¹Hi eo toe wo'o, malai-imi Yesus ngkai tomi toe hilou hi wiwi' rano, pai' -i mohura.

¹Samme dag gikk Jesus ut av huset og satte sig ved sjøen,

²Wori' lia tauna morumpu mpotololiki-i, toe pai' hilou-imi mpohawi' sakaya, mohura hi rala-na, pai' tauna to wori' mokore hi talinti.

²og meget folk samlet sig om ham, så at han gikk ut i en båt og satte sig der; og alt folket stod på stranden.

³Wori' nyala lolita rapa' natudui' -raka, na'uli': "Ria hadua topohawu' hilou mohawu'.

³Og han talte meget til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så,

⁴Rala mpohawu' -na toe, ria hawua' -na to monawu' hi mata ohea. Rata danci mpotilo' hawua' toe duu' -na oti.

⁴og da han sådde, falt noget ved veien; og fuglene kom og åt det op.

⁵Ria wo'o to monawu' hi tana' to watua, hangkedi' -wadi tana' -na. Hinawu' -na toe sohi' lia tuwu', apa' moreni' tana' -na.

⁵Og noget falt på stengrunn, hvor det ikke hadde meget jord; og det kom snart op, fordi det ikke hadde dyp jord;

⁶Kamorani' -na eo, molaju-imi duu' -na bangi, apa' uma monala rali' -na.

⁶men da solen gikk op, blev det avsvidd, og da det ikke hadde rot, visnet det.

⁷Ria wo'o to monawu' hi laintongo' rui. Tuwu' rui mpo'upi' hinawu' toe, alaa-na mate.

⁷Og noget falt blandt torner, og tornene skjøt op og kvalte det.

⁸Ria wo'o hawua' to monawu' hi tana' to morudu'. Mowua' hawua' toe, ria to ha'atu ngkani ngkai hinawu' -na, ria to ono mpulu', ria to tolu mpulu'.

⁸Og noget falt i god jord; og det bar frukt, noget hundre fold, og noget seksti fold, og noget tretti fold.

⁹Hema-koi to tilingaa, pe'epei lompe'!"

⁹Den som har ører, han høre!

¹⁰Tumai-ramo ana'guru-na mpomohui' -i, pai' -ra mepekune', ra'uli': "Guru, napa pai' mpake' lolita rapa' -ko ane mpotudui' ntodea-e?"

¹⁰Og disiplene gikk til ham og sa: hvorfor taler du til dem i lignelser?

¹¹Na'uli' Yesus: "Owi, Alata'ala ko'ia mpopo'incai manusia' beiwa-i mpai' jadi' Magau' hi dunia'. Aga hewa toe lau, napopo'incai-mokoi tudui' toe. Tapi' ane ntodea-hana, uma napiliu-ra omea mpo'inca tudui' toe. Toe pai' kuwalatu-raka hante lolita rapa'.

¹¹Han svarte og sa til dem: Fordi eder er det gitt å få vite himlenes rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt.

¹²Tauna to mpotarima Lolita Alata'ala, ranotohi nono-ra bona kawoo-woria' Lolita Alata'ala to ra'inca. Aga tauna to uma dota mpotarima Lolita Alata'ala, nau' ria hangkedi' to ra'inca, ra'alai' lau-ra.

¹²For den som har, ham skal gis, og han skal ha overflod; men den som ikke har, fra ham skal endog tas det han har.

¹³Toe pai' mololita hante lolita rapa' -ae ane mpololitai-a ntodea, apa' tilingaa moto-ra aga uma ra'incai batua-na to ra'epe. Mataa moto-ra aga uma ra'incai batua-na to rahilo.

¹³Derfor taler jeg til dem i lignelser, fordi de ser og dog ikke ser, og fordi de hører og dog ikke hører og ikke forstår.

¹⁴Ngkai toe, madupa' -mi Lolita Alata'ala to napohowa' nabi Yesaya owi. Hewa toi moni-na: `Pe'epe moto-ra, aga uma oa' ra'incai batua-na. Pehilo moto-ra, aga hewa to uma oa' rahiloi mpu'u.

¹⁴Og på dem opfylles Esaias' spådom, som sier: I skal høre og høre og ikke forstå, og se og se og ikke skjelne;

¹⁵Apa' moko'o nono-ra, mengkawongo-ra pai' mengkawero-ra: oja' -ra pehilo hante mata-ra, oja' -ra pe'epe hante tilinga-ra, oja' -ra ranotohi nono-ra. Toe pai' uma-ra mpai' nculii' hi Aku', pai' uma-ra kuwai' kalompea'.'"

¹⁵for dette folks hjerte er sløvet, og med ørene hører de tungt, og sine øine lukker de, forat de ikke skal se med øinene og høre med ørene og forstå med hjertet og omvende sig, så jeg kunde få læge dem.

¹⁶Na'uli' wo'o-mi Yesus mpo'uli' -raka ana'guru-na: "Aga koi', uma mowo kamarasi' -ni, apa' nihilo-mi-koina napa to kubabehi, pai' ni'epe-mi-koina tudui' -ku.

¹⁶Men salige er eders øine fordi de ser, og eders ører fordi de hører.

¹⁷Mpu'u-mpu'u ku'uli' -kokoi: wori' nabi pai' tauna to monoa' owi to doko' mpohilo napa to nihilo koi' toi, aga uma-rana rahiloi. Doko' lia-ra mpo'epe napa to ni'epe-mi koi', aga uma-rana ra'epei.

¹⁷For sannelig sier jeg eder: Mange profeter og rettferdige har attrådd å se det I ser, og har ikke fått se det, og å høre det I hører, og har ikke fått høre det.

¹⁸"Pe'epei, ku'uli' -kokoi napa batua-na lolita rapa' topohawu' toe we'i.

¹⁸Så hør da I lignelsen om såmannen:

¹⁹Hawua' to monawu' hi mata ohea mpobatuai tauna to mpo'epe moto kareba to mpo'uli' beiwa Alata'ala jadi' Magau', aga uma rapoinono. Rata anudaa' mpohagoi-ra lolita toe ngkai rala nono-ra.

¹⁹Hver gang nogen hører ordet om riket og ikke forstår det, kommer den onde og røver det som er sådd i hans hjerte; dette er den som blev sådd ved veien.

²⁰"Hawua' to monawu' hi tana' to watua-hawo mpobatuai tauna to mpo'epe Kareba Lompe', ncaliu goe' nono-ra mpo'epe.

²⁰Men den som blev sådd på stengrunn, det er den som hører ordet og straks tar imot det med glede;

²¹Aga uma moroho pepangala' -ra, toe pai' uma-ra ntaha mahae. Ane rabalinai' -ra ba rapakasusa' sabana pepangala' -ra hi Kareba Lompe' toe, kamo'ungkere' -rami.

²¹men han har ikke rot i sig, og holder bare ut til en tid; blir det trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, da tar han straks anstøt.

²²"Hawua' to monawu' hi olo' rui-hawo mpobatuai tauna to mpo'epe Lolita Alata'ala, aga sese' -ra ntora mpenonoi katuwu' -ra hi rala dunia' -wadi, pai' doko' -ra mporumpu rewa dunia' -wadi. Hawe'ea toe mposesei' -ra, alaa-na uma ria po'ohaa' Lolita Alata'ala hi rala nono-ra, pai' uma ria kalaua-na Lolita toe hi katuwu' -ra.

²²Men den som blev sådd blandt torner, det er den som hører ordet, og verdens bekymring og rikdommens forførelse kveler ordet, og det blir uten frukt.

²³"Hawua' to monawu' hi tana' to morudu' -hawo mpobatuai tauna to mpo'epe Lolita Alata'ala pai' rapoinono mpu'u. Hi tauna toe-ramo Lolita Alata'ala mowua' mpu'u. Ria to mowua' hangkedi', ria to mowua' wori', ria to mowua' wori' lia."

²³Men den som blev sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det; han bærer frukt, og en gir hundre fold, en seksti fold, en tretti fold.

²⁴Yesus mpololita hanyala-pi lolita rapa' hi ntodea, na'uli': "Ane Alata'ala jadi' Magau' hi dunia', kajadi' -na hewa jarita toi: Hadua topobonea hilou mpohawu' hinawu' to lompe' hi bonea-na.

²⁴En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er å ligne med en mann som hadde sådd god sæd i sin aker;

²⁵Rala-na hamengi bula tauna leta', rata bali' -na topobonea toei, mpohawui' bonea toe hante wua' kowo' to neo' hibalia pae poraui-na, pai' -i malai.

²⁵men mens folkene sov, kom hans fiende og sådde ugress blandt hveten, og gikk så bort.

²⁶Tuwu' mpu'u-mi pae toe duu' -na huwu, incana wo'o-mi-hawo kowo' hi olo' pae.

²⁶Men da strået skjøt op og satte aks, da kom også ugresset til syne.

²⁷Rata-ramo to ngkoni' gaji' mpo'uli' -ki topobonea toei: `Tuama, hawua' to lompe' moto-di to tahawu' -e. Ngkaiapa-di kowo' toe-e ria?'

²⁷Da gikk husbondens tjenere til ham og sa: Herre! sådde du ikke god sæd i din aker? hvorfra kommer det da ugress i den?

²⁸"Na'uli' pue' bonea toei: `Tetu-le pobago bali' -ta.' "Ngkai ree, ra'uli' wo'o-mi to ngkoni' gaji' toera: `Ane nupokono, hilou kiwuka kowo' toe ria!'

²⁸Han sa til dem: Det har en fiende gjort. Da sa tjenerne til ham: Vil du da vi skal gå og sanke det sammen?

²⁹"Na'uli' pue' bonea: `Neo', apa' ane niwuka kowo' -na, nipoiwukai mpai' pae-na.

²⁹Men han sa: Nei, forat I ikke også skal rykke op hveten når I sanker ugresset sammen.

³⁰Pelele' moto-mi kowo' tuwu' hangkaa-ngkania hante pae, duu' -na tempo mepae. Kuhubui-ra-damo topepae mpowuka ulu kowo', rarumpu, ratomo' pai' rasuwe. Oti toe, pai' lako' rapalimpuru-di pae-e, pai' ratimamahi hi rala wilulu-ku.'"

³⁰La dem begge vokse sammen inntil høsten, og når høsttiden kommer, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det op; men samle hveten i min lade!

³¹Oti toe Yesus mpo'uli' tena hanyala-pi lolita rapa' hi ntodea, na'uli': "Ane Alata'ala jadi' Magau' hi dunia', kajadi' -na hewa jarita toi: Ria hadua tauna ngala' unto' hawi, lou nahawu' hi pampa-na.

³¹En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepskorn som en mann tok og sådde i sin aker;

³²Unto' toe monete' lia, meliu kakedi' -na ngkai unto' to ntani' -na. Aga ane tuwu' -i-damo, meliu-mi kabohe-na ngkai ngkojo to ntani' -na. Tuwu' -i hewa hangkaju kaju, alaa-na rata danci mpobabehi peta-ra hi ra'a-na."

³²det er mindre enn alt annet frø; men når det vokser til, er det større enn alle maturter og blir til et tre, så himmelens fugler kommer og bygger rede i dets grener.

³³Ria-pi hanyala lolita rapa' to na'uli' hi ntodea. Na'uli': "Ane Alata'ala jadi' Magau' hi dunia', kajadi' -na hewa toi: Hadua tobine mpo'ala' ragi hangkedi', nagalo hante lunu to wori'. Mahae-hae, woke' -mi omea."

³³En annen lignelse sa han dem: Himlenes rike er likt en surdeig som en kvinne tok og skjulte i tre skjepper mel, til det blev syret alt sammen.

³⁴Yesus mpotudui' ntodea hawe'ea toe we'i lau mpake' lolita rapa'. Uma ria to natudui' -raka ane uma hante lolita rapa'.

³⁴Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser talte han ikke noget til dem,

³⁵Ngkai toe, madupa' -mi lolita to na'uki' nabi owi-e: Kutudui' -ra hante lolita rapa'. Kuparata-raka tudui' to tewunii' ngkai lomo' kajadi' dunia'."

³⁵forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier: Jeg vil oplate min munn i lignelser, jeg vil utsi det som har vært skjult fra verdens grunnvoll blev lagt.

³⁶Oti toe, Yesus mpalahii tauna to wori' toera, pai' -i mesua' hi rala tomi. Tumai-ramo ana'guru-na mpomohui' -i, ra'uli': "Guru, uli' -kakai pe' batua lolita rapa' kowo' to hi olo' pae-e."

³⁶Derefter lot han folket fare og gikk inn i huset. Og hans disipler gikk til ham og sa: Tyd oss lignelsen om ugresset i akeren!

³⁷Na'uli' Yesus: "Pue' bonea to mpohawu' hawua' to lompe' -le, mpobatuai Aku' -mi, Ana' Manusia'.

³⁷Han svarte og sa: Den som sår den gode sæd, er Menneskesønnen.

³⁸Bonea, mpobatuai dunia' toi. Hawua' to lompe', mpobatuai tauna to jadi' ntodea-na Alata'ala hi rala Kamagaua' -na. Kowo' mpobatuai tauna to mpotuku' Magau' Anudaa'.

³⁸Akeren er verden; den gode sæd, det er rikets barn; men ugresset er den ondes barn;

³⁹Bali' to mpohawu' kowo', hi'a-mi Magau' Anudaa'. Tempo mepae, mpobatuai Eo Kiama. Pai' tauna topepae, mpobatuai mala'eka.

³⁹fienden som sådde det, er djevelen; høsten er verdens ende; høstfolkene er englene.

⁴⁰Hewa kowo' rarumpu pai' rasuwe, wae wo'o mpai' tauna to dada'a nto'u Eo Kiama.

⁴⁰Likesom da ugresset sankes og brennes op med ild, således skal det gå til ved verdens ende:

⁴¹Aku' Ana' Manusia' mpohubui mala'eka-ku hilou mporumpu hawe'ea to dada'a pai' hawe'ea to mepahala'nawu' ngkai laintongo' ntodea-ku.

⁴¹Menneskesønnen skal utsende sine engler, og de skal sanke ut av hans rike alt det som volder anstøt, og dem som gjør urett,

⁴²Hawe'ea tauna toera ratadi hi rala apu to wewo'. Hi ria-ra mpai' ntora geo' pai' ntodohaka.

⁴²og de skal kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.

⁴³Tapi' tauna to monoa' po'ingku-ra, uma mpai' mowo kabohe tuwu' -ra nto'u toe. Mehini-ra hewa eo hi rala Kamagaua' Alata'ala Tuama-ra. Hema to tilingaa, pe'epei lompe'!"

⁴³Da skal de rettferdige skinne som solen i sin Faders rike. Den som har ører, han høre!

⁴⁴Na'uli' Yesus: "Ane kita' jadi' ntodea-na Alata'ala hi rala Kamagaua' -na, toe meliu kalompe' -na ngkai hawe'ea to ntani' -na. Kajadi' -na hewa lolita rapa' toi: Hadua tauna mporua' bulawa to tetawu hi rala tana', masuli' lia oli-na, kaliliu natawuhi nculii'. Ngkai kagoe' nono-na, kahilou-nami hi tomi-na mpobalu' hawe'ea rewa-na, na'oli-ki tana' pomporuaa' -na bulawa toe.

⁴⁴Himlenes rike er likt en skatt som var gjemt i en aker, og som en mann fant og skjulte, og i sin glede gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte akeren.

⁴⁵"Wae wo'o, ane kita' jadi' ntodea-na Alata'ala hi rala Kamagaua' -na, kajadi' -na hewa lolita rapa' toi: Ria hadua padaga to mpali' hanyala watu to rahanga' mutiara.

⁴⁵Atter er himlenes rike likt en kjøpmann som søkte efter gode perler,

⁴⁶Wae kanarua' -na hameha' mutiara to masuli' lia oli-na, kahilou-nami mpobalu' hawe'ea rewa-na, pai' na'oli-ki mutiara toe.

⁴⁶og da han fant en kostelig perle, gikk han bort og solgte alt det han hadde, og kjøpte den.

⁴⁷"Ane Alata'ala jadi' Magau' hi dunia', kajadi' -na hewa lolita rapa' toi: Hameha' jala' to bohe ratene' hi rala rano. Wori' nyala bau' mesua' hi rala-na.

⁴⁷Atter er himlenes rike likt en not som kastes i havet og samler fisk av alle slags;

⁴⁸Ka'ihia' -nami jala', topebau' mpohore jala' -ra hilou hi role-na, pai' mohura-ramo mpopelihi bau' woko' jala' -ra. To lompe' rapuna' hi pontu'ua-ra, to uma lompe' rapetadi.

⁴⁸når den er blitt full, drar de den på land og setter sig ned og samler de gode sammen i kar, men de råtne kaster de bort.

⁴⁹Wae-mi mpai' hi Eo Kiama-e: mala'eka-mala'eka hilou mpogaa' tauna to dada'a pai' tauna to monoa'.

⁴⁹Således skal det gå til ved verdens ende: Englene skal gå ut og skille de onde fra de rettferdige

⁵⁰Tauna to dada'a rapetadi hi rala apu naraka. Hi ria-ra mpai' ntora geo' pai' ntodohaka."

⁵⁰og kaste dem i ildovnen; der skal være gråt og tenners gnidsel.

⁵¹Oti toe, Yesus mpekune' -ra ana'guru-na, na'uli': "Ha nipaha wa lolita rapa' -ku toe-e we'i lau?" Ratompoi': "Kipaha moto."

⁵¹Har I forstått alt dette? De sier til ham: Ja.

⁵²Ngkai ree, na'uli' wo'o-miraka: "Ane wae, oi wo'o-pi hanyala lolita rapa' -ku: Ane ria guru agama Yahudi to mpopetudui' tudui' to mpo'uli' kamoparenta-na Alata'ala jadi' Magau' -ta, guru agama toe ma'ala rarapai' -ki pue' tomi: ngkai pontimamahia rewa-na na'ue' pai' napopehuwu rewa to hae pai' rewa to bo'u wo'o."

⁵²Da sa han til dem: Derfor er enhver skriftlærd som er oplært for himlenes rike, lik en husbond som bærer frem nytt og gammelt av det han har.

⁵³Kahudu-na Yesus mpololita hawe'ea lolita rapa' toe, malai-imi ngkai ree,

⁵³Og det skjedde da Jesus hadde endt disse lignelser, da drog han bort derfra.

⁵⁴hilou hi ngata-na moto. Hi ria-i metudui' hi rala tomi posampayaa. Konce-ramo tauna to mpo'epe lolita-na, ra'uli': "Hema-di to mpotudui' -i pai' -i pante hewa toe-e? Pai' ngkaiapa baraka' -na mpobabehi anu mekoncehi-e?

⁵⁴Og han kom til sitt hjemsted og lærte dem i deres synagoge, så de blev slått av forundring og sa: Hvorfra har denne mann slik visdom og slike kraftige gjerninger?

⁵⁵Bo ana' topowangu tomi-i-wadi-hawo. Tina-na, Maria. Ompi' -na hira' Yakobus, Yusuf, Simon pai' Yudas.

⁵⁵Er ikke dette tømmermannens sønn? heter ikke hans mor Maria, og hans brødre Jakob og Josef og Simon og Judas?

⁵⁶Ompi' -na tobine, ria omea wo'o-ra dohe-ta hi rehe'i. Napa-di-hana pai' ria-ki baraka' -na mpobabehi hawe'ea toe-e lau?"

⁵⁶Og hans søstre, er de ikke alle her hos oss? Hvorfra har han da alt dette?

⁵⁷Toe pai' oja' -ra mepangala' hi Yesus. Ngkai ree, Yesus mpo'uli' -raka: "Hadua nabi bate rabila' hiapa kahilouaa-na. Aga hi ngata-na pai' hi tomi-na moto, uma lau-i rabila'."

⁵⁷Og de tok anstøt av ham. Men Jesus sa til dem: En profet blir ikke foraktet annensteds enn på sitt hjemsted og i sitt hus.

⁵⁸Toe pai' Yesus uma mpobabehi wori' tanda mekoncehi hi ria, apa' uma-ra mepangala'.

⁵⁸Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, for deres vantros skyld.