¹Ngkai ree, mehawi' sakaya wo'o-imi Yesus hante doo-na, pedipo-rami nculii' hilou hi po'ohaa' -ra hi ngata Kapernaum.

¹Og han gikk i båten og fór over og kom til sin egen by.

²Rata hi ria, ria to mpokowa' hadua topungku tumai hi Yesus. Kanahilo-na kabohe pepangala' -ra, na'uli' hi topungku toei: "Ana' -ku, pakaroho nono-nu! Te'ampungi-mi jeko' -nu."

²Og se, de førte til ham en mann som var verkbrudden, og som lå på en seng; og da Jesus så deres tro, sa han til den verkbrudne: Vær frimodig, sønn! dine synder er dig forlatt.

³Ba hangkuja dua guru agama mpo'epe lolita-na Yesus toe. Mololita bongo-ramo hi rala nono-ra, ra'uli': "Dada'a lia-i tau toii! Na'uli' -hana hibalia tuwu' -na hante tuwu' -na Alata'ala!"

³Og se, nogen av de skriftlærde sa ved sig selv: Denne spotter Gud.

⁴Ntaa' na'inca moto-di Yesus to hi rala nono-rae. Toe pai' na'uli' -raka: "Napa pai' kedi' rahi nono-ni!

⁴Da Jesus så deres tanker, sa han: Hvorfor tenker I så ondt i eders hjerter?

⁶Aku' Ana' Manusia', ria mpu'u kuasa-ku hi dunia' mpo'ampungi jeko'. Tapi' ane ku'uli': `Te'ampungi-mi jeko' -nu,' uma ni'incai ba te'ampungi mpu'u-di jeko' -na ba uma-di. Aga ane ku'uli': `Memata pai' momako' -moko,' nihilo mpai' kadupa' -na ba ka'uma-na. Jadi', kupopohiloi-koi karia-na kuasa-ku mpo'ampungi jeko'." Ngkai ree, kamewili' -nami hi topungku toei, na'uli' -ki: "Memata-moko, ongko' -mi pokowaa' -nu, pai' -ko nculii' -mi!"

⁵For hvad er lettest, enten å si: Dine synder er dig forlatt, eller å si: Stå op og gå?

⁷Pemata-na mpu'u-mi topungku toei, pai' -i nculii' hilou hi tomi-na.

⁶Men forat I skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å forlate synder - da sier han til den verkbrudne: Stå op og ta din seng og gå hjem til ditt hus!

⁸Karahilo-na ntodea to jadi' toe, me'eka' -ramo, ra'uli': "Uma mowo-e' baraka' -na Alata'ala! Nawai' mpu'u-tano kuasa to bohe hewa toe hi manusia' -e!"

⁷Og han stod op og gikk hjem til sitt hus.

⁹Oti toe, Yesus malai ngkai ree. Hi lengko ohea, mpohilo-i hadua topesingara' paja' bula-na mohura hi kantoro' -na, hanga' -na Matius. Na'uli' Yesus mpo'uli' -ki: "Tuku' -ama!" Kamokore-nami Matius kaliliu mpotuku' Yesus.

⁸Men da folket så det, blev de forferdet og priste Gud, som hadde gitt mennesker en sådan makt.

¹⁰Oti toe, Yesus pai' ana'guru-na ngkoni' hi tomi Matius, pai' wori' wo'o-ra topesingara' paja' pai' tau ntani' -na to ra'uli' ntodea dada'a kehi-ra tumai ngkoni' dohe-ra.

⁹Og da Jesus gikk videre derfra, så han en mann ved navn Matteus sitte på tollboden; og han sa til ham: Følg mig! Og han stod op og fulgte ham.

¹¹Ria-ra to Parisi to mpohilo toe. Ra'uli' mpo'uli' -raka ana'guru-na Yesus: "Napa pai' guru-ni ngkoni' hangkaa-ngkania hante topesingara' paja' pai' tauna topojeko' -e!"

¹⁰Og det skjedde da han satt til bords i hans hus, se, da kom mange toldere og syndere og satt til bords med Jesus og hans disipler.

¹²Yesus mpo'epe lolita-ra toe, toe pai' na'uli' -raka: "Tauna to uma peda', uma mingki' rapokulii'. Tauna to peda' -wadi-hawo to paraluu rapokulii'.

¹¹Og da fariseerne så det, sa de til hans disipler: Hvorfor eter eders mester med toldere og syndere?

¹³Uma-a tumai mpokio' tauna to monoa' ingku-ra. Katumai-ku toi-le, mpokio' topojeko' -a-kuna bona medea-ra ngkai jeko' -ra. Jadi', paresa' -koi ulu napa batua-na Lolita Alata'ala to te'uki' hewa toi: `Uma kuperapi' porewua to nipopepue' hi Aku'. To kuperapi' -le, bona ma'ahi' -koi hi doo.'"

¹²Men da Jesus hørte det, sa han: De friske trenger ikke til læge, men de som har ondt.

¹⁴Ngkai ree, rata-ra ba hangkuja dua topetuku' Yohanes Topeniu' hi Yesus. Mepekune' -ra, ra'uli': "Napa pai' topetuku' -nu, uma-ra mopuasa' -e? Hiaa' ane kai' -kaina hante to Parisi, biasa mopuasa' -ka-kaina ntuku' ada-kai."

¹³Men gå bort og lær hvad det er: Jeg har lyst til barmhjertighet og ikke til offer. For jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.

¹⁵Yesus mpotompoi' -ra hante lolita rapa' toi, na'uli' -raka: "Tauna hi posusa' poncamokoa bate goe' -goe' dohe topemua', uma-ra mopuasa' bula-na topemua' ria-pidi dohe-ra. Tapi' rata mpai' tempo-na, topemua' ra'ala' ngkai laintongo' -ra. Nto'u toe-damo, pai' lako' mopuasa' -rada."

¹⁴Da kom Johannes' disipler til ham og sa: Hvorfor faster vi og fariseerne så meget, men dine disipler faster ikke?

¹⁶Oti toe, Yesus mpo'uli' lolita rapa' to ronyala-pi, na'uli': "Uma ria haduaa tauna to mpotelepei baju to hae hante pontaia' to bo'u. Apa' pontaia' to bo'u mongkuru' mpai', duu' -na mpoheu' baju to hae toe, alaa-na kaboo-bohea lau-mi mpai' heu' -na.

¹⁵Og Jesus sa til dem: Kan vel brudesvennene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men de dager skal komme da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

¹⁷Wae wo'o uma lompe' mpotua anggur to bo'u hi pontu'ua to hae. Apa' ane dede' -i-damo, mopengka pontu'ua to hae toe, alaa-na mobowo lau-mi anggur, pai' mpadaa' wo'o-mi pontu'ua-na. Anggur to bo'u kana ratua hi pontu'ua to bo'u, bona lompe' omea."

¹⁶Ingen setter en lapp av ukrympet tøi på et gammelt klædebon; for lappen river med sig et stykke av klædebonet, og riften blir verre.

¹⁸Bula-na Yesus mololita-pidi, rata hadua pangkeni hi tomi posampayaa to Yahudi, kaliliu mowingkotu' hi nyanyoa Yesus mpopetulungi, na'uli' -ki: "Ana' -ku tobine lako' mate lia-i. Lou-ta hi tomi-ku, nujama bona tuwu' nculii' -i."

¹⁷Heller ikke fyller de ny vin i gamle skinnsekker; ellers revner sekkene, og vinen spilles, og sekkene ødelegges; men de fyller ny vin i nye skinnsekker, så blir begge deler berget.

¹⁹Kamokore-nami Yesus mpotuku' tauna toei, pai' ana'guru-na hilou wo'o-ra mpotuku' -i.

¹⁸Mens han talte dette til dem, se, da kom en synagoge-forstander og falt ned for ham og sa: Min datter er nettop død; men kom og legg din hånd på henne, så vil hun leve.

²¹Hi lengko ohea, tumai hadua tobine mpomohui' -i ngkai tilingkuria-na. Tobine toei hampulu' rompae-imi moraa' ncuu, uma ria katoo-tontoa' -na. Na'uli' hi rala nono-na: "Nau' kureo baju-na-wadi, bate mo'uri' -ale mpai'." Ngkai ree, kanaganga-nami wuntu baju Yesus.

¹⁹Og Jesus stod op og fulgte ham, og hans disipler gikk med.

²²Nto'u toe wo'o-hawo, me'ili' -imi Yesus hi tobine toei, pai' na'uli' -ki: "Ana' -ku, pakaroho nono-nu! Mo'uri' -moko, sabana pepangala' -nu hi Aku'." Ngkai ree, mo'uri' mpu'u-imi.

²⁰Og se, en kvinne som hadde hatt blodsott i tolv år, trådte til bakfra og rørte ved det ytterste av hans klædebon;

²³Oti toe, Yesus kaliliu momako' hilou hi tomi pangkeni agama Yahudi toei we'i. Karata-na hi ria, nahilo-hawo wori' tauna to molalowe pai' to motantangi'.

²¹for hun sa ved sig selv: Kan jeg bare få røre ved hans klædebon, så blir jeg helbredet.

²⁴Yesus mpo'uli' -raka: "Malai-koi omea ngkai rei. Uma-ile mate-e. Leta' -i-wadi." Mpo'epe toe-e we'i, rapotawai lau-i-wadi.

²²Men han vendte sig om, og da han så henne, sa han: Vær frimodig, datter! din tro har frelst dig. Og kvinnen blev helbredet fra samme stund.

²⁵Ka'oti-na napopalai tauna toera, mesua' -imi hi poturua ana' toei, pai' -i mpokamu pale-na. Kaliliu memata-imi ana' toei.

²³Og da Jesus kom inn i synagoge-forstanderens hus og så fløitespillerne og hopen som larmet, sa han til dem:

²⁶Kareba toe molele-mi hobo' hi ngata toe pai' hi hawe'ea ngata to mohu'.

²⁴Gå bort! Piken er ikke død; hun sover. Og de lo ham ut.

²⁷Bula-na Yesus mpopaliliu pomako' -na, hi lengko ohea ria rodua towero mpotuku' -i, pai' -ra mekio': "Muli Magau' Daud! Poka'ahi' -ka-kaiwo!"

²⁵Men da han hadde drevet hopen ut, gikk han inn og tok henne ved hånden; og piken stod op.

²⁸Kamesua' -na Yesus hi rala tomi, metuku' -ramo towero to rodua toera mpohirua' -ki. Napekune' -ra: "Ha nipangala' karia-na kuasa-ku mpaka'uri' -koi?" Ratompoi': "Kipangala', Pue'!"

²⁶Og ryktet om dette kom ut i hele landet deromkring.

²⁹Ngkai ree najama-mi mata-ra pai' na'uli' -raka: "Kupaka'uri' -mokoi ntuku' pepangala' -ni."

²⁷Og da Jesus gikk derfra, fulgte der ham to blinde, som ropte: Miskunn dig over oss, du Davids sønn!

³⁰Kaliliu pehilo-ramo. Ngkai ree, Yesus mpotagi-ra, na'uli' -raka: "Neo' nilolita hi hema-hema napa to kubabehi hi koi' toi-e'!"

²⁸Og da han var kommet inn i huset, gikk de blinde til ham og Jesus sa til dem: Tror I at jeg kan gjøre dette? De sa til ham: Ja, Herre!

³¹Ntaa' we'i, hilou lau-ramo mpopalele kareba toe hi hawe'ea ngata to mohu'.

²⁹Da rørte han ved deres øine og sa: Det skje eder efter eders tro!

³²Kamalai-ra towero toera, ria wo'o-mi to mpokeni hadua tauna to peda' tumai hi Yesus. Tauna toei uma howa' mololita apa' nahawi' seta-i.

³⁰Og deres øine blev oplatt. Og Jesus talte strengt til dem og sa: Se til at ingen får vite det!

³³Wae kanawuso-na Yesus seta to mpesuai' -i toe-e, howa' -imi-hawo mololita. Konce-ramo ntodea mpohilo to jadi' toe, ra'uli': "Uma mowo kabaraka' -nae'! Ko'ia ria hangkania tahilo to hewa Hi'a toe hi tana' to Israel!"

³¹Men de gikk ut og utbredte ryktet om ham i hele landet deromkring.

³⁴Aga to Parisi, uma rapangalai' kuasa-na Yesus, ra'uli': "Ah! Kuasa-na tetu-le ngkai magau' seta. Toe-hawo pai' ria baraka' -na mpopalai seta-e."

³²Da nu disse gikk bort, se, da førte de til ham et stumt menneske, som var besatt.

³⁵Yesus modao' mpokinomo butu ngata-na. Metudui' -i hi tomi posampayaa, mpoparata Kareba Lompe', na'uli': "Neo' rata-mi tempo-na Alata'ala jadi' Magau' hi dunia'." Mpaka'uri' wo'o-i hawe'ea tauna to peda' pai' to keru.

³³Og da den onde ånd var drevet ut, talte den stumme. Og folket undret sig og sa: Aldri har slikt vært sett i Israel.

³⁶Tuna nono-na mpohilo tauna to wori', apa' wori' kasusaa' -ra, pai' uma hema to mpotulungi-ra, hewa bima to uma te'ewu.

³⁴Men fariseerne sa: Det er ved de onde ånders fyrste han driver de onde ånder ut.

³⁷Na'uli' mpo'uli' -raka ana'guru-na: "Tauna to wori' toera hewa pae to taha'. Wori' pae to kana rapepae, aga topepae uma-ra wori'.

³⁵Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene og lærte folket i deres synagoger og forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og all skrøpelighet.

³⁸Toe pai' kana mekakae-koi hi pue' bonea, niperapi' bona nahubui tauna hilou mepae hi bonea-na."

³⁶Og da han så folket, ynkedes han inderlig over dem; for de var ille medfarne og forkomne, lik får som ikke har hyrde.

³⁷Da sa han til sine disipler: Høsten er stor, men arbeiderne få;

³⁸bed derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst!