¹Hangkani ria-ra to Parisi pai' guru agama Yahudi to ngkai Yerusalem mpohirua' -ki Yesus.

¹Og fariseerne og nogen av de skriftlærde, som var kommet fra Jerusalem, samlet sig om ham.

²Mpohilo-ra ba hangkuja dua topetuku' Yesus ngkoni' hante uma-ra mowano ncala' ntuku' ada agama Yahudi.

²Og de fikk se at nogen av hans disipler åt med vanhellige, det er uvaskede, hender;

³Apa' hawe'ea to Yahudi, mo'ipi lia-ra mpotuku' ada totu'a-ra, hangkedia' -nami hira' to mpotuku' tudui' -ra to Parisi. Ko'ia-ra ngkoni' ane ko'ia-ra mowano ntuku' ada.

³fariseerne og alle jøder eter ikke uten at de først omhyggelig har vasket hendene, for de holder fast ved de gamles vedtekt,

⁴Ane nculii' -ra ngkai pomako' -ra hi rala ngata, kana moniu' -ra ulu ntuku' ada kako'ia-ra mpoganga pongkoni'. Pai' wori' wo'o-pi ada to ratarima ngkai totu'a-ra to ratuku' lia, hewa rapa' -na ada mpobohoi' sangkiri', kura pai' rewa to rababehi ngkai ngkala.

⁴og når de kommer fra torvet, eter de ikke før de har vasket sig, og det er meget annet som de har vedtatt å holde: vaskninger av beger og krus og kobberkar og benker.

⁵Toe pai' to Parisi nte guru-guru agama toera we'i mpokamaro Yesus, ra'uli': "Napa pai' ana'guru-nu, uma-ra mpotuku' ada totu'a-tae? Ngkoni' -ra, uma-ra mowano ncala'."

⁵Og fariseerne og de skriftlærde spurte ham: Hvorfor følger ikke dine disipler de gamles vedtekt, men eter med vanhellige hender?

⁶Na'uli' Yesus: "Koi' -le, hi mali-na-wadi petuku' -ni hi Alata'ala! Makono mpu'u lolita to na'uki' nabi Yesaya owi to mpolowa-koi, hewa toi moni-na: Na'uli' Alata'ala: `Tauna tohe'era mpobila' -a hi wiwi-ra-wadi, nono-ra molaa ngkai Aku'.

⁶Men han sa til dem: Rett spådde Esaias om eder, I hyklere, således som skrevet er: Dette folk ærer mig med lebene, men deres hjerte er langt borte fra mig;

⁷Uma ria kalaua-ra mpopue' -a, apa' tudui' -ra tudui' manusia' -wadi, bela tudui' ngkai Aku'.'

⁷men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

⁸Jadi', hawa' Alata'ala nikalempei' moto, hiaa' moroho lia-damo pongkakamu-ni ada manusia'."

⁸I forlater Guds bud og holder fast ved menneskers vedtekt.

⁹Ngkai ree, na'uli' tena-raka Yesus: "Koi' -le, pante lia-koi mpelelii' hawa' Alata'ala bona mpotuku' ada-ni moto.

⁹Og han sa til dem: Det er riktig vakkert at I gjør Guds bud til intet for å holde eders vedtekt.

¹⁰Hi rala Atura Musa te'uki' hewa toi: `Kana tabila' tuama pai' tina-ta.' Pai' `hema to mpotipo' tuama-na ba tina-na kana rapatehi.'

¹⁰For Moses har sagt: Hedre din far og din mor, og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

¹²Hiaa' koi' metudui' hewa toi: uma-pi mingki' tabila' tina pai' tuama-ta, asala ta'uli' -raka hewa toi: `Napa to masipato' kuwai' -kokoi totu'a, oti-mi kupajadi' pepue' hi Alata'ala.' Tauna to mpo'uli' hewa toe, nibahaka-imi ngkai kinolo-na mpotulungi tina pai' tuama-na.

¹¹men I sier: Om et menneske sier til far eller mor: Det du skulde ha hatt til hjelp av mig, det skal være en korban, det er en gave til templet,

¹³Jadi', Lolita Alata'ala uma nisaile', ada to nitarima ngkai totu'a-ni, tetu lau-mi to nitudui' -raka ntodea. Wori' -pidi to hewa tohe'i to nibabehi."

¹²så lar I ham ikke lenger få lov til å gjøre noget for far eller mor,

¹⁴Oti toe Yesus mpokio' wo'o-mi tauna to wori' bona mpomohui' -i, na'uli' -raka: "Epe omea-koi bona ni'inca:

¹³og således gjør I Guds ord til intet ved eders vedtekt, som I har pålagt menneskene. Og meget av samme slag gjør I.

¹⁵Nau' ba napa-napa to takoni', uma-hawo toe to mpakada'a-ta hi poncilo Alata'ala. Kehi to mehupa' ngkai rala nono-ta, toe-die to mpakada'a-ta hi poncilo Alata'ala-e. ((

¹⁴Og han kalte atter folket til sig og sa til dem: Hør på mig alle, og forstå hvad jeg sier!

¹⁶Jadi', hema-koi to tilingaa, pe'epei lompe'!))"

¹⁵Det er intet utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham; men det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

¹⁷Oti toe, Yesus mpalahii tauna to wori', pai' -i mesua' hi rala tomi. Ana'guru-na mpekune' -i ba napa patuju tudui' -na toe we'i.

¹⁶Om nogen har ører å høre med, han høre!

¹⁸Na'uli' mpo'uli' -raka: "Ha uma wo'o-koiwo nipaha-e? Pongkoni' to mesua' hi rala nganga-ta ngkai mali-na, bela-hawo toe to mpakada'a-ta hi poncilo Alata'ala.

¹⁷Og da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte hans disipler ham om denne lignelse.

¹⁹Apa' pongkoni' toe, uma mesua' hi rala nono-ta. Mesua' hi ta'i-ta-wadi, pai' ngkai ree kaliliu tatadi." Hante lolita-na toe, Yesus mpakanoto ka'uma-na ria pongkoni' to rapalii'.

¹⁸Og han sa til dem: Er da også I så uforstandige? Skjønner I ikke at intet som kommer inn i mennesket utenfra, kan gjøre ham uren?

²⁰Na'uli' tena-raka: "Aga kehi pai' gau' -ta, toe-dile to mpakada'a-ta hi poncilo Alata'ala-e, apa' kehi pai' gau' -ta toe mehupa' ngkai nono-ta.

¹⁹Det kommer jo ikke inn i hans hjerte, mere bare i hans buk, og går ut den naturlige vei, hvorved all mat blir renset.

²¹Ngkai nono manusia' mehupa' pekiri to dada'a, pai' alaa-na ria to mogau' sala' hi tobine ba hi tomane, manako, mepatehi,

²⁰Men han sa: Det som går ut av mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

²²mobualo', mebagiu, metipo', pai' mpobabehi wori' nyala to dada'a. Mpokahina anu doo, mohingi', molangko nono, nakeni hina nono to dada'a, uma tuduia'.

²¹For innenfra, fra menneskenes hjerte, kommer de onde tanker: utukt, tyveri, mord,

²³Hawe'ea gau' dada'a to hewa toe-mi lau mehupa' ngkai nono manusia'. Toe-mi to mpakada'a tauna hi poncilo Alata'ala-e."

²²hor, havesyke, ondskap, svik, skamløshet, ondt øie, bespottelse, overmot, uforstand.

²⁴Ngkai ree, hilou-imi Yesus hi tana' to mohu' hi ngata Tirus, pai' -i mesua' hi rala tomi. Patuju-na bona ke neo' ra'incai tauna karata-na. Aga karata-na uma ma'ala wuniia'.

²³Alle disse onde ting kommer ut innenfra og gjør mennesket urent.

²⁶Hi ngata toe, ria wo'o hadua totina, ana' -na tobine kahawia'. Kana'epe-na totina toei karia-na Yesus hi ngata, katumai-nami mowingkotu' hi nyanyoa-na mpopetulungi, na'uli': "Popalai-ka-kuwo seta to mpohawi' ana' -ku!" Hiaa' tobine toei, bela-i to Yahudi, to Fenisia-i-hana ngkai tana' Siria.

²⁴Og han stod op og gikk bort derfra til Tyrus' og Sidons landemerker. Og han gikk inn i et hus, og vilde ikke at nogen skulde få vite det, og det kunde dog ikke holdes skjult;

²⁷Toe pai' na'uli' Yesus mpo'uli' -ki: "Aku', mpotulungi to Yahudi-a-kuna ulu. Uma lompe' mpo'ala' koni' ana', pai' rarora-ki dike'."

²⁵men en kvinne hvis datter hadde en uren ånd, hadde fått høre om ham, og kom straks og falt ned for hans føtter.

²⁸Na'uli' -mi-hawo tobine toei: "Makono moto-di Pue'. Aga dike' to hi une' meja' wo'o-hawo-le, biasa-ra ngkoni' koni' ana' to mohewu' ngkai lolo meja'."

²⁶Men kvinnen var en hedensk kvinne, syrofønikisk av ætt; og hun bad ham at han vilde drive den onde ånd ut av hennes datter.

²⁹Ngkai ree, na'uli' -mi Yesus: "Kono wo'o-kowo petompoi' -nu! Wae-pi, nculii' -moko, malai-mi seta to mpesuai' ana' -nu."

²⁷Og han sa til henne: La først barna bli mette! for det er ikke vakkert å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

³⁰Kanculii' -nami totina toei. Rata hi tomi, nahilo ana' -na rodo-imi hi poturua-na, apa' malai mpu'u-mi seta.

²⁸Men hun svarte ham: Det er sant, Herre! de små hunder eter jo under bordet av barnas smuler.

³¹Ngkai ree, Yesus mpalahii ngata Tirus mpokaliliu pomako' -na ntara hi ngata Sidon, pai' nculii' wo'o-imi hilou hi rano Galilea, rata hi tana' Dekapolis.

²⁹Og han sa til henne: For dette ords skyld sier jeg dig: Gå bort! Den onde ånd er faret ut av din datter.

³²Hi ree, ria to mpokeni hadua tauna to wongo pai' to neo' uma howa' mololita. Merapi' -ra bona najama-i-hawo.

³⁰Og hun gikk bort til sitt hus og fant at barnet lå på sengen, og at den onde ånd var faret ut.

³³Yesus mpokeni tauna toei ngkai laintongo' ntodea. Ka'oti-na napatani' -i, nape'uso karawe-na hi tilinga-na ntimalia, mpetiliku-i, pai' -i mpojama jila' -na tauna toei.

³¹Og da han gikk ut igjen fra Tyrus' landemerker, kom han gjennem Sidon til den Galileiske Sjø, midt igjennem Dekapolis-landet.

³⁴Oti toe, ngkongoa' -imi hi langi' mpo'osu' inoha' -na pai' mpo'uli': "Mobea-mi!" (Hi rala basa-ra to Yahudi, moni-na hewa toi: "Efata!")

³²Og de førte til ham en mann som var døv og hadde ondt for å tale, og de bad ham legge sin hånd på ham.

³⁵Pe'epe mpu'u-imi-hawo, pai' jila' -na molengkue' -mi. Lonto' -mi-hawo pololita-na.

³³Og han tok ham avsides fra folket, og stakk sine fingrer i hans ører og spyttet og rørte ved hans tunge,

³⁶Ngkai ree, Yesus mpotagi-ra tauna to wori' bona neo' ra'uli' hi hema-hema napa to jadi' tohe'e. Aga nau' wae kanatagi-ra, hangkedi' -na lau-mi karatolele-na.

³⁴og så op mot himmelen, sukket og sa til ham: Effata! det er: lat dig op!

³⁷Uma mowo kakonce-ra ntodea, ntora ra'uli' -mi: "Hawe'ea to nababehi, lompe'. Tauna to wongo napaka'uri', pe'epe-ramo! Tauna to uma howa' mololita, howa' -ramo mololita!"

³⁵Og straks blev hans ører oplatt, og hans tunges bånd blev løst, og han talte rent.

³⁶Og han forbød dem å si det til nogen; men jo mere han forbød dem det, dess mere kunngjorde de det.

³⁷Og de var overvettes forundret og sa: Han har gjort alle ting vel; både gjør han at de døve hører, og at de målløse taler.