¹Na'uli' Yesus: "Ane Alata'ala jadi' Magau', kajadi' -na hewa lolita rapa' tohe'i: Hadua pue' bonea anggur hilou mpopali' tauna to dota mobago hi bonea-na. Mepupulo modao' -i mporua' tauna,

¹For himlenes rike er likt en husbond som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til sin vingård.

²na'uli' -raka: `Hilou-koi mobago hi bonea-ku, kuwai' -koi hore hampepa' doi pera' gaji' -ni ha'eo.' Rapo'io' -mi lolita-na toe, hilou mpu'u-ramo.

²Og da han var blitt enig med arbeiderne om en penning om dagen, sendte han dem bort til sin vingård.

³Jaa sio, hilou wo'o-imi mpali' to ntani' -na, nahilo ba hangkuja dua tauna ntora-ntora hi wiwi' karajaa.

³Og han gikk ut ved den tredje time og så andre stå ledige på torvet,

⁴Na'uli' -raka: `Hilou-koi mobago hi bonea-ku, kuwai' moto-koi gaji' to masipato'.' Hilou mpu'u-ramo-rawo.

⁴og til dem sa han: Gå også I bort til vingården, og hvad rett er, vil jeg gi eder. Og de gikk avsted.

⁵Tebua' eo, hilou wo'o-imi mpopali' tauna, na'uli' -raka: `Hilou-koi mobago hi bonea-ku.' Wae wo'o jaa tolu libe eo.

⁵Atter gikk han ut ved den sjette og den niende time og gjorde likeså.

⁶"Ncimonou' -mi, ba neo' jaa lima, modao' wo'o-imi mporua' tauna to ntora. Napekune' -ra: `Napa pai' ntora-ntora mara-wadi-koi ha'eoa, uma-ko-koina mobago-e?'

⁶Og han gikk ut ved den ellevte time og fant andre stående der, og han sa til dem: Hvorfor står I her ledige hele dagen?

⁷"Ratompoi' -i: `Apa' uma hema to mpopobago-kai.' "Na'uli' pue' bonea toei: `Ane wae, hilou-mokoi mobago hi bonea-ku.' Hilou mpu'u-ramo-rawo.

⁷De sa til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sa til dem: Gå også I bort til vingården!

⁸"Limpa-mi eo, na'uli' -mi pue' bonea hi mantoro' -na: `Kio' -ramo topobago toera ria, pai' wai' -ramo gaji' -ra. Wai' ulu gaji' hi tauna to lako' ntepu'u mobago jaa lima we'i. Oti toe, wai' gaji' hi tauna to ntepu'u mobago jaa tolu, duu' rata hi tauna to mobago ngkai mepuloa.'

⁸Men da det var blitt aften, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn; begynn med de siste og end med de første!

⁹"Tumai mpu'u-ramo to mobago ntepu'u jaa lima ncimonou', mporata-ramo gaji' himpau hampepa' doi pera'.

⁹Så kom de som var leid ved den ellevte time, og de fikk hver sin penning.

¹⁰Kawae-kawae-na duu' -na rata wo'o-ra-rawo to mobago ngkai mepuloa-e ngone. To mobago ngkai mepulo toera mpo'uli' hi rala nono-ra: `Tantu meliu mpai' to nawai' -taka kita', apa' ha'eoa-ta-tana mobago!' Ntaa' we'i, bate hampepa' doi pera' wo'o-wadi-rawo to rarata-e.

¹⁰Men da de første kom, tenkte de at de skulde få mere; men de fikk hver sin penning de også.

¹¹Kampohilo-ra gaji' -ra tohe'e, ngkunuti-ramo mpongkunutii pue' bonea, ra'uli':

¹¹Men da de fikk den, knurret de mot husbonden og sa:

¹²`To lako' rata mobago hi ka'omea-na, muntu' hajaa-ra-wadi mobago. Hiaa' kai', mobago ha'eoa-ka-kaina, nahimai' eo to ngkerepa'. Napa-di pai' nubayari-ra hibaa-balia hante kai'?'

¹²Disse siste har bare vært her en time, og du har gjort dem like med oss som har båret dagens byrde og hete.

¹³"Hampetompoi' pue' bonea toei: `Uma-a masala' hi koi', bale. Ha uma pojanci-tami mporata-koi gaji' hampepa' doi pera' rala-na ha'eo?

¹³Men han svarte en av dem og sa: Min venn! jeg gjør dig ikke urett, blev du ikke enig med mig om en penning?

¹⁴Ala' -mi-koiwo gaji' -ni pai' hilou-mokoi! Konoa-kumi mpowai' gaji' hi tauna to rata ka'omea-na hibalia hante to kuwai' -kokoi koi'.

¹⁴Ta ditt og gå! Men jeg vil gi denne siste like så meget som dig.

¹⁵Ha uma ma'ala kubabehi ntuku' konoa-ku hante doi-ku? Napa pai' mohingi' -koi hi doo ane lompe' nono-ku hi hira'?'"

¹⁵Eller har jeg ikke lov til å gjøre med mitt hvad jeg vil? eller er ditt øie ondt fordi jeg er god?

¹⁶Napohudu Yesus lolita rapa' toe, na'uli': "Wae wo'o mpai' hi eo mpeno-na: wori' tauna to kedi' tuwu' -ra tempo toi jadi' bohe tuwu' -ra hi eo mpeno. Pai' wori' wo'o tauna to bohe tuwu' -ra tempo toi jadi' kedi' tuwu' -ra hi eo mpeno."

¹⁶Således skal de siste bli de første, og de første de siste; for mange er kalt, men få utvalgt.

¹⁷Nto'u toe, Yesus mako' mpotoa' ngata Yerusalem. Hi lengko ohea nakio' -ra ana'guru-na to hampulu' rodua morumpu mopatani', pai' na'uli' -raka:

¹⁷Og da Jesus drog op til Jerusalem, tok han de tolv disipler til side og sa til dem på veien:

¹⁸"Epe-koi! Hilou-tamo tohe'i-e mpotoa' Yerusalem. Hi ria mpai', Aku' Ana' Manusia' ratonu hi imam pangkeni pai' guru agama, pai' rabotuhi bona rapatehi-a.

¹⁸Se, vi går op til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal dømme ham til døden

¹⁹Oti toe mpai', ratonu-a hi tauna to bela-ra to Yahudi, rapopo'ore', raweba', pai' rapatehi-a hi kaju parika'. Aga hi eo katolu-na tuwu' nculii' moto-a."

¹⁹og overgi ham til hedningene til å spottes og hudstrykes og korsfestes; og på den tredje dag skal han opstå.

²⁰Nto'u toe, rata tobine-na Zebedeus hante ana' -na rodua hi Yesus. Motingkua' -i hi nyanyoa-na apa' ria to naperapi'.

²⁰Da gikk Sebedeus-sønnenes mor til ham med sine sønner, falt ned for ham og bad ham om noget.

²¹Napekune' Yesus: "Napa to nuperapi' -e?" Na'uli' totina toei: "Pomperapia' -kule, bona ane jadi' Magau' -poko mpai', ana' -ku to rodua tohe'ira mohura pai' moparenta hangkaa-ngkania dohe-nu, hadua hi mali ka'ana-nu, hadua hi mali ki'ii-nu."

²¹Han sa til henne: Hvad vil du? Hun sa til ham: Si at disse mine to sønner skal sitte, den ene ved din høire og den andre ved din venstre side i ditt rike!

²²Na'uli' Yesus mpo'uli' -raka: "Uma ni'incai napa to niperapi' tetu. Ha nipakule' mpai' mpokolo kaparia to kana kukolo-e?" Ratompoi' ana'guru to rodua toera: "Kipakule' moto!"

²²Men Jesus svarte og sa: I vet ikke hvad det er I ber om. Kan I drikke den kalk jeg skal drikke? De sa til ham: Det kan vi.

²³Na'uli' Yesus: "Makono mpu'u, bate nikolo mpai' kaparia hewa to kukolo. Aga hema to mohura hi mali ka'ana-ku pai' hi mali ki'ii-ku, bela Aku' to mpakatantu. Tuama-ku-hana to mpakatantu hema to mporata bagia tetu."

²³Han sa til dem: Min kalk skal I nok drikke; men å sitte ved min høire og ved min venstre side, det tilkommer det ikke mig å gi nogen, men det gis dem som det er beredt av min Fader.

²⁴Kara'epe-na ana'guru-na to hampulu' pomperapia' doo-ra to rodua toera, kamoroe-rami mpokaroe-ra.

²⁴Da de ti hørte dette, blev de harme på de to brødre.

²⁵Toe pai' Yesus mpokio' -ra omea pai' na'uli' -raka: "Ni'inca moto kasoa-ra topoparenta to uma mpo'incai Alata'ala mpoparentai ntodea-na. Tauna to bohe pangka' -ra mpewuku ntodea-na mpotuku' hawa' -na.

²⁵Men Jesus kalte dem til sig og sa: I vet at fyrstene hersker over sine folk, og deres stormenn bruker makt over dem.

²⁶Aga koi', neo' hewa toe kehi-ni. Hema-koi to doko' bohe pangka' -na, kana jadi' pahawaa'.

²⁶Så skal det ikke være blandt eder; men den som vil bli stor iblandt eder, han skal være eders tjener,

²⁷Pai' hema to doko' bohe hanga' -na kana jadi' batua-ni.

²⁷og den som vil være den første blandt eder, han skal være eders træl,

²⁸Kana nituku' po'ingku-ku, Aku' Ana' Manusia'. Patuju-ku tumai hi dunia', uma bona jadi' topohawa'. Pai' -a tumai-le, bona jadi' pahawaa', duu' -na mpewai' woto-ku rapatehi mpotolo' sala' tauna to wori'."

²⁸likesom Menneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange.

²⁹Kamalai-ra Yesus pai' ana'guru-na ngkai ngata Yerikho, mo'iko-ra-damo tauna mpotuku' -i.

²⁹Og da de gikk ut fra Jeriko, fulgte meget folk ham.

³⁰Hi wiwi' ohea, ria rodua tauna to wero mohura. Kape'epe-ra towero toera Kayesus-na to liu, mekio' -ramo, ra'uli': "Pue', muli Magau' Daud! Poka'ahi' -ka-kaiwo!"

³⁰Og se, to blinde satt ved veien, og da de hørte at det var Jesus som gikk forbi, ropte de: Miskunn dig over oss, Herre, du Davids sønn!

³¹Tauna to wori' hi ree mpokaroe-ra, ra'uli': "Ngkalino-koi!" Uma-rawo rapangalai', rahuduwukui lau-mi mejeu': "Pue', muli Magau' Daud, poka'ahi' -ka-kaiwo!"

³¹Folket truet dem at de skulde tie; men de ropte enda mere og sa: Herre, miskunn dig over oss, du Davids sønn!

³²Mento'o-imi Yesus, pai' -i mpokio' -ra tumai, na'uli' -raka: "Napa to nipokono kubabehi-kokoi?"

³²Og Jesus stod stille og kalte på dem og sa: Hvad vil I jeg skal gjøre for eder?

³³Ratompoi' -i: "Pue', doko' -ka-kaiwo pehilo!"

³³De sa: Herre! at våre øine må bli oplatt!

³⁴Metumu' -mi ahi' -na Yesus, toe pai' naganga mata-ra. Ncaliu pehilo-ramo, pai' -ra mpotuku' Yesus.

³⁴Da ynkedes Jesus inderlig og rørte ved deres øine; og straks fikk de sitt syn igjen, og de fulgte ham.