¹Yesus mpokio' ana'guru-na to hampulu' rodua bona morumpu, pai' nawai' -ra kuasa mpopalai anudaa' pai' mpaka'uri' hawe'ea tauna to peda' pai' to keru.

¹Og han kalte sine tolv disipler til sig og gav dem makt over urene ånder, til å drive dem ut, og til å helbrede all sykdom og all skrøpelighet.

⁴Hanga' suro Pue' Yesus to hampulu' rodua toera, toi-ramo: Lomo' -na Simon, to rahanga' wo'o Petrus; oti toe, Andreas ompi' -na Simon, Yakobus ana' Zebedeus; Yohanes ompi' -na Yakobus; Filipus; Bartolomeus; Tomas; Matius topesingara' paja'; Yakobus ana' Alfeus; Tadeus; Simon to Zelot; pai' Yudas Iskariot (hi'a mpai' to mpobalu' Yesus hi bali' -na).

²Men dette er de tolv apostlers navn: Først Simon, som kalles Peter, og Andreas, hans bror; Jakob, Sebedeus' sønn, og Johannes, hans bror;

⁵To hampulu' rodua toera nasuro Yesus hilou ngkeni Kareba Lompe'. Kako'ia-ra me'ongko', natudui' -ra hewa toi: "Neo' -koi hilou hi ngata to bela-ra to Yahudi. Neo' -koi hilou hi ngata to Samaria.

³Filip og Bartolomeus; Tomas og Matteus, tolderen; Jakob, Alfeus' sønn, og Lebbeus med tilnavnet Taddeus;

⁶Hilou-koi ulu hi hingka to Yahudi-ta muli Israel. Hira' toe hewa bima to puha.

⁴Simon Kananeus og Judas Iskariot, han som forrådte ham.

⁷Uli' -raka hewa toi: `Neo' rata-mi tempo-na Alata'ala jadi' Magau' hi dunia'.'

⁵Disse tolv sendte Jesus ut og bød dem: Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i nogen av samaritanenes byer,

⁸Paka'uri' tauna to peda', potuwu' tauna to mate, paka'uri' tauna to mohaki' poko', popalai seta to mpohawi' manusia'. Hawe'ea rasi' to nawai' -kokoi Alata'ala, nawai' mara, uma ni'oli. Jadi', kana nipewai' mara wo'o-wadi-koiwo to ria hi koi'.

⁶men gå heller til de fortapte får av Israels hus!

⁹"Neo' ngkeni wori' rewa hi pomakoa' -ni. Neo' ngkeni doi ba bulawa ba pera'.

⁷Og når I går avsted, da forkynn dette budskap: Himlenes rike er kommet nær!

¹⁰Neo' ngkeni boku, neo' mpokeni rontonga' baju ba sapatu' ba lua'. Apa' masipato' moto-koi rawai' kaparaluua-ni ngkai tauna to nikarebai Lolita Pue'.

⁸Helbred syke, opvekk døde, rens spedalske, driv ut onde ånder! For intet har I fått det, for intet skal I gi det.

¹¹"Ane rata-koi hi hameha' ngata, pali' hi retu tauna to lompe' nono-ra to doko' mpotarima-koi hi rala tomi-ra. Mo'oha' -mokoi hi retu duu' -ni kaliliu mpai' hi ngata ntani' -na.

⁹I skal ikke ta gull eller sølv eller kobber med i eders belter,

¹²Ane mesua' -koi hi rala tomi, uli' -raka pue' tomi: `Pue' mpogane' -koi!'

¹⁰ikke skreppe til reisen, ikke to kjortler, ikke sko, ikke stav; for arbeideren er sin føde verd.

¹³Ane lompe' nono-ra pue' tomi, bate nagane' -ra Pue' Ala. Aga ane uma-di lompe' nono-ra, uma raratai kalompea' tuwu' ngkai Pue'.

¹¹Og hvor I kommer inn i en by eller landsby, der skal I spørre efter hvem som er det verd i den by; og bli hos ham til I drar bort derfra!

¹⁴Ane ria pue' tomi ba pue' ngata to uma dota mpotarima-koi ba to uma dota mpo'epe lolita-ni, palahii tomi ba ngata toe, pai' nitonta awu to mentaka' hi palanta' witi' -ni, rapotanda kanahuku' -ra mpai' Alata'ala.

¹²Og når I kommer inn i et hus, da skal I hilse det;

¹⁵Penonoi: hi Eo Kiama, meliu pehuku' Alata'ala mpohuku' tauna toera ngkai pehuku' -na hi pue' ngata Sodom pai' Gomora owi.

¹³og dersom huset er det verd, da komme eders fred over det; men dersom det ikke er det verd, da vende eders fred tilbake til eder!

¹⁶"Pelompehi, apa' kuhubui-koi hilou hi olo' tauna to dada'a. Koi' mpai' hewa bima hi olo' serigala. Kana mo'akala-koi hewa asi, aga mo'alusu' nono-ni hante uma ria patuju-ni to dada'a.

¹⁴Og om nogen ikke tar imot eder og ikke hører på eders ord, da gå ut av det hus eller den by, og ryst støvet av eders føtter!

¹⁷Pelompehi mpu'u-koie', apa' rahoko' -koi mpai' pai' rapakilu hi topohura agama. Raweba' -koi hi rala tomi posampayaa.

¹⁵Sannelig sier jeg eder: Det skal gå Sodomas og Gomorras land tåleligere på dommens dag enn den by.

¹⁸Rakeni-koi hilou hi topoparenta pai' hi magau' sabana petuku' -ni hi Aku'. Hinto'u toe-mi mpai' ria loga-ni mololita hi topoparenta pai' hi tau ntani' -na to bela-ra to Yahudi, mpololita pepangala' -ni hi Aku'.

¹⁶Se, jeg sender eder som får midt iblandt ulver; vær derfor kloke som slanger og enfoldige som duer!

¹⁹"Ane rakeni-koi hilou hi topohura, neo' -koi me'eka' ba napa-mi mpai' to ni'uli' -raka ba beiwa petompoi' -ni. Apa' nto'u toe mpai', Alata'ala moto mpo'uli' -kokoi napa to masipato' ni'uli'.

¹⁷Men vokt eder for menneskene! for de skal overgi eder til domstolene og hudstryke eder i sine synagoger;

²⁰Jadi', napa to ni'uli' nto'u toe, bela ngkai pekiri-ni moto. Lolita-ni tetu mpai' mehuwu ngkai Inoha' Tomoroli' to nawai' -kokoi Tuama-ni to hi rala suruga. Hi'a-mi mpai' to mponotohi-koi napa to ni'uli' nto'u-ni mololita.

¹⁸og I skal føres frem for landshøvdinger og konger for min skyld, til vidnesbyrd for dem og for hedningene.

²²"Rata mpai' tempo-na, hawe'ea tauna mpokahuku' -koi sabana petuku' -ni hi Aku'. Ria mpai' tauna to mpewai' ompi' -ra ba ana' -ra moto bona rapatehi sabana petuku' -ra hi Aku'. Ria wo'o ana' to mpo'ewa totu'a-ra pai' mpopatehi-ra. Aga tauna to tida mepangala' hi Aku' duu' hi ka'omea-na, bate mporata-ra kalompea' hi eo mpeno.

¹⁹Men når de overgir eder, da vær ikke bekymret for hvorledes eller hvad I skal tale; for det skal gis eder i samme stund hvad I skal tale.

²³Ane rabalinai' -koi hi ngata to hameha', malai-koi hilou hi kahangata-na. Mpu'u ku'uli' -kokoi: kako'ia-na hudu bago-ni mpokeni Kareba Lompe' hi hawe'ea ngata to Israel, Aku' Ana' Manusia' rata nculii'.

²⁰For det er ikke I som taler, men det er eders Faders Ånd som taler i eder.

²⁴"Ana' sikola uma meliu karabila' -na ngkai guru-na. Hadua batua uma meliu ngkai maradika-na.

²¹Og bror skal overgi bror til døden, og en far sitt barn, og barn skal reise sig mot foreldre og volde deres død;

²⁵Biasa-na ana' sikola mpotuku' kehi guru-na, pai' batua mpotuku' kehi maradika-na. Jadi', pelompehi, apa' Aku' Pue' -ni, pai' koi' topetuku' -ku. Ane Aku' rahanga' Beelzebul, magau' hawe'ea seta, peliu-nami koi' to mpotuku' -a. Bate raruge' wo'o-koi mpai'.

²²og I skal hates av alle for mitt navns skyld; men den som holder ut til enden, han skal bli frelst.

²⁶"Aga nau' wae, neo' nipoka'eka' tauna to mpo'ewa-koi. Apa' hawe'ea kehi-ra to tewunii' bate kahiloa mpai'. Hawe'ea to hi rala nono-ra bate telohu mpai'.

²³Men når de forfølger eder i den ene by, da fly til den andre! for sannelig sier jeg eder: I skal ikke komme til ende med Israels byer før Menneskesønnen kommer.

²⁷"Napa to ku'uli' -kokoi to uma ra'epei tau ntani' -na, kana nilolita hi hawe'ea tauna. Napa to kuwara' -wadi-kokoi hi tilinga-ni, uli' pakalonto' hi tilinga ntodea.

²⁴En disippel er ikke over sin mester, heller ikke en tjener over sin herre;

²⁸Neo' -koi mpoka'eka' manusia' to doko' mpopatehi-koi, apa' uma ria kuasa-ra mpohuku' -koi hi rala naraka. To nipoka'eka' -le, Alata'ala, apa' mokuasa-i mpatehi-koi, pai' mokuasa wo'o-i mpohuku' -koi hi rala naraka.

²⁵det er nok for disippelen at han blir som sin mester, og tjeneren som sin herre; har de kalt husbonden Be'elsebul, hvor meget mere da hans husfolk!

²⁹"Roma'a rone biasa-na rapobalu' nte hampepa' doi see-wadi. Aga nau' wae, uma ria hama'aa to mate ane uma konoa Alata'ala Tuama-ni.

²⁶Frykt derfor ikke for dem! for intet er skjult som ikke skal bli åpenbaret, og intet er dulgt som ikke skal bli kjent;

³⁰Hiaa' meliu pompewili' -na Alata'ala hi koi'. Na'inca lia-koi, bangku' kawori' wuluwoo' -ni nabila' pai' na'inca omea.

²⁷det jeg sier eder i mørket, det skal I si i lyset, og det som hviskes eder i øret, det skal I forkynne på takene.

³¹Jadi', neo' -koi me'eka'. Meliu-pi pompewili' -na Alata'ala hi koi' ngkai pompewili' -na rone to wori'.

²⁸Og frykt ikke for dem som slår legemet ihjel, men ikke kan slå sjelen ihjel; men frykt heller for ham som kan ødelegge både sjel og legeme i helvede!

³²"Hema-hema to mpangaku' hi doo kahi'a-na topetuku' -ku, hi'a wo'o mpai' kupangaku' hi Tuama-ku to hi rala suruga, ku'uli': `Tau toei topetuku' -ku.'

²⁹Selges ikke to spurver for en øre? Og ikke en av dem faller til jorden uten at eders Fader vil.

³³Aga hema to mpo'uli' hi doo kabela-nai topetuku' -ku, hi'a wo'o mpai' kusapu hi Tuama-ku to hi rala suruga, ku'uli': `Tau toei, bela-i topetuku' -ku.'

³⁰Men endog hårene på eders hode er tellet alle sammen.

³⁴"Neo' ba ni'uli' wae, katumai-ku toi mpopohintuwu' tauna. Uma-e'! Katumai-ku toi, tumai mpoposisala tauna.

³¹Frykt derfor ikke! I er mere enn mange spurver.

³⁶Apa' katumai-ku toi, tauna hantomi mome'ewa lau, hantongo' mpotuku' -a, hantongo' uma. Ana' tomane mposisala-ki tuama-na, ana' tobine mposisala-ki tina-na, minia mposisala-ki piniana-na.

³²Derfor, hver den som kjennes ved mig for menneskene, ham skal også jeg kjennes ved for min Fader i himmelen;

³⁷"Tauna to mpoka'ahi' tina-na ba tuama-na meliu ngkai ahi' -na hi Aku', uma-i masipato' jadi' topetuku' -ku. Tauna to mpoka'ahi' ana' -na meliu ngkai ahi' -na hi Aku', uma-i masipato' jadi' topetuku' -ku.

³³men den som fornekter mig for menneskene, ham skal også jeg fornekte for min Fader i himmelen.

³⁸Tauna to jadi' topetuku' -ku ma'ala rarapai' -ki tauna to mpopaha'a kaju parika' -na pai' mpotuku' laa' -ku, apa' bate mporata kaparia-i mpai', ba paiana rapatehi mpu'u-i sabana petuku' -na hi Aku'. Jadi', hema to uma sadia mporata kaparia hewa toe, uma-i masipato' jadi' topetuku' -ku.

³⁴I må ikke tro at jeg er kommet for å sende fred på jorden; jeg er ikke kommet for å sende fred, men sverd.

³⁹Hema to mpobahaka konoa-na moto pai' mpotuku' -a nau' rapatehi-i mpai', hi'a-mi to mporata katuwua' to lompe'. Aga hema to mpentaei konoa-na moto, uma-i mpai' mporata katuwua' to lompe'.

³⁵For jeg er kommet for å sette splid mellem en mann og hans far, og mellem en datter og hennes mor, og mellem en svigerdatter og hennes svigermor,

⁴⁰"Hema to mpotarima-koi, hibali mpotarima Aku' -ramo. Hema to mpotarima-a, hibali mpotarima Alata'ala wo'o-ramo, apa' Hi'a-mi to mposuro-a.

³⁶og en manns husfolk skal bli hans fiender.

⁴¹Hema to mpotarima hadua suro Alata'ala apa' suro Alata'ala mpu'u-i, hi'a mpai' mporata hiwili-na hewa to rahiwili-ki tauna to nasuro Alata'ala. Hema to mpotarima hadua tauna to monoa' apa' monoa' mpu'u-i, hi'a mpai' mporata hiwili-na hewa to rahiwili-ki tauna to monoa'.

³⁷Den som elsker far eller mor mere enn mig, er mig ikke verd, og den som elsker sønn eller datter mere enn mig, er mig ikke verd,

⁴²Hema to mpotulungi hadua topetuku' -ku apa' topetuku' -ku mpu'u-i, bate mporata-ra hiwili-na hi eo mpeno. Nau' ue mara-wadi nawai' -ki hadua topetuku' -ku to kedi' tuwu' -na, bate mporata-i mpai' hiwili-na."

³⁸og den som ikke tar sitt kors og følger efter mig, er mig ikke verd.

³⁹Den som finner sitt liv, skal miste det, og den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.

⁴⁰Den som tar imot eder, tar imot mig, og den som tar imot mig, tar imot ham som sendte mig.

⁴¹Den som tar imot en profet fordi han er en profet, skal få en profets lønn, og den som tar imot en rettferdig fordi han er rettferdig, skal få en rettferdigs lønn.

⁴²Og den som gir én av disse små endog bare et beger koldt vann å drikke fordi han er disippel, sannelig sier jeg eder: Han skal ingenlunde miste sin lønn.