¹Ria wo'o ba hangkuja dua to Parisi pai' to Saduki rata hi Yesus doko' mposori-i. Merapi' -ra hi Yesus, ra'uli' -ki: "Babehi anu to mekoncehi bona monoto ki'inca kangkai Alata'ala-nu."

¹Og fariseerne og sadduseerne gikk til ham og fristet ham, og bad at han vilde la dem få se et tegn fra himmelen.

²Yesus mpo'uli' -raka: "Ane neo' limpa-mi eo pai' mperelei langi', ni'uli': `Morawa mpai' raoa.'

²Men han svarte og sa til dem: Når det er blitt aften, sier I: Det blir godt vær, for himmelen er rød;

³Ane mepupulo ni'uli': `Udaa mpai' toi-e, bo mperelei pai' mojimuu' -di oo lau.' Ni'inca lia mpelence raoa. Aga uma ni'incai mpelence napa to nababehi Alata'ala tempo toi.

³og om morgenen: Idag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet I å tyde, men tidenes tegn kan I ikke tyde.

⁴Uma mowo kadada'a-ni, nisapuaka oa' -pidi Alata'ala! Merapi' -koi tanda mekoncehi. Aga uma hanyalaa tanda mekoncehi to rapopohiloi-kokoi. Sampale-wadi to rapopohiloi-kokoi, tanda hewa to jadi' hi nabi Yunus owi." Oti toe malai-imi mpalahii-ra.

⁴En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn. Og han forlot dem og gikk bort.

⁵Hilou-ramo Yesus hante ana'guru-na medipo rano, aga ana'guru-na uma mpokiwoi ngkeni boku. Ngkai ree, na'uli' Yesus mpo'uli' -raka:

⁵Og da disiplene kom over til hin side, hadde de glemt å ta brød med.

⁶"Pelompehi, mo'inga' -inga' -koi hi ragi to Parisi pai' to Saduki-e'!"

⁶Da sa Jesus til dem: Se eder for og ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!

⁷Aga uma ra'incai batua-na walatu toe, helee momepololitai moto-ramo, ra'uli': "Pai' na'uli' hewa toe-le, apa' uma takiwoi ngkeni roti we'i."

⁷Da tenkte de ved sig selv og sa: Det er fordi vi ikke har tatt brød med.

⁸Ntaa' na'inca-di Yesus napa to ra'uli' ana'guru-nae, toe pai' na'uli' -raka: "Napa pai' ntora mpololita ka'uma-ni ngkeni roti-e! Kura' rahi pepangala' -ni!

⁸Men da Jesus merket det, sa han til dem: I lite troende! hvorfor tenker I ved eder selv at det er fordi I ikke har tatt brød med?

⁹Ko'ia oa' -tano nipaha-e! Ha uma-pi nikiwoi roti to lima meha' to kupokoni' -raka tauna to lima ncobu-e? Pai' hangkuja luncu-pi toro-na to nirumpu?

⁹Skjønner I ennu ikke, og kommer I ikke i hu de fem brød til de fem tusen, og hvor mange kurver I da fikk,

¹⁰Pai' beiwa wo'o hante roti to pitu meha' kupokoni' -raka tauna to opo' ncobu-e? Hangkuja luncu wo'o-pi toro-na to nirumpu?

¹⁰eller de syv brød til de fire tusen, og hvor mange kurver I da fikk?

¹¹Napa pai' uma oa' nipaha kabela-na roti mpu'u to ku'uli' -e! Mo'inga' -inga' -koi hi ragi to Parisi pai' to Saduki."

¹¹Kan I da ikke skjønne at det ikke var om brød jeg talte til eder? Men ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!

¹²Lako' ra'inca-di we'i ana'guru-nae kabela-na ragi to ragalo-ki roti to na'uli' Yesus-e. Patuju lolita-na, bona mo'inga' -inga' -ra hi tudui' to Parisi pai' to Saduki.

¹²Da forstod de at han ikke hadde talt om at de skulde ta sig i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og sadduseernes lære.

¹³Hilou-ramo Yesus hante ana'guru-na hi tana' to mohu' hi Kaisarea Filipi. Hi ree mepekune' Yesus hi ana'guru-na: "Ntuku' ponguli' -ra ntodea, hema-a Aku' Ana' Manusia' toi-e?"

¹³Men da Jesus var kommet til landet ved Cesarea Filippi, spurte han sine disipler og sa: Hvem sier folk at Menneskesønnen er?

¹⁴Ratompoi' ana'guru-na: "Ria-ra to mpo'uli' Yohanes Topeniu' -ko tuwu' nculii'. Ria wo'o-ra to mpo'uli' Iko hadua nabi to owi mehupa' nculii', hewa nabi Elia, nabi Yeremia, ba nabi to ntani' -na."

¹⁴De sa: Nogen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremias eller en av profetene.

¹⁵Napekune' tena-ra, na'uli': "Hiaa' koi' -koiwo mpo'uli' hema-a Aku' toi-e?"

¹⁵Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er?

¹⁶Natompoi' Simon Petrus: "Iko-mile Magau' Topetolo' -e, Ana' Alata'ala to Tuwu'."

¹⁶Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.

¹⁷Na'uli' Yesus: "Marasi' mpu'u-ko, Simon ana' Yunus, apa' bela manusia' to mpopo'incai-ko tetu-e, Tuama-ku to hi rala suruga-hana.

¹⁷Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret dig det, men min Fader i himmelen.

¹⁸Jadi', toe pai' rahanga' Petrus-ko-- batua-na `watu.' Pai' hi lolo parawatu tohe'i kuwangu tomi-ku-- batua-na, kurumpu hawe'ea tauna to mpopangala' -a. Hawe'ea kuasa anudaa' uma mpokulei' mpodagi-ra.

¹⁸Og jeg sier dig at du er Peter; og på denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

¹⁹Kuwai' -ko kuasa mpototu'ai ntodea Alata'ala. Napa to nubotuhi hi dunia', tetu wo'o to nabotuhi Alata'ala hi rala suruga: Ane nu'uli' neo', Alata'ala-mi to mpo'uli' neo'. Ane nu'uli' ma'ala moto, Alata'ala-mi to mpo'uli' ma'ala moto."

¹⁹Og jeg vil gi dig nøklene til himlenes rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.

²⁰Oti toe, Yesus mpo'uli' -raka ana'guru-na: "Neo' ulu ni'uli' hi hema-hema ka'Aku' -na Magau' Topetolo'."

²⁰Da bød han sine disipler at de ikke skulde si til nogen at han var Messias.

²¹Ntepu'u ngkai tempo toe, Yesus mpakanoto hi ana'guru-na napa to kana jadi' hi woto-na. Na'uli' -raka: "Kana hilou-a hi Yerusalem. Hi ria mpai' totu'a ngata, imam pangkeni hante guru-guru agama mpobalinai' -a pai' mposesa' -a. Rapatehi-a mpai', aga hi eo katolu-na tuwu' nculii' moto-a."

²¹Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.

²²Aga Petrus mpo'ai' -i hi ncori-na pai' nakorai' -i na'uli': "Neo' Pue'! Kuperapi' hi Alata'ala bona nawi'iha tetu lau ngkai Pue'."

²²Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri dig, Herre! dette må ingenlunde vederfares dig!

²³Hampe'ili' Yesus mpo'uli' -ki Petrus: "Palai-ko topesori! Doko' nulawa' -a, bona ngalai' neo' -a mpotuku' konoa Tuama-ku? Pekiri-nu tetu-le pekiri manusia', bela pekiri Alata'ala."

²³Men han vendte sig og sa til Peter: Vik bak mig, Satan! du er mig til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

²⁴Oti toe Yesus mpo'uli' -raka ana'guru-na: "Hema to doko' mpotuku' -a kana mpobahaka konoa-na moto, pai' kana napaha'a kaju parika' -na-- batua-na: kana natuku' hawa' -ku nau' napopate-ki. Oti toe-di pai' lako' ma'ala-i mpotuku' -a.

²⁴Da sa Jesus til sine disipler: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.

²⁵Hema to mpentaei konoa-na moto, uma-i mpai' mporatai katuwua' to lompe'. Aga hema to mpobahaka konoa-na moto sabana petuku' -na hi Aku', nau' napopate-ki, hi'a mpai' to mporata katuwua' to lompe'.

²⁵For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.

²⁶Napa kalaua-na tarumpu hawe'ea ka'uaa' dunia', ane uma taratai katuwua' to lompe' hi eo mpeno-na. Apa' uma ria napa-napa to ma'ala tasula' -ki katuwua' to lompe' toe.

²⁶For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? eller hvad vil et menneske gi til vederlag for sin sjel?

²⁷Bate rata mpai' tempo-na, Aku' Ana' Manusia' tumai ngkai suruga mpopehuwu kabaraka' -ku, to hewa kabaraka' Tuama-ku, pai' wori' wo'o mala'eka mpodohei-a. Nto'u toe mpai', bate kuhiwili kehi butu-butu dua tauna.

²⁷For Menneskesønnen skal komme i sin Faders herlighet med sine engler, og da skal han betale enhver efter hans gjerning.

²⁸Mpu'u-mpu'u ku'uli' -kokoi: ngkai olo' -ni koi' toi, ria-koi mpai' to ko'ia mate kako'ia-na nihilo-a, Aku' Ana' Manusia', rata jadi' Magau'."

²⁸Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.