¹Hinto'u toe, tumai-ra ana'guru Yesus mpomohui' -i, ra'uli': "Pue', ane jadi' Magau' -poko mpai', hema to meliu kabohe tuwu' -na hi rala Kamagaua' -nu?"

¹I samme stund kom disiplene til Jesus og sa: Hvem er den største i himlenes rike?

²Yesus mpokio' hadua ana' to kedi', napopokore hi laintongo' -ra,

²Og han kalte et lite barn til sig og stilte det midt iblandt dem

³pai' na'uli' -raka: "Mpu'u ku'uli' -kokoi: ane uma nibalii' kehi-ni pai' jadi' hewa ana' to kedi' toii, uma-koi mpai' jadi' ntodea Alata'ala.

³og sa: Sannelig sier jeg eder: Uten at I omvender eder og blir som barn, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

⁴Hema to mpakadingki' nono-na pai' jadi' hewa ana' to kedi' tohe'ii, hi'a-mi to bohe mpu'u tuwu' -na ngkai hawe'ea ntodea Alata'ala.

⁴Derfor, den som gjør sig liten som dette barn, han er den største i himlenes rike;

⁵Hema to mpotarima hadua ana' to kedi' hewa ana' toii sabana petuku' -na hi Aku', batua-na Aku' -mi to natarima.

⁵og den som tar imot ett sådant barn for mitt navns skyld, tar imot mig;

⁶"Aga hema to mpopanawu' hadua ana' to kedi' alaa-na uma-ipi mepangala' hi Aku', bohe mpu'u pehuku' Alata'ala hi tauna tetui. Agina lau-pi hameha' watu po'ahaa' to bohe ratoe hi wuroko' -na pai' -i ratene' hi rala tahi'.

⁶men den som forfører en av disse små som tror på mig, for ham var det bedre at det var hengt en kvernsten om hans hals og han var nedsenket i havets dyp.

⁷Silaka tauna hi dunia' toi, apa' wori' to mpopanawu' -ra. Bate ria mpu'u-di to mepanawu' -e, aga silaka-ra tauna to mepanawu' toera.

⁷Ve verden for forførelser! for forførelser må komme; men ve det menneske som forførelsen kommer fra!

⁸"Ane rapa' -na pale-ta hamali ba witi' -ta hamali to mpakeni-ta mojeko', pua' lau-mi pai' petadi. Agina hamali-damo pale-ta ba witi' -ta, asala mporata-ta katuwua' to lompe' dohe Alata'ala. Agina lau-pi toe, ngkai palea ntimalia pai' witia' ntimalia, hiaa' ka'omea-na ratadi-ta hi rala apu to jela' ncuu.

⁸Men om din hånd eller din fot frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! det er bedre for dig å gå halt eller vanfør inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.

⁹Pai' ane rapa' -na mata-ta hamali to mpakeni-ta mojeko', jungki' pai' petadi. Agina hamali-wadi mata-ta pai' mporata katuwua' to lompe' moto-ta dohe Alata'ala, ngkai mataa ntimalia, hiaa' ka'omea-na ratadi-ta hi rala apu naraka.

⁹Og om ditt øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! det er bedre for dig å gå enøiet inn til livet enn å ha to øine og bli kastet i helvedes ild.

¹⁰"Jadi', pelompehi mpu'u-koi, neo' -koi uma mposaile' ana' -ana' to kedi' hewa ana' tohe'ii, nau' hadua. Apa' mpu'u-mpu'u ku'uli' -kokoi: mala'eka to mpodoo-ra tida ncuu hi nyanyoa Tuama-ku to hi rala suruga. ((

¹⁰Se til at I ikke forakter en av disse små! for jeg sier eder at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Faders åsyn.

¹¹Apa' patuju-ku Aku' Ana' Manusia' tumai hi dunia', bona mpopali' tauna to molaa ngkai Alata'ala pai' mpohore-ra ngkai huku' jeko' -ra.))

¹¹For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.

¹²"Beiwa pomporata-ni? Ria hadua tauna to ria bima-na ha'atu ma'a-na. Ane moronto hama'a, napa to nababehi? Tantu napalahii bima-na to sio mpulu' sio hi panapa bulu', pai' -i hilou mpopali' to hama'a to moronto toei.

¹²Hvad tykkes eder? om et menneske har hundre får, og ett av dem forviller sig, forlater han da ikke de ni og nitti i fjellet og går bort og leter efter det som har forvillet sig?

¹³Pai' ane narua' nculii' -ipi, mpu'u ku'uli' -kokoi meliu-mi kagoe' -na mpokagoe' bima to hama'a toei, ngkai bima-na to sio mpulu' sio to uma-ra-rana moronto.

¹³Og hender det at han finner det, sannelig sier jeg eder: Han gleder sig mere over det enn over de ni og nitti som ikke har forvillet sig.

¹⁴Wae wo'o Tuama-ni hi rala suruga, uma napokonoi ane ria hadua ngkai ana' to kedi' toi to molaa ngkai Hi'a.

¹⁴Således er det ikke eders himmelske Faders vilje at en eneste av disse små skal fortapes.

¹⁵"Ane ria ompi' hampepangalaa' -ta to masala' hi kita', hilou-ta mpohirua' -ki, pai' uli' -ki sala' -na. Tababehi toe hante uma ria to ngincai, muntu' kita' tau rodua-wadi. Ane napangala' lolita-ta, lompe' nculii' -mi pohintuwu' -ta.

¹⁵Men om din bror synder mot dig, da gå bort og irettesett ham i enrum! hører han på dig, da har du vunnet din bror;

¹⁶Aga ane uma-i dota mpangala' lolita-ta, po'ema' hadua ba rodua dohe-ta hilou mpololitai-i. Apa' hi rala Buku Tomoroli' owi te'uki' hewa toi: `Ane ria tauna to rapakilu mpobabehi sala', kana ria nte rodua ba tolu to jadi' sabi', bona monoa' -mi kara-kara-na.'

¹⁶men vil han ikke høre, da ta ennu en eller to med dig, forat enhver sak skal stå fast ved to eller tre vidners ord.

¹⁷Ane uma-i dota mpangala' lolita sabi' toera, bua' -imi hi hawe'ea ompi' hampepangalaa'. Ane uma oa' napangalai' nau' hawe'ea ompi' hampepangalaa' mpoparesai' -i, pelele' lau-imi-hana, taponcawa hewa tauna to uma mpo'incai Alata'ala lau-imi, pai' hewa tauna to dada'a kehi-ra.

¹⁷Men hører han ikke på dem, da si det til menigheten! men hører han heller ikke på menigheten, da skal han være for dig som en hedning og en tolder.

¹⁸"Penonoi-koi! Napa to nibotuhi hi dunia', tetu wo'o to nabotuhi Alata'ala hi rala suruga: Ane koi' mpo'uli' neo', Alata'ala-mi to mpo'uli' neo'. Ane koi' mpo'uli' ma'ala moto, Alata'ala-mi to mpo'uli' ma'ala moto.

¹⁸Sannelig sier jeg eder: Alt det I binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt det I løser på jorden, skal være løst i himmelen.

¹⁹Ku'uli' wo'o: ane ria-koi hi dunia' toi nte rodua to hintuwu' mekakae mperapi' ba napa-napa, posampaya-ni toe natompoi' Tuama-ku to hi rala suruga.

¹⁹Atter sier jeg eder: Alt det to av eder på jorden blir enige om å bede om, det skal gis dem av min Fader i himmelen.

²⁰Apa' hiapa tauna morumpu sabana Aku', nau' rodua ba tolu-ra-wadi, ria-a dohe-ra."

²⁰For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblandt dem.

²¹Oti toe, Petrus mpomohui' Yesus pai' mpekune' -i, na'uli': "Pue', ane ompi' hampepangalaa' -ku masala' hi aku', hangkuja ngkani kana ku'ampungi-i? Nte pitu ngkani?"

²¹Da gikk Peter til ham og sa: Herre! hvor ofte skal min bror synde mot mig og jeg tilgi ham det? så meget som syv ganger?

²²Na'uli' Yesus: "Uma wule' pitu ngkani-wadi. Nau' mo'atu-atu ngkani-nai masala' hi kita', kana ta'ampungi-i.

²²Jesus sa til ham: Jeg sier dig: Ikke syv ganger, men sytti ganger syv ganger.

²³Apa' Alata'ala hewa magau' to hi rala lolita rapa' toi: Ria hadua magau' doko' mpowile inta batua-na.

²³Derfor er himlenes rike å ligne med en konge som vilde holde regnskap med sine tjenere.

²⁴Lomo' -na, ria hadua batua rakeni hi nyanyoa-na to mo'inta hi juta-na.

²⁴Men da han begynte på opgjøret, blev en ført frem for ham, som skyldte ti tusen talenter.

²⁵Uma mpu'u-hawo nakulei' mpobayari inta-na toe. Jadi', mohawa' -mi magau' toei, na'uli': `Pobalu' lau-imi batua tetui hante ana' -na pai' tobine-na pai' hawe'ea rewa-na, pobayari-ki inta-na.'

²⁵Men da han ikke hadde noget å betale med, bød hans herre at han skulde selges, han og hans hustru og barn og alt det han hadde, og at der skulde betales.

²⁶"Powingkotu' -nami batua toei hi nyanyoa magau', mpopepoka'ahi', na'uli': `Mosabara-ko Magau', kubayari moto-kuwo mpai' inta-ku!'

²⁶Da falt denne tjener ned for ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig alt sammen!

²⁷"Ngkai ree, metumu' lau-mi ahi' -na magau' mpoka'ahi' batua-na toei. Nabahaka-imi pai' na'uli' -ki: `Inta-nu, uma-pi mingki' nubayari.'

²⁷Da ynkedes denne tjeners herre inderlig over ham, og lot ham løs og eftergav ham gjelden.

²⁸"Palai-na batua toei, napohirua' -ki hadua hingka batua-na to mo'inta hi hi'a hi ncobu-na-wadi. Napentoe doo-na toei, nabaga' pai' na'uli' -ki: `Bayari omea-mi inta-nu!'

²⁸Men da denne tjener gikk ut, traff han en av sine medtjenere som skyldte ham hundre penninger, og han tok fatt på ham og holdt på å kvele ham og sa: Betal det du skylder!

²⁹"Powingkotu' -nami-hawo doo-na toei mpopepoka'ahi', na'uli': `Mosabara-ko ulu bale, kubayari moto-kuwo mpai' inta-ku!'

²⁹Da falt hans medtjener ned og bad ham og sa: Vær langmodig med mig, så skal jeg betale dig!

³⁰Aga uma napangalai' pomperapia' -na toe. Napopesua' lau-imi hi rala tarungku' duu' -na tebayari omea inta-na.

³⁰Men han vilde ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel, til han betalte det han var skyldig.

³¹"Karahilo-na batua to ntani' -na napa to jadi' tohe'e, peda' lia-mi-rawo nono-ra. Hilou-ramo hi magau' mpo'uli' kehi batua toei-e we'i.

³¹Men da hans medtjenere så hvad som skjedde, blev de meget bedrøvet, og de kom og fortalte sin herre alt det som var skjedd.

³²Mpo'epe toe we'i, kamoroe-nami magau'. Mpohubui-i tauna hilou mpokio' batua to dada'a gau' -na tohe'ei. Karata-na, na'uli' -ki: `Dada'a lia-ko! Inta-nu kupori-mi ngkai rala buku-ku, apa' moranempale-moko hi aku'.

³²Da kalte hans herre ham for sig og sa til ham: Du onde tjener! all din gjeld eftergav jeg dig, fordi du bad mig;

³³Napa-di-kona pai' uma nupoka'ahi' hingka batua-nu, hewa aku' mpoka'ahi' -koe!'

³³burde ikke også du forbarme dig over din medtjener, likesom jeg forbarmet mig over dig?

³⁴Uma-pi mowo roe-na magau'. Batua to dada'a gau' -na toei napopesua' hi rala tarungku' duu' -na tebayari oti inta-na."

³⁴Og hans herre blev vred, og overgav ham til dem som piner, inntil han betalte alt det han var ham skyldig.

³⁵Napohudu Yesus lolita rapa' toe, na'uli': "Wae wo'o Tuama-ku to hi rala suruga mpobabehi hi koi' -e, ane uma-koi mpo'ampungi doo-ni ngkai nono-ni mpu'u."

³⁵Således skal også min himmelske Fader gjøre med eder om ikke enhver av eder av hjertet tilgir sin bror.