mpae toe, ria hi rala tarungku' hadua to me'ewa hi topoparenta, to rahanga' Barabas. Barabas pai' doo-na, ria-ramo mpopatehi tauna rala pe'ewa-ra hi topoparenta.

⁷Nu var det en som hette Barabbas; han var kastet i fengsel sammen med nogen oprørere som hadde gjort et mord under oprøret;

⁸Jadi', morumpu-ramo ntodea, raperapi' hi Pilatus bona nabahaka hadua to ratarungku' hewa to biasa nababehi butu mpae-na.

⁸og folket kom op og begynte å be Pilatus om det som han alltid pleide å gjøre.

⁹Napekune' -ra: "Beiwa, dota-koi ane kubahaka-kokoi Magau' to Yahudi toii?"

⁹Da svarte han dem og sa: Vil I jeg skal gi eder jødenes konge fri?

¹⁰Pilatus mpo'uli' hewa toe, apa' na'inca ka'uma-na-hawo masala' -i Yesus; imam pangkeni mpotonu Yesus hi hi'a ngkai kamohingi' -ra-wadi.

¹⁰For han visste at det var av avind yppersteprestene hadde overgitt ham til ham.

¹¹Aga imam pangkeni mpo'ukei' ntodea, ra'uli' -raka: "Perapi' -koi bona nabahaka-taka Barabas!" Merapi' Barabas mpu'u-ramo.

¹¹Men yppersteprestene egget folket op til å be om at han heller skulde gi dem Barabbas fri.

¹²Ngkai ree, na'uli' wo'o-mi Pilatus mpo'uli' -raka ntodea: "Ane rapa' -na Barabas to kubahaka-kokoi, kupopai-imi tauna to ni'uli' magau' -ni to Yahudi-e?"

¹²Da svarte Pilatus atter og sa til dem: Hvad vil I da jeg skal gjøre med ham som I kaller jødenes konge?

¹³Pejeu' -rami ntodea, ra'uli': "Parika' -i!"

¹³De ropte igjen: Korsfest ham!

¹⁴Napekune' Pilatus: "Hiaa' napa sala' -na?" Rapesukui lau-mi mejeu': "Parika' -imi!"

¹⁴Pilatus sa til dem: Hvad ondt har han da gjort? Men de ropte enda sterkere: Korsfest ham!

¹⁵Pilatus doko' ngala' nono ntodea, toe pai' nabahaka-miraka Barabas. Oti toe, nahubui-mi tantara-na mpoweba' Yesus pai' natonu-miraka bona raparika'.

¹⁵Da nu Pilatus vilde gjøre folket til lags, gav han dem Barabbas fri og lot Jesus hudstryke og overgav ham til å korsfestes.

¹⁶Oti toe, tantara mpokeni Yesus hilou hi po'ohaa' -ra to hi rala tomi Gubernur, pai' -ra mpokio' hawe'ea doo-ra tumai.

¹⁶Og stridsmennene førte ham bort, inn i gården, det er borgen, og kalte hele vakten sammen,

¹⁷Ra'uncoi' -imi hante baju to mperelei to hewa baju magau'. Rababehi hameha' songko ngkai walaa to morui to hewa songko magau', pai' rasongkoi-ki.

¹⁷og de klædde ham i en purpurkappe, og flettet en tornekrone og satte på ham,

¹⁸Oti toe, pai' -i rapopo'ore', ra'uli' -ki: "Wori' tabe, Magau' to Yahudi!"

¹⁸og begynte å hilse ham: Vær hilset, du jødenes konge!

¹⁹Woo' -na rapao' hante lua', ra'uelikui-i, pai' motingkua' -ra ntani' hewa to mpobila' -i.

¹⁹Og de slo ham i hodet med et rør og spyttet på ham og falt på kne og hyldet ham.

²⁰Ka'oti-na rapopo'ore' hewa toe, raroncu-mi baju to mperelei-e we'i, pai' ra'uncoi' nculii' -imi pohea-na ami'. Oti toe, rakeni-imi hilou hi mali ngata bona raparika'.

²⁰Og da de hadde spottet ham, tok de purpurkappen av ham og klædde ham i hans egne klær. Så førte de ham ut for å korsfeste ham.

²¹Hi lengko ohea, hirua' -ra hante hadua tauna to lako' rata hi ngata, pai' rapewuku-ki hi'a-mi mpopaha'a kaju parika' -na Yesus. Hanga' -na Simon to Kirene, tuama-ra hira' Aleksander pai' Rufus.

²¹Og det møtte dem en mann som kom ute fra landet, Simon fra Kyrene, far til Aleksander og Rufus; ham tvang de til å bære hans kors.

²²Ko'ia mahae, rata-ramo hi po'ohaa' to rahanga' Golgota, batua-na Bulu' Banga'woo'.

²²Og de førte ham til stedet Golgata, det er utlagt: Hodeskallestedet,

²³Hi ree, Yesus rapopo'inui anggur to ragalo pokuli' to rahanga' mur, aga uma-i dota mpo'inu.

²³og de gav ham vin med myrra i; men han tok den ikke.

²⁴Oti toe, tantara mpoparika' -i, pai' -ra mpobagi-bagi pohea-na hante mpotene' undi hewa pompenoa' -ra, ba hema-ra to mporata.

²⁴Og de korsfestet ham og delte hans klær imellem sig og kastet lodd om hvad hver skulde få.

²⁵Nto'u karaparika' -na toe, jaa sio mepulo.

²⁵Det var den tredje time da de korsfestet ham.

²⁶Hi kaju parika' -na hi ntoto woo' -na, ria ukia' to mpo'uli' napa to rapakilu-ki, hewa toi moni-na: MAGAU' TO YAHUDI.

²⁶Og innskriften med klagemålet imot ham lød: Jødenes konge.

²⁷Ria wo'o rodua toperampaki raparika' dohe-na, hadua mali ka'ana-na hadua mali ki'ii-na. ((

²⁷Og sammen med ham korsfestet de to røvere, en på hans høire og en på hans venstre side;

²⁸Jadi', napa to rababehi toe, madupa' -mi lolita Buku Tomoroli' to mpo'uli': "Magau' Topetolo' rapohewa tauna to dada'a."))

²⁸og Skriften blev opfylt, som sier: Og han blev regnet blandt ugjerningsmenn.

²⁹Tauna to liu hi ree, ngkololi-ra mpopo'ore' -i, ra'uli': "Hahi� Nu'uli' -kona mpogero-ko Tomi Alata'ala pai' nuwangu nculii' rala-na tolu eo!

²⁹Og de som gikk forbi, spottet ham, og rystet på hodet og sa: Tvi dig, du som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!

³⁰Ane wae-di, tulungi moto-mi woto-nu! Mana'u-moko ngkai kaju parika' tetu!"

³⁰frels dig selv og stig ned av korset!

³¹Wae wo'o imam pangkeni hante guru agama ntora mpopo'ore' -i. Momepololitai-ramo ra'uli': "Tau ntani' -na natulungi-ramo. Woto-na moto-pi uma nakulei' ntulungi.

³¹Likeså spottet også yppersteprestene ham sig imellem sammen med de skriftlærde og sa: Andre har han frelst, sig selv kan han ikke frelse!

³²Hiaa' bo ra'uli' Hi'a Magau' Topetolo', Magau' to Israel! Ane tahilo mpu'u-i mana'u ngkai kaju parika' -na toe mai, lako' tapangala' -idi." Ntahawe' tauna to raparika' dohe-na, meruge' wo'o-ra-rawo.

³²La nu Messias, Israels konge, stige ned av korset, så vi kan se det og tro! Også de som var korsfestet sammen med ham, hånte ham.

³³Tebua' -mi eo, muu-mule' mobengi hobo' hi ngata toe rala-na tolu jaa.

³³Og da den sjette time var kommet, blev det mørke over hele landet like til den niende time.

³⁴Jaa tolu ncimonou', mekio' -imi Yesus napasimuku mpo'uli': "Alata'ala-ku, Alata'ala-ku! Napa pai' nupalahii-a?" Hi rala basa Yahudi hewa toi moni-na: "Eloi, Eloi, lama sabakhtani?"

³⁴Og ved den niende time ropte Jesus med høi røst: Elo'i! Elo'i! lama sabaktani? det er utlagt: Min Gud! Min Gud! hvorfor har du forlatt mig?

³⁵Ba hangkuja dua to mokore mohu' hi kaju parika' -na mpo'epe pe'au-na toe, ra'uli': "Epe-dile! Mpokio' nabi Elia-i."

³⁵Og da nogen av dem som stod der, hørte det, sa de: Se, han roper på Elias!

³⁶Hadua mokeno hilou mpo'ala' hampu'u wunga to hewa lomo', nabangkahi hi rala ue anggur to mo'onco, natu'u hi wuntu hompea pai' napopoju'ui-ki Yesus bona na'inu. Na'uli': "Popea, tahilo ba tumai mpu'u-i Elia mpopana'u-i ngkai kaju parika'!"

³⁶Men en løp frem og fylte en svamp med eddik og stakk den på et rør og gav ham å drikke og sa: Vent, la oss se om Elias kommer for å ta ham ned!

³⁷Ngkai ree, kame'au-nami Yesus napesukui, pai' modupe' -mi inoha' -na.

³⁷Men Jesus ropte med høi røst og utåndet.

³⁸Nto'u toe, kain porini-olo' to tetoe hi rala Tomi Alata'ala mobika' ntongo' ngkai lolo-na rata hi une' -na.

³⁸Og forhenget i templet revnet i to stykker fra øverst til nederst.

³⁹Tadulako tantara to mokore mponyanyohi kaju parika' toe mpohilo beiwa kamate-na Yesus. Na'uli': "Ana' Alata'ala mpu'u-i-tawo'!"

³⁹Men da høvedsmannen, som stod like imot ham, så at han utåndet med et sådant rop, sa han: Sannelig, denne mann var Guds Sønn!

⁴⁰Ria wo'o hi ree ba hangkuja dua tobine to menaa ngkawao. Hanga' -na to hadua, Maria Magdalena. To hadua wo'o, Maria tina-ra Yakobus to tu'ai pai' Yoses. Pai' hadua wo'o, Salome.

⁴⁰Men der var også nogen kvinner som så på i frastand; blandt dem var også Maria Magdalena og Maria, mor til Jakob den yngre og Joses, og Salome,

⁴¹Tobine toe-ramo to mpotuku' pai' mpotulungi Yesus bula-na hi tana' Galilea. Pai' wori' wo'o-pidi tobine to ntani' -na to mpotuku' Yesus tumai ngkai Galilea rata hi Yerusalem.

⁴¹som hadde fulgt ham og tjent ham da han var i Galilea, og mange andre kvinner som hadde draget op med ham til Jerusalem.

⁴²Eo karaparika' -na Yesus toe, eo pomporodoa, batua-na, eo kako'ia-na eo pepuea', pai' ntuku' ada to Yahudi ntepu'u ncimonou' toe, rapalii' -mi mobago. Jadi', neo' limpa-mi eo,

⁴²Og da det alt var blitt aften - det var beredelses-dagen, det er dagen før sabbaten -

⁴³tumai-mi hadua tauna to rahanga' Yusuf to Arimatea. Yusuf toei, hadua topohura agama Yahudi to rabila', mahae moto-imi-hana mpopea tempo-na Alata'ala jadi' Magau' hi dunia'. Yusuf mpedahoi' hilou hi Pilatus mperapi' woto-na Yesus.

⁴³kom Josef av Arimatea, en høit aktet rådsherre, som også ventet på Guds rike, og han vågde sig til å gå inn til Pilatus og be om Jesu legeme.

⁴⁴Konce-i Pilatus mpo'epe kasohi' -na mate Yesus. Toe pai' nakio' -mi tadulako tantara napompekunei' ba mahae-imi Yesus mate.

⁴⁴Men Pilatus undret sig om han alt skulde være død,

⁴⁵Kana'epe-na Pilatus lolita tadulako tohe'e, napiliu-imi Yusuf mpo'ala' woto Yesus.

⁴⁵og han kalte høvedsmannen for sig og spurte ham om det var lenge siden han døde; og da han hadde fått det å vite av høvedsmannen, gav han liket til Josef.

⁴⁶Yusuf mpo'oli kain to bula bona nahompui' -ki. Napopana'u-mi woto-na ngkai kaju parika' pai' naputu' hante kain toe. Oti toe natu'u hi rala daeo' to ralonga' hi panapa bulu' watu, pai' naluli' hameha' watu na'unca-ki wobo' daeo' toe.

⁴⁶Og Josef kjøpte fint linklæde og tok ham ned og svøpte ham i linklædet og la ham i en grav som var uthugget i klippen, og veltet en sten for døren til graven.

⁴⁷Maria Magdalena pai' Maria tina-na Yoses mpetonoi kahiapa-na woto-na Yesus ratu'u.

⁴⁷Men Maria Magdalena og Maria, mor til Joses, så hvor han blev lagt.