¹Kahudu-na Yesus mpotudui' ana'guru-na to hampulu' rodua, hilou-imi metudui' pai' mpopalele Kareba Lompe' hi rala ngata-ngata to mohu'.

¹Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer.

²Nto'u toe, Yohanes Topeniu' bula-na ratarungku'. Na'epe Yohanes napa to napobago Kristus. Toe pai' nahubui ba hangkuja dua topetuku' -na hilou hi Yesus mpekune' -i hewa toi:

²Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham:

³"Ba Iko mpu'u-midi Magau' Topetolo' to najanci Alata'ala-e, ba ria-pidi to ntani' -na to kipopea?" Hilou mpu'u-ramo mpoparata pompekunea' Yohanes toe hi Yesus.

³Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

⁴Kana'epe-na Yesus pompekunea' toe, na'uli' -raka suro toera: "Nculii' -mokoi, uli' -ki retu hawe'ea napa to ni'epe pai' to nihilo:

⁴Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser:

⁵To wero pehilo-mi, to kejo momako' monoa' -mi, topohaki' poko' mo'uri', to wongo pe'epe, tomate kupotuwu' nculii', pai' Kareba Lompe' kuparata-mi hi tauna to mpe'ahii' tuwu' -ra.

⁵blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;

⁶Marasi' -ra tauna to uma morara' nono-ra hi Aku'."

⁶og salig er den som ikke tar anstøt av mig.

⁷Kanculii' -ra suro Yohanes Topeniu' toera, mololita-imi Yesus hi ntodea, mpotompo'wiwi Yohanes. Na'uli': "Napa patuju-ni hilou mpohirua' -ki Yohanes hi tana' to wao'? Ba doko' -koi mpohilo tauna to morara' nono-na, to hewa pimpi to nawui ngolu' molue hilou tumai? Uma-hawo, apa' uma hewa toe kehi-na Yohanes.

⁷Da nu disse gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?

⁸Jadi', hilou doko' mpohilo napa-dikoie? Ba doko' mpohilo tauna to ncola pohea-na? Uma wo'o-hawo, apa' tauna to ncola pohea-ra, hi tomi magau' -ra-wadi-hana.

⁸Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går i fine klær, er i kongenes hus.

⁹Jadi', hilou doko' mpohilo napa-dikoie? Ba doko' mpohilo nabi-dikoi? Ane tetu, makono lia. Apa' Yohanes tetui meliu ngkai nabi to ntani' -na.

⁹Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.

¹⁰Apa' hi'a tetu-mi to mporodo nono-ra ntodea mpotarima-a, hewa to te'uki' hi rala Buku Tomoroli' owi. Na'uli' Alata'ala: `Hi'a toi-mi suro-ku, kuhubui-i meri'ulu ngkai Iko, bona mporodo ohea-nu.'"

¹⁰Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.

¹¹Na'uli' wo'o-mi Yesus: "Mpu'u ku'uli' -kokoi: ngkai hawe'ea tauna to putu hi dunia' toi, uma ria haduaa to meliu kabohe tuwu' -na ngkai Yohanes Topeniu'. Aga ngkai wae lau, marasi' mpu'u-ra tauna to jadi' ntodea-na Alata'ala hi rala Kamagaua' -na. Nau' to kedi' lia tuwu' -ra, meliu kamarasi' -ra ngkai Yohanes.

¹¹Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.

¹²Ngkai lomo' pobago-na Yohanes Topeniu' rata hi tempo toi, tauna to dada'a mpohuduwukui mpo'ewa topetuku' Alata'ala doko' mpokuasai-ra.

¹²Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig.

¹³Ngkai nabi-nabi owi duu' hi Yohanes tempo toi, hawe'ea nabi pai' Atura Musa mpolowa napa to kana jadi'.

¹³For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes,

¹⁴Ria nabi owi to mpolowa karata-na nculii' nabi Elia. Jadi', ane dota nipangala', Yohanes toe-mile nabi Elia to ralowa owi-e.

¹⁴og om I vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme.

¹⁵Hema to tilingaa, pe'epei lompe'!

¹⁵Den som har ører, han høre!

¹⁶"Uma mowo tauna to tuwu' tempo toi! Toi-mi lolita rapa' -ku to kurapai' -raka. Hira' hewa ana' to mohura hi wiwi' karajaa to mpobawai ema' -ra,

¹⁶Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre:

¹⁷ra'uli': `Kibawai-koi molalowe, uma-koi dota goe' dohe-kai. Kibawai-koi motantangi', uma wo'o-koi dota geo' dohe-kai.'

¹⁷Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse; vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.

¹⁸Batua-na: Yohanes Topeniu' uma rapokonoi, Aku' wo'o uma rapokonoi. Katumai-na Yohanes, mopuasa' -i pai' uma-i nginu to melanguhi. Rapoka'oja' -i, ra'uli': `Kahawia' -i-hanale!'

¹⁸For Johannes kom; han hverken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt.

¹⁹Hiaa' katumai-ku Aku' Ana' Manusia', nginu-a pai' ngkoni' -a. Rapoka'oja' wo'o-a-wadi, ra'uli': `Hilo-i! Tojampa, topalangu-langu, bale-ra topesingara' paja' pai' doo-ra topojeko'!' Aga nau' wae, ta'inca kamonoto-na patuju Alata'ala ane tanaa gau' topetuku' -na."

¹⁹Menneskesønnen kom; han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn.

²⁰Ngkai ree, Yesus mpokamaro to Yahudi to mo'oha' hi ngata-ngata hi tana' Galilea, apa' nau' jau moto-mi nababehi anu mekoncehi hi ngata-ra, uma oa' -ra medea ngkai kehi-ra to dada'a.

²⁰Da begynte han å refse de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt sig:

²¹Na'uli' Yesus: "Silaka-koi to Korazim pai' to Betsaida! Wori' moto-mi tanda mekoncehi kubabehi hi ngata-ni, aga uma oa' -koi medea ngkai jeko' -ni. Ane rapa' -na tanda mekoncehi toe rababehi hi rala ngata Tirus pai' Sidon, ke mahae-ramo-rana medea ngkai jeko' -ra, nau' bela-ra to Yahudi. Ke mpo'ala' karu' -ramo rapohea, pai' mpohawui' woto-ra hante awu, tanda kasoho' nono-ra.

²¹Ve dig, Korasin! ve dig, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig i sekk og aske.

²²Jadi', bona ni'inca: hi Eo Kiama mpai', meliu-pi pehuku' -na Alata'ala hi koi' ngkai pehuku' -na hi to Tirus pai' to Sidon.

²²Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder.

²³"Pai' koi' wo'o to Kapernaum! Ha ni'uli' -koina wae, na'ongko' napomolangko-koi mpai' Alata'ala-e? Uma-e'! Natadi pai' nahuku' lau-dakoi mpai'. Ane rapa' -na tanda mekoncehi to kubabehi hi ngata-ni tetu rababehi owi hi ngata Sodom, ke uma-hawo nakero Alata'ala, ke ria-pidi ngata toe duu' hewa toe-e lau.

²³Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dig, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag.

²⁴Jadi', bona ni'inca: hi Eo Kiama mpai' meliu-pi pehuku' -na Alata'ala hi koi' ngkai pehuku' -na hi to Sodom owi."

²⁴Dog, jeg sier eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder.

²⁵Nto'u toe, Yesus mosampaya, na'uli': "O Mama, Pue' langi' pai' dunia'! Mpo'uli' -a tarima kasi, apa' hawe'ea toe lau nupopohiloi-raka tauna to uma pe'incai, tapi' nuwunii' -raka tauna to nginca pai' tauna to pante,

²⁵På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige;

²⁶apa' wae-mi konoa-nu Mama.

²⁶ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.

²⁷"Hawe'ea-na natonu-maka Tuama-ku. Uma ria haduaa to mpo'incai-a, Aku' Ana' Alata'ala, muntu' Tuama-ku to mpo'inca-a. Wae wo'o uma ria to mpo'incai-i Tuama-ku, muntu' Aku' Ana' -na to mpo'inca-i, pai' hema-hema to kupopo'incai kahema-nai Tuama-ku.

²⁷Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.

²⁸"Mai-mokoi omea to lenge', pai' to motomo kinolo-ni, Aku' moto mpobole kinolo-ni.

²⁸Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!

²⁹Kolo-mi kinolo to kupopokoloi-kokoi, pai' mpopetudui' -koi hi Aku', nirata moto mpai' kalompea' tuwu' kao' -ni. Apa' mo'olu-a pai' dingki' nono-ku.

²⁹Ta mitt åk på eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.

³⁰Hawa' -ku uma mokoro, pai' kinolo to kupopokoloi-kokoi monangko' -wadi."

³⁰For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.