¹"Neo' -ta mposalai' doo, bona uma wo'o-ta mpai' nasalai' Alata'ala.

¹Døm ikke, forat I ikke skal dømmes! for med den samme dom som I dømmer med, skal I dømmes,

²Apa' pohuka' to tapake' hi doo, tetu wo'o-hawo mpai' to rapopohuka' -taka. Batua-na, ane liu rahi-ta mposalai' doo, hewa toe wo'o mpai' Alata'ala mpobotuhi kara-kara-ta.

²og med det samme mål som I måler med, skal eder måles igjen.

³"Napa pai' mponaa-ta gege' hi mata doo, hiaa' wince' kaju to hi mata-ta moto uma ta'incai karia-na!

³Hvorfor ser du splinten i din brors øie, men bjelken i ditt eget øie blir du ikke var?

⁴Beiwa-ta ma'ala mpo'uli' -ki doo: `Mai kulali gege' -nu,' bo ria moto wo'o-di wince' kaju hi mata-ta.

⁴Eller hvorledes kan du si til din bror: La mig dra splinten ut av ditt øie? og se, det er en bjelke i ditt eget øie!

⁵Neo' mpetolompei' kehi! Kana talali ulu wince' to hi mata-ta, bona monoto mata-ta mpolali gege' doo.

⁵Du hykler! dra først bjelken ut av ditt eget øie, så kan du se å dra splinten ut av din brors øie!

⁶"Anu to moroli' neo' rawai' -ki dike', nee-neo' mpai' tumai nahoko' lau-ta-wadi. Anu to masuli' oli-na neo' rarora-ki wawu, apa' na'ihe' mara-wadi-hana.

⁶Gi ikke hundene det hellige, og kast ikke eders perler for svinene, forat de ikke skal trå dem ned med sine føtter og vende sig om og sønderrive eder.

⁷"Perapi' -mi hi Alata'ala, nawai' moto-ta mpai'. Pali' kaparaluua-ta hi Alata'ala, tarata moto mpai'. Neo' tabahakai mpopebea wobo', Alata'ala mpobea moto-taka mpai' wobo' -na.

⁷Bed, så skal eder gis, let, så skal I finne, bank på, så skal det lukkes op for eder!

⁸Apa' hema to merapi' bate rawai'. Hema to mpali' bate mporata. Hema to mpopebea wobo', bate rabea-ki wobo'.

⁸For hver den som beder, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, for ham skal det lukkes op.

⁹"Ha ria-koi to mpowai' watu hi ana' -ni ane ana' -ni mperapi' koni' -e?

⁹Eller hvilket menneske iblandt eder er det vel som vil gi sin sønn en sten når han ber ham om brød,

¹⁰Ba mpowai' -i ule ane mperapi' -i bau' -e? Uma-hawo.

¹⁰eller vil gi ham en orm når han ber om en fisk?

¹¹Nau' hewa apa-mi kadada'a-nie, ni'inca moto mpowai' to lompe' hi ana' -ni. Peliu-liu-nami Tuama-ni to hi rala suruga! Na'inca lia mpewai' to lompe' hi tauna to merapi' hi Hi'a.

¹¹Dersom da I, som er onde, vet å gi eders barn gode gaver, hvor meget mere skal da eders Fader i himmelen gi dem gode gaver som beder ham!

¹²"Hawe'ea po'ingku to tapokono rababehi doo hi kita', toe wo'o to kana tababehi hi doo. Toe-mile tudui' Atura Pue' pai' tudui' nabi-nabi-e.

¹²Derfor, alt det I vil at menneskene skal gjøre imot eder, det skal også I gjøre imot dem; for dette er loven og profetene.

¹³"Mesua' -koi ntara wobo' to jopi', apa' mowela' wobo' pai' ohea to mpotoa' naraka, pai' wori' wo'o tauna to ntara hi ohea toe.

¹³Gå inn gjennem den trange port! for den port er vid, og den vei er bred som fører til fortapelsen, og mange er de som går inn gjennem den;

¹⁴Tapi' kedi' wobo' pai' jopi' ohea to mpotoa' katuwua' to lompe', hangkedi' lia-wadi tauna to mpotara.

¹⁴for den port er trang, og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.

¹⁵"Mo'inga' -inga' -koi, apa' ria tauna to mpo'uli', nabi-ra. Ntaa' boa' -radi. Hiloa-ra hewa tauna to mepangala' hi Alata'ala. Tapi' patuju-ra doko' mpokero pepangala' doo-wadi.

¹⁵Men vokt eder for de falske profeter, som kommer til eder i fåreklær, men innvortes er glupende ulver!

¹⁶Ta'inca pebagiu-ra ane tanaa wua' pobago-ra. Wua' anggur uma rahopu' ngkai walaa to morui. Wua' ara uma rahopu' ngkai jilata.

¹⁶Av deres frukter skal I kjenne dem; kan en vel sanke vindruer av tornebusker eller fiken av tistler?

¹⁷Kaju to morudu', wua' -na lompe'. Kaju to kee', uma wo'o lompe' wua' -na.

¹⁷Således bærer hvert godt tre gode frukter, men det dårlige tre bærer onde frukter.

¹⁸Uma ria kaju to lompe' mowua' dada'a, pai' uma ria kaju to dada'a mowua' to lompe'.

¹⁸Et godt tre kan ikke bære onde frukter, og et dårlig tre kan ikke bære gode frukter.

²⁰Kaju to uma mowua' lompe', bate ratoki pai' raropu. Wae wo'o Alata'ala bate mpohuku' nabi to boa' toera. Ta'inca kaboa' -ra ane tanaa wua' pobago-ra.

¹⁹Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet på ilden.

²¹"Wori' tauna to mpokio' -a `Pue'! Pue'!' aga uma hawe'ea-ra to jadi' ntodea Alata'ala hi rala Kamagaua' -na. Muntu' tauna to mpobabehi konoa Tuama-ku-wadi to jadi' ntodea-na.

²⁰Derfor skal I kjenne dem av deres frukter.

²²Hi Eo Kiama mpai', wori' tauna mpo'uli' -ka: `Pue'! Pue'! Ha uma nu'incai, kai' -mi to mpoparata Lolita Alata'ala hi rala hanga' -nue? Hi rala hanga' -nu kipopalai seta. Pai' wori' wo'o tanda mekoncehi kibabehi hante hanga' -nu Pue'.'

²¹Ikke enhver som sier til mig: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje.

²³"Kutompoi' -ra mpai': `Uma-kuna ku'incai-koi! Palai-koi ngkai rei, koi' to dada'a po'ingku-ni.'

²²Mange skal si til mig på hin dag: Herre! Herre! har vi ikke talt profetisk ved ditt navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn?

²⁴"Hema to mpo'epe lolita-ku toi pai' natuku', tauna toei hewa tauna to pante mpowangu tomi-na hi lolo parawatu to moroho.

²³Og da skal jeg vidne for dem: Jeg har aldri kjent eder; vik bort fra mig, I som gjorde urett!

²⁵Karata-na uda, mowo' ue, pai' ngolu' mporumpa' tomi toe, tapi' uma-i modungka, apa' rawangu hi lolo watu to moroho.

²⁴Derfor, hver den som hører disse mine ord og gjør efter dem, han blir lik en forstandig mann, som bygget sitt hus på fjell;

²⁶"Aga tauna to mpo'epe lolita-ku toi pai' uma natuku', tauna toei hewa to wojo to mpowangu tomi-na hi lolo wo'one.

²⁵og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, men det falt ikke; for det var grunnlagt på fjell.

²⁷Karata-na uda, mowo' ue, pai' ngolu' mporumpa' tomi toe, kamodungka-nami, mokero hangkani."

²⁶Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør efter dem, han blir lik en uforstandig mann, som bygget sitt hus på sand;

²⁸Kahudu-na Yesus mpololita hawe'ea toe, rapokakonce tauna to mpo'epe tudui' -na.

²⁷og skyllregnet falt, og flommen kom, og vindene blåste og slo imot dette hus, og det falt, og dets fall var stort!

²⁹Apa' uma-i metudui' hewa guru-guru agama. Petudui' -na, hewa tauna to mokuasa mpu'u.

²⁸Og da Jesus hadde endt denne tale, da var folket slått av forundring over hans lære;

²⁹for han lærte dem som en som hadde myndighet, og ikke som deres skriftlærde.