¹Hangkani, ria-ra to Parisi hante guru agama Yahudi ngkai Yerusalem mpohirua' -ki Yesus. Rakamaro-i, ra'uli':

¹Da kom fariseere og skriftlærde fra Jerusalem til Jesus og sa: Mark.

²"Napa-di pai' ana'guru-nu mpotiboki ada totu'a-tae? Hangaa ngkoni' -ramo, uma-ra mowano ncala' ntuku' atura."

²Hvorfor bryter dine disipler de gamles vedtekt? de vasker jo ikke sine hender når de holder måltid.

³Na'uli' Yesus: "Bangku' koi' -koiwoe', napa pai' nitiboki parenta Alata'ala hi kampotuku' -ni ada-ni moto!

³Men han svarte og sa til dem: Og I, hvorfor bryter I Guds bud for eders vedtekts skyld?

⁴Alata'ala mpo'uli': `Kana tabila' tuama pai' tina-ta.' Pai' na'uli' wo'o: `Hema to mpotipo' tuama ba tina-na kana rapatehi.'

⁴For Gud har gitt det bud: Hedre din far og din mor; og: Den som banner far eller mor, skal visselig dø;

⁶Hiaa' koi' metudui' hewa toi: uma-pi mingki' tabila' tina pai' tuama-ta, asala ta'uli' -raka hewa toi: `Napa to masipato' kuwai' -kokoi totu'a, mpolia' kutonu-mi hi Alata'ala.' Jadi', Lolita Alata'ala uma nisaile'. Ada-ni moto to nipomobohe.

⁵men I sier: Den som sier til far eller mor: Det du skulde hatt til hjelp av mig, det gir jeg til templet - han skylder ikke å hedre sin far eller sin mor.

⁷Hi mali-na-wadi petuku' -ni hi Alata'ala tetu-e! Makono mpu'u lolita nabi Yesaya owi to mpolowa-koi, hewa toi moni-na:

⁶Og I har gjort Guds lov til intet for eders vedtekts skyld.

⁸Na'uli' Alata'ala: `Tauna tohe'era mpobila' -a hi wiwi-ra-wadi, nono-ra molaa ngkai Aku'.

⁷I hyklere! rett spådde Esaias om eder da han sa:

⁹Uma ria kalaua-ra mpopue' -a, apa' tudui' -ra tudui' manusia' -wadi, bela tudui' ngkai Aku'.'"

⁸Dette folk ærer mig med lebene; men deres hjerte er langt borte fra mig;

¹⁰Oti toe, Yesus mpokio' tauna to wori' mpomohui' -i, na'uli' -raka: "Epe-koi bona ni'inca:

⁹men de dyrker mig forgjeves, idet de lærer lærdommer som er menneskebud.

¹¹Pongkoni' to mesua' hi nganga-ta, bela-hawo toe to mpakada'a-ta hi poncilo Alata'ala. Lolita to mehupa' ngkai nganga-ta, toe-die to mpakada'a-ta hi poncilo Alata'ala-e."

¹⁰Og han kalte folket til sig og sa til dem: Hør dette og forstå det:

¹²Ngkai ree, tumai-ramo ana'guru-na mpo'uli' -ki: "Nu'inca wa kapeda' nono-ra to Parisi mpo'epe lolita-nue we'i?"

¹¹Ikke det som kommer inn i munnen, gjør mennesket urent; men det som går ut av munnen, det gjør mennesket urent.

¹⁴Na'uli' Yesus: "Pelele' -ramo to Parisi toera lou! Apa' butu nyala hinu'a to uma nahu'a Tuama-ku to hi rala suruga, bate rawuka. To Parisi toe-rale hewa pangkeni to wero, apa' uma ra'incai ohea to makono hilou hi Alata'ala. Pai' ane towero mpotete' hingka towero-na, bate moluli' roduaa-ra mpai' hi rala kinali."

¹²Da gikk hans disipler til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt ved å høre dette ord?

¹⁵Na'uli' Petrus: "Guru, notohi-kakai lolita rapa' tetu-e we'i."

¹³Men han svarte og sa: Enhver plante som min himmelske Fader ikke har plantet, skal rykkes op med rot.

¹⁶Na'uli' Yesus: "Ha uma oa' -di nipaha-e!

¹⁴La dem fare! de er blinde veiledere for blinde; men når en blind leder en blind, faller de begge i grøften.

¹⁷Pongkoni' to mesua' hi rala nganga-tale kaliliu hi rala ta'i-ta, pai' ngkai ree kaliliu tatadi. Bela-hawo toe to mpakada'a-ta hi poncilo Alata'ala-e.

¹⁵Da svarte Peter og sa til ham: Tyd denne lignelse for oss!

¹⁸Aga lolita to dada'a to mehuwu ngkai rala nono-ta pai' to howa' hi wiwi-ta, toe-mi to mpakada'a tauna hi poncilo Alata'ala.

¹⁶Men han sa: Er også I ennu uforstandige?

¹⁹Apa' ngkai rala nono pehupaa' pekiri to dada'a, pai' alaa-na ria to mepatehi, mobualo', mogau' sala' hi tobine ba tomane, manako, mosabi' boa' pai' metipo'.

¹⁷Skjønner I ikke at alt det som kommer inn i munnen, går i buken og kastes ut den naturlige vei?

²⁰Kehi to hewa toe-mi lau to mpakada'a tauna hi poncilo Alata'ala. Ane ngkoni' uma leba' mowano, bela-hawo toe to mpakada'a tauna hi poncilo Alata'ala."

¹⁸Men det som går ut av munnen, det kommer fra hjertet, og dette er det som gjør mennesket urent.

²¹Ngkai ree hilou-imi Yesus hi tana' to mohu' ngata Tirus pai' Sidon.

¹⁹For fra hjertet kommer onde tanker: mord, hor, utukt, tyveri, falskt vidnesbyrd, bespottelse.

²²Ria hadua tobine to Kanaan, bela-i to Yahudi. Tobine toei tumai hi Yesus ntora mekio', na'uli': "Pue', muli Magau' Daud! Poka'ahi' -a-kuwo! Ana' -ku tobine kahawia' seta, hangaa uma-ipi katonoa toe-e ria."

²⁰Dette er det som gjør mennesket urent; men å ete med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent.

²³Uma-i winihi Yesus. Tumai ana'guru-na mpomohui' -i, ra'uli' -ki: "Guru, popalai-i tobine tetui, daa' kakakio' -kio' -i mpotuku' -ta."

²¹Og Jesus gikk bort derfra, og trakk sig tilbake til landet ved Tyrus og Sidon.

²⁴Na'uli' Yesus hi tobine toei: "Alata'ala mpohubui-a tumai mpotulungi muli to Israel-wadi, apa' hewa bima to puha-ramo, uma-rapa mpotuku' konoa Alata'ala."

²²Og se, en kananeisk kvinne kom fra de landemerker og ropte: Herre, du Davids sønn! miskunn dig over mig! min datter plages ille av en ond ånd.

²⁵Ngkai ree, tumai lau-imi tobine toei motingkua' hi nyanyoa Yesus, mpo'uli' -ki: "Pue', tulungi-a-kuwo!"

²³Men han svarte henne ikke et ord. Da gikk hans disipler til ham og bad ham og sa: Skill dig av med henne! for hun roper efter oss.

²⁶Na'uli' Yesus: "Uma lompe' mpo'ala' koni' ana' pai' rarora-ki dike'."

²⁴Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus.

²⁷Na'uli' tobine toei: "Makono moto-di Pue', aga biasa moto-hawo dike' ngkoni' rupu' koni' to mohewu' ngkai lolo meja' hi tomi pue' -na."

²⁵Men hun kom og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp mig!

²⁸Ngkai ree, Yesus mpo'uli' -ki: "Bohe mpu'u pepangala' -nu, totina! Wae-pi, jadi' -mi hewa konoa-nu." Hinto'u toe, mo'uri' mpu'u-imi ana' -na.

²⁶Men han svarte og sa: Det er ikke rett å ta brødet fra barna og kaste det for de små hunder.

²⁹Oti toe, me'ongko' wo'o-imi Yesus ngkai ree, mako' mewiwi' rano Galilea. Manake' -i lou hi bulu' -na, pai' -i mohura metudui'.

²⁷Men hun sa: Det er sant, Herre! for de små hunder eter jo av de smuler som faller fra deres herrers bord.

³⁰Mo'iko tauna mpotoa' -i, ngkeni to pungku, to keru, to wero, to uma howa' mololita pai' to peda' ntani' -na wo'o. Ratu'u-ra hi nyanyoa Yesus, pai' napaka'uri' -ra.

²⁸Da svarte Jesus og sa til henne: Kvinne! din tro er stor; dig skje som du vil! Og hennes datter blev helbredet fra samme stund.

³¹Konce-ramo ntodea mpohilo hawe'ea tauna to napaka'uri' Yesus: tauna to uma howa' mololita, howa' -mi mololita, to keru mo'uri' -mi, to pungku momako' -mi, to wero pehilo-mi. Toe pai' mpobila' -ramo Alata'ala to rapue' to Israel.

²⁹Og Jesus gikk bort derfra og kom til den Galileiske Sjø, og han gikk op i fjellet og satte sig der.

³²Oti toe Yesus mpokio' ana'guru-na, na'uli' -raka: "Tuna-kuna nono-ku mpohilo tauna to wori' toera lau. Tolu eo-ramo dohe-ku, uma ria pongkoni' -ra. Uma lau nono-ku mpohubui-ra nculii' ntali oro' -ra, molinga' -ra mpai' hi ohea."

³⁰Og meget folk kom til ham, og de hadde med sig halte, blinde, stumme, vanføre og mange andre; og de la dem for hans føtter, og han helbredet dem,

³³Ra'uli' ana'guru-na: "Beiwa-mile, apa' wao' -di hi rehe'i-e lau. Tarata hiapa-mile pongkoni' tapokoni' -raka tauna to hewa toe lau kawori' -rae?"

³¹så at folket undret sig da de så stumme tale, vanføre helbredes, halte gå og blinde se; og de priste Israels Gud.

³⁴Yesus mpekune' -ra: "Hangkuja roti to ria hi koi' -e?" Ratompoi' -i: "Pitu meha', pai' bau' uru to kedi' ba hangkuja ma'a-wadi."

³²Men Jesus kalte sine disipler til sig og sa: Jeg ynkes inderlig over folket; for de har alt vært hos mig i tre dager, og de har ikke noget å ete; og la dem fare fastende fra mig vil jeg ikke, forat de ikke skal vansmekte på veien.

³⁵Ngkai ree nahubui-ramo tauna to wori' mohura hi tana'.

³³Og hans disipler sa til ham: Hvorfra skal vi her i ørkenen få brød nok til å mette så meget folk?

³⁶Na'ala' -mi roti to pitu pai' bau' kedi' to ba hangkuja ma'a toe, pai' -i mpo'uli' tarima kasi hi Alata'ala. Oti toe napihe-pihe-mi pai' nawai' -raka ana'guru-na bona rabagi-raka tauna to wori' toera.

³⁴Og Jesus sa til dem: Hvor mange brød har I? De sa: Syv, og nogen få småfisker.

³⁷Ngkoni' -ramo omea duu' -ra bohu. Ka'oti-ra ngkoni', ana'guru-na mporumpu toro-na, pitu luncu-pi.

³⁵Da bød han folket sette sig ned på jorden,

³⁸Kawori' -ra to ngkoni' nto'u toe, opo' ncobu tomane, uma tebila' tobine pai' ana'.

³⁶og han tok de syv brød og fiskene, takket og brøt dem og gav dem til disiplene, og disiplene til folket.

³⁹Oti toe, nahubui-ramo nculii' hilou hi tomi-ra, pai' -i mpohawi' sakaya hilou hi tana' Magadan.

³⁷Og de åt alle sammen og blev mette; og de tok op det som blev tilovers av stykkene, syv kurver fulle.

³⁸Men de som hadde ett, var fire tusen menn foruten kvinner og barn.

³⁹Og da han hadde latt folket fare, gikk han i båten og kom til landet ved Magadan.