¹Kahudu-na Yesus mpololita hawe'ea toe, malai-imi ngkai tana' Galilea hilou hi tana' Yudea to hi dipo ue Yordan.

¹Og det skjedde da Jesus hadde endt denne tale, da drog han bort fra Galilea og kom til Judeas landemerker på hin side Jordan.

²Wori' tauna mpotuku' -i, pai' to peda' napaka'uri'.

²Og meget folk fulgte ham, og han helbredet dem der.

³Ria ba hangkuja dua to Parisi tumai mposori Yesus. Rapekune' -i: "Ntuku' atura agama-ta, ba ma'ala moto-hawo tomane mpogaa' -ki tobine-na nau' to uma kojerea'?"

³Og fariseerne kom til ham, fristet ham og sa: Har en mann lov til å skille sig fra sin hustru for enhver saks skyld?

⁴Natompoi' Yesus: "Kiwoi napa to te'uki' hi rala Buku Tomoroli' owi: lomo' -na Topejadi' mpajadi' hadua tomane pai' hadua tobine.

⁴Han svarte og sa: Har I ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne

⁵Pai' oti toe na'uli': `Tomane kana mpalahii tina pai' tuama-na, pai' kana tuwu' hintuwu' hante tobine-na, bona hira' tau rodua toe jadi' hewa hadua lau-ra-damo.'

⁵og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde sig til sin hustru, og de to skal være ett kjød?

⁶Jadi', hi poncilo Alata'ala, tau hancamoko uma-pi rodua, hadua lau-ramo. Toe pai' ku'uli' -kokoi: ane ntoa' Alata'ala mpoposidai' -ra, manusia' uma ma'ala mpogaa' -ra."

⁶Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføiet, det skal et menneske ikke adskille.

⁷Mehono' -ra to Parisi: "Ane wae, napa pai' Musa mohawa' bona tomane mpowai' sura pogaa' hi tobine, ane doko' napogaa' -ki?"

⁷De sa til ham: Hvorfor bød da Moses å gi hustruen skilsmissebrev og skille sig fra henne?

⁸Na'uli' Yesus: "Musa mpiliu-koi mogaa' -le, apa' ngkai kamotu'a nono-ni, uma tuduia'. Aga kakoo-kono-na, uma hewa toe ngkai lomo' -na.

⁸Han sa til dem: For eders hårde hjertes skyld gav Moses eder lov til å skilles fra eders hustruer; men fra begynnelsen av har det ikke vært således.

⁹Bona ni'inca: hema to mpogaa' -ki tobine-na pai' -i motobinei to ntani' -na, mobualo' -i-hana. Sampale-di ane mobualo' tobine-nae, ma'ala-mi napogaa' -ki."

⁹Men jeg sier eder at den som skiller sig fra sin hustru, uten for hors skyld, og gifter sig med en annen, han driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

¹⁰Ngkai ree, ana'guru-na mpo'uli' -ki Yesus: "Ane wae-di kamokoro-na ada poncamoko, agina lau-pi-hawo neo' ncamoko."

¹⁰Hans disipler sa til ham: Står saken så mellem mann og hustru, da er det ikke godt å gifte sig.

¹¹Na'uli' Yesus: "Uma hawe'ea tauna bisa ntarima lolita tetu. Aga ria moto tauna to napakatantu Alata'ala bona uma-ra ncamoko.

¹¹Men han sa til dem: Ikke alle fatter dette ord, men bare de som det er gitt.

¹²Ria tauna to uma ncamoko apa' lawi' hewa toe-hawo ngkai kaputu-ra. Ria wo'o to uma ncamoko apa' babehia tau ntani' -na. Ria wo'o to uma ncamoko apa' lawi' kadota-ra moto-rawo, bona mologa-ra mpobago bago Alata'ala. Hema to mpakule' mpotuku' tudui' toi, lompe' ane natuku'."

¹²For der er gildinger som er født slik av mors liv, og der er gildinger som er gildet av menneskene, og der er gildinger som har gildet sig selv for himlenes rikes skyld. Den som kan fatte dette ord, han fatte det!

¹³Hangkani, ria tauna to mpokeni ana' -ra hi Yesus bona najama-ra pai' naposampayai. Aga ana'guru-na mpokaroe tauna toera.

¹³Da bar de små barn til ham, forat han skulde legge sine hender på dem og bede; men disiplene truet dem.

¹⁴Yesus mpo'uli' -raka ana'guru-na: "Pelele' moto-ra ana' tetura tumai hi Aku', neo' -ra nitagi. Apa' tauna to hewa toe-ramo to jadi' ntodea-na Alata'ala hi rala Kamagaua' -na."

¹⁴Men Jesus sa: La de små barn være og hindre dem ikke fra å komme til mig! for himlenes rike hører sådanne til.

¹⁵Ngkai ree, najama-ramo ana' toera, pai' -ra nagane'. Oti toe, malai-imi ngkai ree.

¹⁵Og han la sine hender på dem og drog derfra.

¹⁶Hangkani, ria hadua tomane rata hi Yesus mpopekune' -i: "Guru, kehi napa to lompe' kana kubabehi bona mporata-a katuwua' to lompe' duu' kahae-hae-nae?"

¹⁶Og se, det kom en til ham og sa: Mester! hvad godt skal jeg gjøre for å få evig liv?

¹⁷Na'uli' Yesus: "Napa pai' nupekune' -a beiwa kehi to lompe' -e? Uma ria ntani' -na to lompe', hadua Alata'ala-wadi. Ane doko' mporata katuwua' to lompe' -ko, tuku' -mi parenta Alata'ala."

¹⁷Men han sa til ham: Hvorfor spør du mig om det gode? Det er bare en som er god. Men vil du gå inn til livet, da hold budene!

¹⁸Mepekune' tena-i tau tohe'ei: "Parenta to'uma?" Natompoi' Yesus: "Neo' mepatehi, neo' mobualo', neo' manako, neo' mosabi' boa',

¹⁸Han sa til ham: Hvilke? Jesus sa: Du skal ikke slå ihjel, du skal ikke drive hor, du skal ikke stjele, du skal ikke si falskt vidnesbyrd,

¹⁹kana tabila' tina tuama-ta, pai' poka'ahi' doo-ta hewa kampoka'ahi' -ta woto-ta moto."

¹⁹hedre din far og din mor, og: du skal elske din næste som dig selv.

²⁰Na'uli' kabilasa toei: "Hawe'ea parenta tetu lau, kutuku' omea-mi. Napa-pi to kana kubabehi?"

²⁰Den unge mann sa til ham: Alt dette har jeg holdt; hvad fattes mig ennu?

²¹Na'uli' Yesus: "Ane doko' -ko mpotuku' Alata'ala hante karoli' -roli' nono-nu, lou-moko ulu mpobalu' rewa-nu, pai' doi oli-na wai' -raka tokabu. Ane nubabehi hewa toe, bohe mpai' rasi' to nurata hi rala suruga. Oti toe, pai' tumai-moko mpotuku' -a."

²¹Jesus sa til ham: Vil du være fullkommen, da gå bort og selg det du eier, og gi det til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen; kom så og følg mig!

²²Mpo'epe toe we'i, kapeda' -nami nono-na pai' -i malai-mi, apa' wori' rewa-na.

²²Men da den unge mann hørte det, gikk han bedrøvet bort; for han var meget rik.

²³Toe pai' na'uli' Yesus hi ana'guru-na: "Makono mpu'u lolita-ku toi: mokoro rahi tauna to mo'ua' jadi' ntodea-na Alata'ala hi rala Kamagaua' -na.

²³Og Jesus sa til sine disipler: Sannelig sier jeg eder: Det vil være vanskelig for en rik å komme inn i himlenes rike.

²⁴Ku'uli' wo'o: mojoli-pi hama'a unta ntara hi wulou' jaru ngkai tauna to mo'ua' mengkoru hi Alata'ala bona Hi'a jadi' Magau' -ra."

²⁴Atter sier jeg eder: Det er lettere for en kamel å gå gjennem et nåleøie enn for en rik å gå inn i Guds rike.

²⁵Kara'epe ana'guru-na lolita Yesus toe, rapokakonce lia, ra'uli': "Ei', ane wae-di, hema lau-damo to ma'ala mporata katuwua' to lompe' duu' kahae-hae-nae!"

²⁵Men da disiplene hørte det, blev de meget forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?

²⁶Yesus mponaa-ra pai' na'uli' -raka: "Ane hante pakulea' manusia' -le, uma ami' hema. Aga ane Alata'ala, uma ria to uma napakule'."

²⁶Men Jesus så på dem og sa til dem: For mennesker er dette umulig, men for Gud er alt mulig.

²⁷Ngkai ree, na'uli' wo'o-mi-hawo Petrus: "Hiaa' kai', kipalahii omea-mi-kaina bona mpotuku' -ko. Hiwili napa mpai' to kirata?"

²⁷Da svarte Peter ham: Se, vi har forlatt alt og fulgt dig; hvad skal da vi få?

²⁸Na'uli' Yesus: "Mpu'u ku'uli' -kokoi: hi eo mpeno-na nto'u Alata'ala mpobo'ui omea, Aku' Ana' Manusia' mohura hi pohuraa to ncola moparenta. Nto'u toe mpai', koi' to mpotuku' -a toi-e, mohura wo'o-ko-koiwo hi pohuraa to hampulu' romeha', mpoparentai to Israel to hampulu' rontina.

²⁸Da sa Jesus til dem: Sannelig sier jeg eder: I som har fulgt mig, I skal i gjenfødelsen, når Menneskesønnen sitter på sin herlighets trone, også sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.

²⁹Hema-hema to mpalahii ompi' -na, tuama-na ba tina-na, ana' -na ba tomi-na ba bonea-na sabana mpotuku' -a, bate mporata-i mpai' ha'atu ngkani hiwili-na, pai' mporata wo'o-i katuwua' to lompe' duu' kahae-hae-na.

²⁹Og hver den som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller far eller mor eller barn eller akrer for mitt navns skyld? skal få mangefold igjen og arve evig liv.

³⁰Aga wori' tauna to bohe tuwu' -ra tempo toi jadi' kedi' tuwu' -ra hi eo mpeno. Pai' wori' wo'o tauna to kedi' tuwu' -ra tempo toi jadi' bohe tuwu' -ra hi eo mpeno."

³⁰Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.