¹Kamana'u-na Yesus ngkai lolo bulu', wori' tauna to mpotuku' -i.

¹Da han gikk ned av fjellet, fulgte meget folk ham.

²Nto'u toe, ria hadua tauna to mohaki' poko' tumai motingkua' hi nyanyoa Yesus mpo'uli' -ki: "Pue', ane ma'ala, paka'uri' -a-kuwo!"

²Og se, en spedalsk kom og falt ned for ham og sa: Herre! om du vil, så kan du rense mig.

³Yesus mpojama-i, pai' na'uli' -ki: "Ma'ala moto. Kupaka'uri' -moko!" Hampinisi mata mo'uri' -imi, uma-pi ria haki' -na.

³Og han rakte hånden ut, rørte ved ham og sa: Jeg vil; bli ren! Og straks blev han renset for sin spedalskhet.

⁴Oti toe, na'uli' wo'o-mi Yesus mpo'uli' -ki: "Neo' nulolita hi hema-hema napa to jadi' tohe'i-e. Hilou-moko ulu mpopehuwu woto-nu hi imam bona nahilo kamo'uri' -numi, pai' keni pepue' -nu hewa to te'uki' hi rala Atura Musa, bona monoa' hi hawe'ea tauna kamo'uri' -nu mpu'u-mi."

⁴Og Jesus sa til ham: Se til at du ikke sier det til nogen; men gå og te dig for presten, og bær frem det offer Moses har påbudt, til et vidnesbyrd for dem!

⁵Pesua' -na Yesus hi ngata Kapernaum, rata hadua tadulako tantara to Roma mpohirua' -ki pai' mpopetulungi,

⁵Men da han gikk inn i Kapernaum, kom en høvedsmann til ham og bad ham og sa:

⁶na'uli': "Tuama, batua-ku peda' lia-i ria hi tomi. Ntora turu-i-wadi, pai' ntora ntodohaka-i."

⁶Herre! min dreng ligger verkbrudden hjemme og pines forferdelig.

⁷Na'uli' Yesus: "Tilou moto-a mpaka'uri' -i."

⁷Jesus sa til ham: Jeg vil komme og helbrede ham.

⁸Natompoi' tadulako tantara toei: "Tuama, aku' toi-le, bela-a to Yahudi, uma-a-kuna natao nupencuai'. Nau' hamela-wadi lolita nu'uli', mo'uri' -i mpai' batua-ku.

⁸Men høvedsmannen svarte og sa: Herre! Jeg er for ringe til at du skal gå inn under mitt tak; men si bare et ord, så blir min dreng helbredet!

⁹Apa' aku' toi-e, pahawaa' wo'o-a-wadi-kuwo, pai' ria wo'o-ra-kuwo to kuhawai'. Ane rapa' -na ria hawa' -ku hi hadua tantara mpo'uli' -ki: `Hilou-ko!' bate hilou-i. Ane mekio' -a hi tantara kahadua-na `Mai-ko!' bate tumai-i. Ane ku'uli' -raka batua-ku: `Babehi toe!' bate rababehi. Wae wo'o Iko Tuama, uma-ko mingki' hilou hi tomi-ku. Lolita-nu-wadi nu'uli' hi rehe'i, bate madupa' mpai' hi tomi-ku ria."

⁹For jeg er også en mann som står under overordnede, men har stridsmenn under mig igjen; og sier jeg til den ene: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.

¹⁰Konce-i Yesus mpo'epe lolita tadulako tantara toei. Toe pai' me'ili' -i hi tauna to mpotuku' -i, na'uli' -raka: "Uma mowo pepangala' -na tau tohe'ii! Nau' hi to Yahudi muli Israel, ko'ia ria haduaa kurata to bohe pepangala' -na, hewa tau toii.

¹⁰Men da Jesus hørte dette, undret han sig, og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg eder: Ikke engang i Israel har jeg funnet så stor en tro.

¹¹Jadi', bona ni'inca: hi eo mpeno ane Alata'ala jadi' Magau', wori' tauna to bela-ra to Yahudi to jadi' ntodea-na. Tumai-ra ngkai tono' mata'eo pai' ngkai kasoloa, mohura goe' -goe' -ra hangkaa-ngkania hante Abraham, Ishak pai' Yakub, ntu'a to Yahudi owi.

¹¹Men jeg sier eder at mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himlenes rike;

¹²Kakoo-kono-na, ke to Yahudi-hana to natao jadi' ntodea Alata'ala hi rala Kamagaua' -na. Hiaa' wori' -ra mpai' to ra'uncahi hi mali-na pai' ratadi hi rala kabengia-na to molaa ngkai Alata'ala. Hi ria-ramo mpai' ntora geo' pai' ntodohaka."

¹²men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor; der skal være gråt og tenners gnidsel.

¹³Oti toe, Yesus mpo'uli' -ki tadulako tantara toei: "Nculii' -moko, apa' napa to nupangala' bate madupa'." Hinto'u toe, mo'uri' mpu'u-imi batua-na to peda' hi tomi-na.

¹³Og Jesus sa til høvedsmannen: Gå bort; dig skje som du har trodd! Og hans dreng blev helbredet i den samme stund.

¹⁴Hangkani, Yesus hilou hi tomi Petrus. Hi ria mpohilo-i piniana-na Petrus tobine hi poturua-na apa' ngkelengi' -i.

¹⁴Og da Jesus kom inn i Peters hus, så han at hans svigermor lå til sengs og hadde feber;

¹⁵Yesus mpokamu pale-na, ncaliu mo'uri' -imi. Kaliliu memata-imi-hawo, pai' -i mpolayani Yesus.

¹⁵og han rørte ved hennes hånd, og feberen forlot henne; og hun stod op og tjente ham.

¹⁶Ncimonou' toe, wori' tauna tumai hi Yesus, mpokeni doo-ra ba ompi' -ra to mohaki' ba to nahawi' seta. Yesus mpopalai seta toera hante hamela lau-wadi lolita-na, pai' napaka'uri' -ra hawe'ea tauna to mohaki'.

¹⁶Men da det var blitt aften, førte de til ham mange besatte, og han drev åndene ut med et ord, og alle dem som hadde ondt, helbredet han,

¹⁷Ngkai hawe'ea to nababehi Yesus toe, madupa' -mi lolita nabi Yesaya owi to mpo'uli': "Hi'a-mi to mpokolo pontodohakaa-ta pai' mpaka'uri' haki' -ta."

¹⁷forat det skulde opfylles som er talt ved profeten Esaias, som sier: Han tok våre skrøpeligheter på sig og bar våre sykdommer.

¹⁸Rala-na ha'eo, wori' lia tauna mpotipuhi Yesus. Kanahilo-ra, na'uli' -raka ana'guru-na: "Hilou-tamo hi dipo rano."

¹⁸Men da Jesus så meget folk omkring sig, bød han disiplene å fare med ham over til hin side.

¹⁹Nto'u toe, ria hadua guru agama Yahudi tumai hi Yesus, mpo'uli' -ki: "Guru, hiapa kahiloua-nu, doko' kutuku' -ko!"

¹⁹Og en skriftlærd kom og sa til ham: Mester! Jeg vil følge dig hvorhen du går.

²⁰Yesus mpotompoi' -i, na'uli': "Bangko' ria pulo'u-ra, pai' danci ria peta-ra. Aga Aku' Ana' Manusia', uma-kuna ria tomi-ku kupoturui."

²⁰Og Jesus sa til ham: Revene har huler, og himmelens fugler reder; men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til.

²¹Oti toe, ria wo'o hadua topetuku' -na to mpo'uli' -ki: "Pue', piliu-a-kuwo ulu nculii' hi tomi-ku. Ane mate-damo tuama-ku pai' -i ratana, bo kutuku' -moko."

²¹Men en annen, en av hans disipler, sa til ham: Herre! gi mig først lov til å gå bort og begrave min far!

²²Yesus mpotompoi' -i hante walatu toi: "Tuku' -ama! Pelele' moto-ramo tomate mpotana hingka tomate-ra."

²²Men Jesus sa til ham: Følg mig, og la de døde begrave sine døde!

²³Ngkai ree, ngkahe' mpu'u-imi Yesus hi rala sakaya hante ana'guru-na, pai' -ra me'ongko'.

²³Han gikk da i båten, og hans disipler fulgte ham.

²⁴Muu-mule' rata ncorobaa ngolu' bohe mpojago rano, alaa-na balumpa mporumpa' sakaya-ra. Nto'u toe, leta' moto-i Yesus.

²⁴Og se, det blev en stor storm på sjøen, så at båten skjultes av bølgene; men han sov.

²⁵Ana'guru-na hilou mpolike-i, ra'uli' -ki: "Pue'! Tulungi! Mate-ta toi-e!"

²⁵Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels! vi går under.

²⁶Na'uli' Yesus mpo'uli' -raka: "Napa pai' me'eka' -koi! Kura' rahi pepangala' -ni." Pemata-nami Yesus mpo'uli': "Mento'o-ko ngolu'! Rodo-moko balumpa!" Hangaa molino-mi omea.

²⁶Og han sa til dem: Hvorfor er I redde, I lite troende? Så stod han op og truet vindene og sjøen, og det blev blikkstille.

²⁷Kampohilo-ra toe, rapokakonce ra'uli': "Hema mpu'u-idi-hana tauna toii-e? Ngolu' pai' rano molino-di-hana ntuku' hawa' -nae!"

²⁷Men mennene undret sig og sa: Hvad er dette for en, som både vindene og sjøen er lydige?

²⁸Rata-imi Yesus hante ana'guru-na hi dipo rano hi tana' -ra to Gadara. Rata hi ria, mehupa' rodua tauna ngkai daeo', tumai mpohirua' -ki Yesus. To rodua toera, tauna to napesuai' seta, buko' lia-ra, alaa-na uma hema to daho' ntara hi ree.

²⁸Og da han kom over på hin side, til gadarenernes bygd, møtte der ham to besatte, som kom ut av gravene, meget ville, så ingen var i stand til å komme frem den vei.

²⁹Mekio' -ra, ra'uli': "Ee Ana' Alata'ala! Napa-di-kona pai' tumai-koe? Neo' -kai nusesa' -e'! Ko'ia rata tempo-na."

²⁹Og se, de ropte: Hvad har vi med dig å gjøre, du Guds Sønn? Er du kommet hit for å pine oss før tiden?

³⁰Uma molaa ngkai ree, ria wori' wawu mojume.

³⁰Men et langt stykke fra dem gikk en stor svinehjord og beitet;

³¹Seta to mehawi' hi tauna toera merapi' hi Yesus, ra'uli': "Ane kana nupopalai-kai ngkai rei, hubui-kai mesua' hi wawu toera mai."

³¹og de onde ånder bad ham: Dersom du driver oss ut, da gi oss lov til å fare inn i svinehjorden!

³²Na'uli' Yesus: "Koi' -mokoi!" Malai mpu'u-ramo seta toera, kaliliu mesua' hi wawu. Ngkai ree, mparampuli-ramo-rawo wawu hilou mengkajuala' hi rano, kaliliu hi rala ue, pai' -ra mate bonga-mi.

³²Og han sa til dem: Far avsted! Og de fór ut og fór i svinene. Og se, hele hjorden styrtet sig ut over stupet ned i sjøen og døde i vannet.

³³Karahilo-na tauna to mpodoo wawu toera napa to jadi' hi wawu-ra pai' napa to jadi' hi tauna to kahawia' toera, pokeno-rami hilou hi rala ngata mpoparata kajadia' toe.

³³Men gjæterne tok flukten og kom inn i byen og fortalte alt sammen, og sa hvorledes det var gått med de besatte.

³⁴Toe pai' mo'iko-ramo tumai pue' ngata doko' mpohirua' -ki Yesus. Karahilo-na Yesus, raperapi' bona malai-i ngkai ngata-ra.

³⁴Og se, hele byen kom ut og møtte Jesus, og da de så ham, bad de ham gå bort fra deres landemerker.