¹Ono mengi ngkai ree, Yesus mpobawai tolu ana'guru-na hilou dohe-na hi bulu' to molangko. Ana'guru to tolu toera: Petrus, Yakobus pai' Yohanes ompi' -na Yakobus. Muntu' Yesus hante ana'guru-na to tolu toera-wadi to hi ria.

¹Og seks dager derefter tok Jesus med sig Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem avsides op på et høit fjell.

²Bula-ra hi ria, mobali' -mi lence-na. Lio-na mehini hewa eo, pai' pohea-na mengea' meringkila'.

²Og han blev forklaret for deres øine, og hans åsyn skinte som solen, og hans klær blev hvite som lyset.

³Muu-mule' rahilo-rawo ana'guru-nae, ria wo'o rodua nabi to owi mpololitai Yesus. Nabi to rodua toera, Musa pai' Elia.

³Og se, Moses og Elias viste sig for dem og talte med ham.

⁴Ngkai ree Petrus mpo'uli' -ki Yesus: "Pue', lompe' lia-ta mo'oha' hi rehe'i. Ane nupokono Pue', kubabehi tolu bamaru' hi rehe'i: hameha' bagia-nu Pue', hameha' bagia-na Musa pai' hameha' wo'o bagia-na Elia."

⁴Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre! det er godt at vi er her; vil du, så skal jeg gjøre tre boliger her, en til dig og en til Moses og en til Elias.

⁵Bula-na mololita-pidi Petrus, muu-mule' hompo-mi limu' to mehini mpokamoui-ra, pai' ngkai rala limu' toe mpo'epe-ra topololita to mpo'uli': "Hi'a toi-mi Ana' -ku to kupe'ahi'. Hi'a mpakagoe' nono-ku. Pe'epei-mi lolita-na!"

⁵Mens han ennu talte, se, da kom det en lysende sky og overskygget dem, og se, det kom en røst ut av skyen, som sa: Dette er min Sønn, den elskede, i hvem jeg har velbehag; hør ham!

⁶Wae kara'epe-na ana'guru-na lolita toe, tetumpopo' -ramo hi tana' apa' me'eka' lia-ra.

⁶Og da disiplene hørte det, falt de ned på sitt ansikt og blev meget forferdet.

⁷Tumai-i Yesus mpoganga-ra, na'uli' -raka: "Memata-mokoi, neo' me'eka'!"

⁷Og Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: Stå op, og frykt ikke!

⁸Kamenaa-ra, uma-pi ria hewa to rahilo-e we'i, muntu' Yesus-damo.

⁸Men da de så op, så de ingen uten Jesus alene.

⁹Pana'u-ra ngkai lolo bulu' toe, Yesus mpo'uli' -raka: "Neo' ulu ni'uli' hi hema-hema napa to nihilo we'i duu' -na Aku', Ana' Manusia', rapotuwu' nculii' ngkai kamatea."

⁹Og da de gikk ned av fjellet, bød Jesus dem: I skal ikke fortelle nogen om dette syn før Menneskesønnen er opstanden fra de døde.

¹⁰Mepekune' -ramo ana'guru-na, ra'uli': "Napa pai' guru agama mpo'uli' nabi Elia ncala' -di to ri'ulu rata, pai' lako' rata-idi Magau' Topetolo' -e?"

¹⁰Og disiplene spurte ham og sa: Hvorfor sier da de skriftlærde at Elias først må komme?

¹¹Na'uli' Yesus: "Makono mpu'u-di, Elia kana rata mperi'ulu, apa' hi'a to mporodo hawe'ea-na.

¹¹Han svarte og sa: Elias kommer visstnok og skal sette alt i rette skikk;

¹²Aga ku'uli' -kokoi, mpolia' rata-imile Elia-e, aga pangkeni ngata-ta uma mpo'incai-i. Ra'ewa lau-idi ntuku' konoa-ra. Wae wo'o mpai' Aku' Ana' Manusia' ra'ewa ntuku' konoa-ra."

¹²men jeg sier eder at Elias er alt kommet, og de kjente ham ikke, men gjorde med ham hvad de vilde. Det samme skal også Menneskesønnen lide av dem.

¹³Ngkai ree, rapaha-mi ana'guru-na lolita Yesus-e we'i: to rarapai' -ki nabi Elia, hi'a-mi Yohanes Topeniu'.

¹³Da forstod disiplene at det var om døperen Johannes han talte til dem.

¹⁴Kanculii' -ra Yesus hante ana'guru-na to tolu toera mpohirua' -raka ntodea, ria hadua tomane tumai mowingkotu' hi nyanyoa-na, mpo'uli' -ki:

¹⁴Og da de kom til folket, kom en mann til ham og falt på kne for ham og sa:

¹⁵"Pue', poka'ahi' -ka-kuwo ana' -ku. Mohaki' limpuangaa-i, pai' jau-i molimpu' nakeni haki' -na. Jau-i modungka hi rala apu, jau wo'o-i modungka hi rala ue.

¹⁵Herre! miskunn dig over min sønn! Han er månesyk og Iider storlig; ofte faller han i ilden og ofte i vannet.

¹⁶Kukeni-imi hi ana'guru-nu, aga uma-di rapakulei' mpaka'uri' -i."

¹⁶Og jeg førte ham til dine disipler; men de kunde ikke helbrede ham.

¹⁷Na'uli' Yesus: "Uma mowo-koie'! Ko'ia oa' -tano mepangala' -koie! Mesapuaka oa' -pidi-koi mposapuaka konoa Alata'ala! Ni'uli' -koina hangkuja tena-pi kahae-ku dohe-ni, hangkuja tena-pi kahae-na kupengkatarii kalente pepangala' -nie! Keni tumai ana' tetui!"

¹⁷Da svarte Jesus og sa: Du vantro og vrange slekt! hvor lenge skal jeg være hos eder? hvor lenge skal jeg tåle eder? Før ham hit til mig!

¹⁸Ngkai ree, Yesus mpopetibo' anudaa' to mpopedahi ana' toei. Palai-nami anudaa', pai' mo'uri' -imi-hawo topeda' toei.

¹⁸Og Jesus truet ham, og den onde ånd fór ut av ham, og gutten blev helbredet fra samme stund.

¹⁹Oti toe, Yesus pai' ana'guru-na malai ngkai ree, pai' ana'guru-na mpekune' -i, ra'uli': "Guru, napa pai' uma kipakulei' mpopalai anudaa' toei-e we'i?"

¹⁹Da gikk disiplene til Jesus i enrum og sa: Hvorfor kunde ikke vi drive den ut?

²⁰Na'uli' Yesus: "Wae moto-hawo-le, apa' hangkedi' rahi pepangala' -nie. Ku'uli' -kokoi: ane rii-ria-mi pepangala' -ta nau' hangkutuno' -wadi, uma ria to uma-na madupa'. Ma'ala ta'uli' -ki bulu' toe mai: `Mentoli-ko ngkai retu!' bate mentoli-ile. ((

²⁰Jesus sa til dem: For eders vantros skyld; for sannelig sier jeg eder: Har I tro som et sennepskorn, da kan I si til dette fjell: Flytt dig derfra og dit! og det skal flytte sig, og intet skal være umulig for eder.

²¹Aga seta to hewa toe we'i, sampale-i malai ane mosampaya pai' mopuasa' -koi.))"

²¹Men dette slag farer ikke ut uten ved bønn og faste.

²²Nto'u Yesus hante topetuku' -na morumpu hi Galilea, na'uli' -mi Yesus mpo'uli' -raka: "Aku' Ana' Manusia', ratonu-a mpai' hi kuasa manusia'.

²²Men mens de ferdedes i Galilea, sa Jesus til dem: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,

²³Rapatehi-a mpai', aga hi eo katolu-na tuwu' nculii' -a." Peda' lia-mi nono topetuku' -na mpo'epe lolita-na.

²³og de skal slå ham ihjel, og på den tredje dag skal han opstå. Og de blev meget bedrøvet.

²⁴Karata-na Yesus hante topetuku' -na hi ngata Kapernaum, rata to mpesingarai' paja' Tomi Alata'ala hi Petrus pai' mpekune' -i: "Ha nabayari moto-hawo Guru-ni paja' Tomi Alata'ala-e, ba uma-di?"

²⁴Men da de kom til Kapernaum, gikk de som krevde inn tempelskatten, til Peter og sa: Betaler ikke eders mester tempelskatt?

²⁵Na'uli' Petrus: "Nabayari moto!" Ngkai ree, nculii' -imi Simon Petrus hilou hi tomi po'ohaa' -ra. Rata hi ria, ko'ia-di napoka'alai mololita-e, ncaliu Yesus-mi mpekune' -i: "Simon, beiwa-kowo pomporata-nu: hema to kana mpobayari paja' pai' pepue' hi raja to mpokuasai ngata doo? Ntodea-na moto-di, ba pue' ngata to nakuasai-di?"

²⁵Han sa: Jo. Og da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa til ham: Hvad tykkes dig, Simon? av hvem tar kongene på jorden toll eller skatt? av sine barn eller av de fremmede?

²⁶Na'uli' Petrus: "Tantu pue' ngata to nakuasai to kana mpobayari." Na'uli' Yesus: "Ane wae, ntodea-na moto uma mingki' mpobayari. Wae wo'o kita' to jadi' ntodea-na Alata'ala, uma-ta mingki' mpobayari paja' Tomi Alata'ala.

²⁶Han sa: Av de fremmede. Da sa Jesus til ham: Så er jo barna fri.

²⁷Aga nau' wae, agina mobayari moto-tamo, bona neo' kedi' nono-ra hi kita'. Jadi', hilou-moko hi rano mopeka. Ala' bau' uru to lomo' -na nupeka. Nurata doi hi rala nganga-na hono' pobayari paja' hi kita' rodua. Ala' doi tetu, pai' nubayari-ki paja' Tomi Alata'ala."

²⁷Men forat vi ikke skal gi dem anstøt, så gå ned til sjøen, kast ut en krok, og ta den første fisk som kommer op; og når du åpner munnen på den, skal du finne en stater; ta den og gi dem for mig og dig!