¹Uma mahae ngkai ree, wori' wo'o-mi tauna morumpu dohe Yesus. Apa' uma-hawo ria pongkoni' -ra, nakio' -ra ana'guru-na pai' na'uli' -raka:

¹I de samme dager, da det atter var meget folk, og de ikke hadde noget å ete, kalte han sine disipler til sig og sa til dem:

²"Tuna-kuna nono-ku mpohilo tauna to wori' toera lau. Tolu eo-ramo dohe-ku, uma ria pongkoni' -ra.

²Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete;

³Hiaa' ane kuhubui-ra nculii' hilou hi tomi-ra ntali oro' -ra, meka' molinga' -ra mpai' hi ohea. Apa' ria-ra to ngkai kalaa-na."

³og lar jeg dem fare fastende hjem, vil de vansmekte på veien; nogen av dem er jo kommet langveisfra.

⁴Ra'uli' ana'guru-na: "Ngkaiapa-tana mpai' tarata pongkoni' tapokoni' -raka, bo wao' -hana hi rehe'i lau?"

⁴Og hans disipler svarte ham: Hvorfra kan nogen få brød nok til å mette disse her i ørkenen?

⁵Napekune' -ra: "Hangkuja roti to ria hi koi' -e?" Ra'uli' -ki: "Pitu meha'."

⁵Og han spurte dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv.

⁶Ngkai ree, nahubui-ramo tauna to wori' mohura hi tana'. Na'ala' -mi roti pai' -i mpo'uli' tarima kasi hi Alata'ala. Oti toe, napihe-pihe-mi pai' nawai' -raka ana'guru-na mpobagi-bagi-raka tauna to wori'.

⁶Da bød han folket sette sig ned på jorden, og han tok de syv brød, takket og brøt dem og gav dem til sine disipler, forat de skulde dele dem ut; og de delte ut til folket.

⁷Ria wo'o-raka bau' uru to kedi' ba hangkuja ma'a. Naposampayai wo'o pai' nahubui ana'guru-na mpobagi hi ntodea.

⁷Og de hadde nogen få småfisker, og han velsignet dem og bød at også de skulde deles ut.

⁹Ngkoni' -ramo duu' -ra bohu. Kawori' -ra to ngkoni' nto'u toe, ba opo' ncobu. Ka'oti-ra ngkoni', rarumpu-mi toro-na, pitu luncu-pi. Oti toe, Yesus mpohubui-ra nculii' hilou hi tomi-ra,

⁸Og de åt og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver.

¹⁰pai' Hi'a hante ana'guru-na mohawi' sakaya hilou hi ngata Dalmanuta.

⁹Men de var omkring fire tusen. Og han lot dem fare.

¹¹Ba hangkuja dua to Parisi rata hi Yesus, pai' ratepu'u-mi mpomehono' -ki doko' mposori-i. Ra'uli' -ki: "Babehi-mi anu mekoncehi bona monoto ki'inca kangkai Alata'ala-na mpu'u-ko."

¹⁰Og straks gikk han ut i båten med sine disipler, og kom til landet ved Dalmanuta.

¹²Kana'epe-na Yesus lolita-ra, na'osu' -mi inoha' -na pai' na'uli': "Napa-di pai' tauna to tuwu' tempo toi merapi' tanda mekoncehi-e? Uma-a dota! Mpu'u ku'uli' -kokoi: uma-koi kupopohiloi tanda mekoncehi hewa to niperapi'."

¹¹Og fariseerne kom der ut og begynte å tviste med ham, idet de krevde et tegn fra himmelen av ham for å friste ham.

¹³Kanapalahii-rami, mehawi' -imi hi sakaya hilou hi dipo rano.

¹²Og han sukket i sin ånd og sa: Hvorfor krever denne slekt tegn? Sannelig sier jeg eder: Ikke skal det gis denne slekt noget tegn.

¹⁴Hi pomako' -ra tohe'e, ana'guru-na Yesus uma mpokiwoi ngkeni boku, muntu' hameha' roti to ria hi rala sakaya.

¹³Og han forlot dem og gikk atter i båten, og fór over til hin side.

¹⁵Yesus mpololitai-ra hante hanyala walatu, na'uli': "Pelompehi-koi, mo'inga' -inga' hi ragi-ra to Parisi pai' ragi Magau' Herodes!"

¹⁴Og de hadde glemt å ta brød med, og hadde ikke mere enn et eneste brød med sig i båten.

¹⁶Aga uma ra'incai batua-na walatu toe, helee momepololitai moto-ramo, ra'uli': "Pai' na'uli' hewa toe-le, apa' uma ria roti-ta."

¹⁵Og han bød dem: Se eder for, ta eder i vare for fariseernes surdeig og for Herodes' surdeig!

¹⁸Ntaa' na'inca-di Yesus napa to ra'uli' ana'guru-nae, toe pai' na'uli' -raka: "Napa pai' ntora mpololita ka'uma-na ria roti-nie? Ko'ia oa' -tano nipaha-e? Ha uma oa' monoto nono-ni, jau-mi ni'epe tudui' -ku, jau nihilo kabaraka' -ku? Mataa pai' tilingaa moto-koi, hiaa' uma oa' nipaha napa to nihilo pai' to ni'epe? Ha uma nikiwoi,

¹⁶Og de talte sig imellem: Det er fordi vi ikke har brød med.

¹⁹roti to lima meha' kupihe-pihe kupokoni' -raka tauna to lima ncobu? Hangkuja luncu-pi toro-na to nirumpu?" Ra'uli' ana'guru-na: "Hampulu' roluncu."

¹⁷Og da han merket det, sa han til dem: Hvorfor taler I med hverandre om at I ikke har brød med? Skjønner og forstår I ennu ikke? Er eders hjerte forherdet?

²⁰Napekune' tena Yesus: "Pai' roti to pitu meha' kupokoni' -raka to opo' ncobu, hangkuja luncu wo'o-pi toro-na to nirumpu?" Ra'uli': "Pitu luncu-pi."

¹⁸Har I øine og ser ikke, har I ører og hører ikke? Kommer I ikke i hu

²¹Na'uli' tena-raka: "Hiaa' uma oa' nipaha toe?"

¹⁹da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange kurver fulle av stykker I da tok op? De sa til ham: Tolv.

²²Ngkai ree, rata-ramo hi ngata Betsaida. Hi ngata toe, ria to ngkeni hadua towero hi Yesus. Merapi' -ra bona najama-i-hawo.

²⁰Og da jeg brøt de syv til de fire tusen, hvor mange kurver fulle av stykker tok I da op? De sa: Syv.

²³Yesus mpokamu pale-na, pai' natete' -i hilou hi mali bola'. Na'uelikui mata-na pai' naganga. Oti toe, napekune' -i: "Ria to nuhilo ba napa-napa?"

²¹Og han sa til dem: Hvorledes går det da til at I ennu ikke forstår?

²⁴Towero toe menaa-naa pai' na'uli': "Kuhilo tauna, mokao' hewa kaju to mako' hilou tumai."

²²Og de kom til Betsaida. Og de førte en blind til ham og bad ham røre ved ham.

²⁵Oti toe, naganga tena mata-na, pai' nahubui-i menaa. Mo'uri' mpu'u-miki mata-na. Hawe'ea to nahilo, monoto-mi.

²³Og han tok den blinde ved hånden og førte ham utenfor byen, og han spyttet i hans øine og la sine hender på ham, og spurte ham om han så noget.

²⁶Oti toe, Yesus mpohubui-i nculii' hilou hi tomi-na, na'uli' -ki: "Nculii' -moko hilou hi tomi-nu, aga neo' -ko mesua' hi rala ngata mpo'uli' -raka pue' ngata napa to jadi' toi."

²⁴Og han så op og sa: Jeg kan se mennesker; for jeg ser folk gå omkring likesom trær.

²⁷Yesus hante ana'guru-na hilou hi ngata to mohu' Kaisarea Filipi. Hi lengko ohea, napekune' -ra, na'uli': "Ntuku' ponguli' ntodea, hema-a Aku' toi-e?"

²⁵Så la han atter sine hender på hans øine, og han så klart, og han blev helbredet og kunde se alt tydelig på frastand.

²⁸Ra'uli' -ki: "Ria to mpo'uli' Yohanes Topeniu' -ko tuwu' nculii'. Ria wo'o to mpo'uli' nabi Elia-ko. Ria wo'o-ra to mpo'uli' Iko hadua nabi to owi tuwu' nculii'."

²⁶Og han sendte ham hjem til hans hus og sa: Du skal ikke gå inn i byen eller si det til nogen i byen.

²⁹Napekune' tena-ra, na'uli': "Hiaa' koi' -koiwo mpo'uli' hema-a Aku' toi-e?" Natompoi' Petrus: "Iko-mi Magau' Topetolo'!"

²⁷Og Jesus og hans disipler gikk ut til byene omkring Cesarea Filippi; og på veien spurte han sine disipler og sa til dem: Hvem sier folk at jeg er?

³⁰Ngkai ree, Yesus mpo'uli' -raka: "Neo' ulu ni'uli' hi hema-hema ka'Aku' -na Magau' Topetolo'."

²⁸De svarte ham: Nogen sier døperen Johannes, og andre Elias, andre igjen en av profetene.

³¹Oti toe, natepu'u-mi Yesus mpotudui' ana'guru-na napa to kana jadi' hi woto-na. Na'uli' -raka: "Aku' Ana' Manusia' kana mporata wori' kaparia. Rasapuaka-a mpai' totu'a ngata, imam pangkeni hante guru agama. Rapatehi-a mpai', aga tolu eo oti toe, tuwu' nculii' moto-a."

²⁹Og han spurte dem: Men I, hvem sier I at jeg er? Peter svarte og sa til ham: Du er Messias.

³²Hawe'ea toe napolonto' mpo'uli' -raka. Aga Petrus mpo'ai' -i hi ncori-na pai' nakorai' -i.

³⁰Og han bød dem strengt at de ikke skulde si dette om ham til nogen.

³³Yesus me'ili' pai' mponaa ana'guru-na, pai' -i ngkaroe Petrus, na'uli' -ki: "Palai-ko topesori! Pekiri-nu tetu-le pekiri manusia', bela pekiri Alata'ala."

³¹Og han begynte å lære dem at Menneskesønnen skulde lide meget og forkastes av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde og ihjelslåes og opstå tre dager efter.

³⁴Oti toe, Yesus mpokio' tauna to wori' bona morumpu hangkaa-ngkania hante Hi'a pai' ana'guru-na. Na'uli' -raka: "Hema to doko' mpotuku' -a kana mpobahaka konoa-na moto, pai' kana napaha'a kaju parika' -na-- batua-na: kana natuku' hawa' -ku nau' napomate-ki. Oti toe-di pai' lako' ma'ala-i mpotuku' -a.

³²Og han talte rent ut om det. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.

³⁵Hema to mpentaei konoa-na moto, uma-i mpai' mporatai katuwua' to lompe'. Aga hema to mpobahaka konoa-na moto sabana petuku' -na hi Aku' pai' sabana Kareba Lompe', nau' napomate-ki, hi'a mpai' to mporata katuwua' to lompe'.

³³Men han vendte sig om og så på sine disipler og irettesatte Peter og sa: Vik bak mig, Satan! for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

³⁶Napa kalaua-na tarumpu hawe'ea ka'uaa' dunia', ane uma taratai katuwua' to lompe' hi eo mpeno-na.

³⁴Og han kalte folket til sig tillikemed sine disipler og sa til dem: Den som vil følge efter mig, han må fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.

³⁷Apa' uma ria napa-napa to ma'ala tasula' -ki katuwua' to lompe' toe.

³⁵For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld og for evangeliets skyld, han skal berge det.

³⁸"Mo'oha' -koi hi laintongo' tauna to dada'a pai' to uma mpotuku' -a. Aga hema to me'ea' mpangaku' petuku' -na hi Aku' pai' mpoka'ea' tudui' -ku, Aku' wo'o mpai' me'ea' mpangaku' kahi'a-na topetuku' -ku ane rata-apa mpai' ngkai suruga. Nto'u toe mpai', Aku' Ana' Manusia' mana'u tumai hante mala'eka-mala'eka to moroli', mehini-a hante baraka' -na Tuama-ku."

³⁶For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden og tar skade på sin sjel?

³⁷For hvad kan vel et menneske gi til vederlag for sin sjel?

³⁸For den som skammer sig ved mig og mine ord i denne utro og syndige slekt, ham skal også Menneskesønnen skamme sig ved når han kommer i sin Faders herlighet med de hellige engler.