1Nto'u toe topoparenta hi Galilea, Herodes Antipas. Na'epe Herodes napa to nababehi Yesus.
1På den tid fikk fjerdingsfyrsten Herodes høre ryktet om Jesus,
2Toe pai' na'uli' -raka topobago-na: "Bate Yohanes Topeniu' -le Yesus toei lou! Tuwu' nculii' -imi! Toe-hana pai' ria baraka' -na mpobabehi tanda to mekoncehi."
2og han sa til sine tjenere: Dette er døperen Johannes; han er opstanden fra de døde, og derfor er det disse krefter er virksomme i ham.
4Hewa toi tutura kamate-na Yohanes Topeniu'. Magau' Herodes mpo'ago Herodias, tobine ompi' -na moto to rahanga' Filipus. Wori' ngkani Yohanes mpokamaro Herodes ngkai gau' -na toe, na'uli' -ki: "Uma-ko ma'ala mpotobine tobine tetui! Gau' -nu tetu mpotiboki Atura Musa!" Ngkai ree, Herodes mpopahawa' tantara-na mpohoko' Yohanes. Rahoko' mpu'u-imi, rahoo', pai' -i ratarungku'.
3Herodes hadde grepet Johannes og bundet ham og kastet ham i fengsel for Herodias' skyld, som var hans bror Filips hustru.
5Kakono-na, Herodes doko' mpopatehi lau-imi, aga me'eka' -i mpoka'eka' ntodea, apa' ra'uli' ntodea, Yohanes toe hadua nabi.
4For Johannes hadde sagt til ham: Det er dig ikke tillatt å ha henne.
6Ngkai ree, nto'u-na Herodes mpobabehi karamea mpokiwoi eo kaputua-na, ana' -na Herodias tobine modero' hi nyanyoa torata. Goe' lia-i Herodes mpohilo podero' -na.
5Og han vilde gjerne slå ham ihjel, men fryktet for folket; for de holdt ham for en profet.
7Nakeni kagoe' -na rahi, mojanci pai' mosumpa-i hi toronaa toei, na'uli' -ki: "Napa-napa to nuperapi', bate kuwai' -ko!"
6Men da det var Herodes' fødselsdag, danset Herodias' datter for dem, og Herodes syntes om henne;
8Mpo'epe toe, Herodias mpo'ukei' ana' -na bona mperapi' woo' Yohanes Topeniu'. Jadi', na'uli' toronaa toei mpo'uli' -ki Herodes: "Merapi' -a woo' -na Yohanes Topeniu' ratu'u hi lolo dula toi!"
7derfor lovte han med ed å gi henne hvad hun vilde be om.
9Mpo'epe pomperapia' toe-di, kasoho' -nami nono-na Herodes. Aga nau' wae, apa' mpolia' mosumpa-imi we'i ra'epe torata-nae, toe pai' mohawa' -imi bona pomperapia' toronaa toei rapadupa'.
8Men hun sa efter sin mors råd: Gi mig hit døperen Johannes' hode på et fat!
10Nahubui-mi tantara-na hilou hi rala tarungku' mpopata' wuroko' Yohanes.
9Og kongen blev ille til mote, men for sine eders og for gjestenes skyld bød han at det skulde gis henne,
11Woo' Yohanes toe rakeni hi lolo dula, ratonu-ki toronaa toei, pai' hi'a mpokeni hilou hi tina-na.
10og han sendte sine folk avsted og lot Johannes halshugge i fengslet.
12Kara'epe-na topetuku' -na Yohanes kamate-nami, hilou-ramo-rawo mpo'ala' woto-na pai' ratana. Oti toe pai' -ra hilou mpokeni tolele-na hi Yesus.
11Og de kom med hans hode på et fat og gav det til piken, og hun bar det til sin mor.
13Kana'epe-na Yesus tolele kamate-na Yohanes toe, pehawi' -nami hi sakaya, pai' -i malai ngkai ree hilou hi kawaoa' -na. Patuju Yesus bona ntodea neo' mpotuku' -i. Ntaa' we'i, kara'epe-na ntodea kahilou-nami Yesus, pe'ongko' -ra wo'o-mi-rawo ngkai ngata-ra hilou mpotuku' -i, aga merole-ra-rana.
12Og hans disipler kom til og tok hans legeme og begravde det; og de gikk og fortalte det til Jesus.
14Pehompo-na Yesus ngkai sakaya, nahilo-hawo wori' tauna mpopea-i. Metumu' -mi ahi' -na mpohilo-ra, pai' -i mpaka'uri' -ra to peda'.
13Da Jesus hørte det, drog han derfra i en båt avsides til et øde sted, og da folket fikk høre det, fulgte de efter ham til fots fra byene.
15Ncimonou' -mi, tumai-ramo ana'guru-na mpomohui' -i, ra'uli' -ki: "Guru, neo' limpa-mi eo-na, pai' wao' -hana hi rehe'i lau. Agina tahubui-ramo ntodea toera lau hilou hi ngata to mohu' mpo'oli pongkoni' -ra."
14Og da han gikk i land, så han meget folk, og han ynkedes inderlig over dem og helbredet deres syke.
16Na'uli' Yesus: "Uma-ra mingki' hilou. Koi' -mi-hawo to mpopokoni' -ra."
15Men da det var blitt aften, gikk hans disipler til ham og sa: Stedet er øde, og det er alt sent på dagen; la derfor folket fare, så det kan gå bort i byene og kjøpe sig mat!
17Ratompoi' ana'guru-na: "Uma-kaiwo ria napa-napa hi kai', wuwu lima meha' roti pai' bau' uru rongkaju-wadi."
16Men Jesus sa til dem: De har ikke nødig å gå bort; gi I dem å ete!
18Na'uli' Yesus: "Keni tumai."
17De sa til ham: Vi har ikke mere her enn fem brød og to fisker.
19Oti toe nahubui-ramo ntodea toera mohura hi kowo'. Kamohura-rami-rawo hi kowo', pai' na'ala' -mi roti to lima meha' pai' uru to rongkaju-e we'i, pai' -i ngkongoa' hi langi' mosampaya. Oti toe napihe-pihe-mi roti toe, pai' natonu-raka ana'guru-na bona rabagi hi ntodea.
18Men han sa: Hent dem hit til mig!
20Ngkoni' omea-ramo duu' -ra bohu. Ka'oti-ra ngkoni', rarumpu-mi toro-na, hampulu' roluncu-pi.
19Og han bød at folket skulde sette sig ned i gresset, tok de fem brød og de to fisker, så op mot himmelen og velsignet dem; og han brøt brødene og gav dem til disiplene, og disiplene gav dem til folket.
21Kawori' -ra to ngkoni' nto'u toe, ba ria-ra lima ncobu tu? paka' tomane-pidi, ko'ia tebila' tobine pai' ana' -ana'.
20Og de åt alle og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, tolv kurver fulle.
22Oti toe, Yesus mpohubui ana'guru-na mosakaya meri'ulu hilou hi dipo rano, pai' -i mpohubui tauna to wori' toera nculii' hilou hi tomi-ra.
21Men de som hadde ett, var omkring fem tusen menn foruten kvinner og barn.
23Kanculii' -ra tauna toera, manake' -imi Yesus hilou hi lolo bulu', pai' -i mosampaya hadudua-na. Duu' bengi, hi ria oa' -i-pidi.
22Og straks nødde han sine disipler til å gå i båten og sette over til hin side før ham, inntil han hadde latt folket fare.
24Hiaa' ana'guru-nae we'i, hi laintongo' rano-ramo, molaa-mi ngkai role-na. Bingko-bingko-na sakaya-ra nakeni balumpa, apa' ngolu' mewui tono' ngkai nyanyoa sakaya-ra.
23Og da han hadde latt folket fare, gikk han avsides op i fjellet for å bede; og da det var blitt aften, var han der alene.
25Parabaja, Yesus momako' hi lolo ue mpototoaka-ra.
24Men båten var alt midt ute på sjøen og arbeidet hårdt mot bølgene, for vinden var imot.
26Pehilo-ra ana'guru-na ria to momako' hi lolo ue, wilingkoroa-ramo, pai' ra'uli': "Etu tope'ekahi!" Me'au-ramo nakeni eka' -ra.
25Men i den fjerde nattevakt kom han til dem, vandrende på sjøen.
27Ncaliu na'uli' -raka Yesus: "Pakaroho nono-ni! Neo' me'eka'! Aku' -mile toi-e."
26Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel.
28Na'uli' Petrus: "Ane Iko mpu'u-mi tetu-e Pue', kio' wo'o-a-kuwo tilou momako' hi lolo ue."
27Men Jesus talte straks til dem og sa: Vær frimodige; det er mig, frykt ikke!
29Natompoi' Yesus: "Tumai-moko!" Pehompo-nami Petrus ngkai rala sakaya, momako' hi lolo ue mpototopa Yesus.
28Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet!
30Aga kanahilo-na bohe rahi ngolu' hi rano, me'eka' -imi, pai' katenoo-nonoa' -imi. Kamekio' -nami: "Tulungi-a-kuwo Pue'!"
29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk bortover vannet for å komme til Jesus.
31Kana'ulu-nami Yesus pale-na mpentoe Petrus, na'uli' -ki: "Kura' rahi-kona pepangala' -nu! Napa pai' morara' nono-nu!"
30Men da han så det hårde vær, blev han redd og begynte å synke; da ropte han: Herre, frels mig!
32Kangkahe' -ra hi rala sakaya, ncaliu ora-mi ngolu' -na.
31Og Jesus rakte straks hånden ut og tok fatt i ham og sa til ham: Du lite troende! hvorfor tvilte du?
33Ana'guru-na to hi rala sakaya toe mponyompa-i, ra'uli': "Makono mpu'u, Ana' Alata'ala-ko!"
32Og da de steg i båten, la vinden sig.
34Karata-ra hi dipo rano, mencore-ramo hi tana' to rahanga' Genesaret.
33Men de som var i båten, kom og falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn!
35Kara'inca-na pue' ngata ria Yesus hi ngata-ra, ratolele-mi hilou hi ngata-ngata to mohu', alaa-na hawe'ea to peda' rakeni-ki Yesus.
34Og da de var faret over, kom de til Gennesarets land.
36Merapi' -ra hi Yesus, bona napiliu-ra mporeo nau' kampa' wuntu baju-na-wadi. Hawe'ea to mporeo baju-na, haliu mo'uri' -ramo.
35Og da folket på dette sted kjente ham igjen, sendte de bud i hele landet deromkring, og de førte til ham alle dem som hadde ondt,
36og bad ham at de bare måtte få røre ved det ytterste av hans klædebon; og alle de som rørte ved det, blev helbredet.