¹Mohu' -ramo hi Yerusalem, rata-ra hi ngata Betfage hi Bulu' Zaitun. Hi ree, Yesus mpohubui rodua ana'guru-na hilou meri'ulu,

¹Og da de kom nær til Jerusalem og var kommet til Betfage ved Oljeberget, da sendte Jesus to disipler avsted og sa til dem:

²na'uli' -raka: "Hilou-koi hi ngata to tanyanyohi toe mai. Rata-koi mpai' hi ria, nihilo hama'a keledai to tehoo' pai' ana' -na mohu' dohe-na. Bongka koloro-na pai' keni-ra tumai.

²Gå inn i den by som ligger rett for eder, og straks skal I finne en aseninne bundet og en fole hos den; løs dem, og før dem til mig!

³Ane ria to mpokamaro-koi, uli' -raka: `Apa' Pue' mparaluu-ra. Napoponculi' moto-kokoi mpai'.'"

³Og dersom nogen sier noget til eder, da skal I si: Herren har bruk for dem; så skal han straks sende dem.

⁴Tohe'e majadi' bona madupa' napa to na'uli' nabi owi, hewa toi:

⁴Men dette skjedde forat det skulde opfylles som er talt ved profeten, som sier:

⁵"Uli' -raka pue' ngata Sion: Hilo, etu-imi tumai Magau' -ni! Dingki' nono-na, mpohawi' -i hama'a keledai, mpohawi' -i hama'a ana' keledai to mongura."

⁵Si til Sions datter: Se, din konge kommer til dig, saktmodig og ridende på et asen, på trældyrets fole.

⁶Jadi', hilou mpu'u-ramo ana'guru-na to rodua toera, rababehi hewa to nahubui-raka.

⁶Disiplene gikk da avsted og gjorde som Jesus bød dem;

⁷Rakeni keledai to ntali ana' toera, ralampii hante baju-ra. Oti ralampii, mehawi' -imi Yesus.

⁷de hentet aseninnen og folen, og la sine klær på dem; og han satte sig oppå.

⁸Hilou-ramo mpotoa' Yerusalem. Hi kaliua-na Yesus toe, wori' lia tauna mpokodo pohea-ra hi mata ohea, pai' hantongo' mpoho'a rau kaju pai' rakodo hi mata ohea bona mpobila' -i.

⁸Og størstedelen av folket bredte sine klær på veien, andre hugg grener av trærne og strødde dem på veien,

⁹Wori' tauna mpotuku' -i, ria-ra to meri'ulu, ria wo'o-ra to hi boko'. Ntora mogora-ra mpo'uli': Une' -imi muli Magau' Daud!" Pue' Ala mpogane' Magau' to tumai mpokeni hanga' -na!" Une' -imi Pue' Ala to hi rala suruga!"

⁹og folket som gikk foran og fulgte efter, ropte: Hosianna Davids sønn! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høieste!

¹⁰Pesua' -na Yesus hi ngata Yerusalem, konce-mi pue' ngata, ra'uli': "Hema-idie?"

¹⁰Og da han drog inn i Jerusalem, kom hele byen i bevegelse og sa: Hvem er dette?

¹¹Ratompoi' tauna to dohe-na: "Yesus-le, nabi ngkai Nazaret tana' Galilea."

¹¹Men folket sa: Dette er profeten Jesus fra Nasaret i Galilea.

¹²Oti toe, mesua' -imi Yesus hi berewe Tomi Alata'ala, pai' -i mpopalai hawe'ea tauna to mobabalu' hi ree. Nabilingko-raka meja' -meja' posulaa' -ra doi, pai' nabilingko wo'o pohuraa topobabalu' danci mangkebodo.

¹²Og Jesus gikk inn i Guds tempel og drev ut alle dem som solgte og kjøpte i templet, og pengevekslernes bord og duekremmernes stoler veltet han,

¹³Na'uli' -raka: "Hi rala Buku Tomoroli' Alata'ala mpo'uli' hewa toi: `Tomi-ku mpai' rakahangai' tomi posampayaa.' Hiaa' koi' -koina, niponcawa tomi toperampaki-di!"

¹³og han sa til dem: Det er skrevet: Mitt hus skal kalles et bedehus. Men I gjør det til en røverhule.

¹⁴Hi Tomi Alata'ala, tauna towero pai' topungku rata hi Yesus, pai' napaka'uri' -ra.

¹⁴Og det kom blinde og halte til ham i templet, og han helbredet dem.

¹⁵Aga imam-imam pangkeni pai' guru-guru agama, moroe-ra mpohilo tanda mekoncehi to nababehi Yesus. Gigi nono-ra mpo'epe ana' to mogora hi rala Tomi Alata'ala to mpo'uli': "Une' -imi muli Magau' Daud!"

¹⁵Men da yppersteprestene og de skriftlærde så de undergjerninger han gjorde, og barna som ropte i templet: Hosianna Davids sønn! da blev de vrede og sa til ham:

¹⁶Toe pai' ra'uli' mpo'uli' -ki Yesus: "Nu'epe wa napa to ra'uli' -e!" Na'uli' Yesus: "Ku'epe moto. Ko'ia-tano nibasa hi rala Buku Tomoroli' -e to mpo'uli': `Nutudui' -ramo ana' -ana' pai' ana'lei mpohowa' lolita pe'une' hi Iko.'"

¹⁶Hører du hvad disse sier? Men Jesus sa til dem: Ja! Har I aldri lest: Av umyndiges og diendes munn har du beredt dig lovprisning?

¹⁷Ngkai ree, malai-imi Yesus mpalahii-ra hilou hi mali ngata, turu hi Betania.

¹⁷Og han forlot dem og gikk utenfor byen til Betania, og var der natten over.

¹⁸Kampeneo-na mepulo ngkii, hi pomako' -ra Yesus pai' ana'guru-na nculii' hilou hi Yerusalem, mo'oro' -imi Yesus.

¹⁸Om morgenen, da han gikk til byen igjen, blev han hungrig,

¹⁹Mpohilo-i hi wiwi' ohea hangkaju kaju ara. Hilou-i hi tawu-na mpali' wua' -na, aga uma ria nau' hantakua, muntu' rau-na-wadi. Toe pai' Yesus mpototowi kaju toei, na'uli': "Ngkai eo toe lau, uma-poko mowua' -wua' kaju toi-ko!" Kamolaju-nami kaju ara toei.

¹⁹og da han så et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noget på det uten bare blad. Da sa han til det: Aldri i evighet skal det mere vokse frukt på dig. Og straks visnet fikentreet.

²⁰Wae karahilo-na ana'guru-na to jadi' toe, rapokakonce, ra'uli': "Beiwa pai' kaliliu molaju kaju ara toei-e mai?"

²⁰Og da disiplene så det, undret de sig og sa: Hvorledes gikk det til at fikentreet straks visnet?

²¹Na'uli' Yesus: "Mpu'u ku'uli' -kokoi, ane nipangala' pai' uma-koi morara', ma'ala wo'o-ko-koiwo mpobabehi hewa to kubabehi hi kaju toe we'i. Pai' uma muntu' tohe'e, ma'ala-koi mpololitai bulu' tohe'i: `Te'ongko' -moko, pengkanawu' -ko hi rala tahi'!' bate majadi' tetu.

²¹Men Jesus svarte og sa til dem: Sannelig sier jeg eder: Dersom I har tro og ikke tviler, da skal I ikke alene kunne gjøre dette med fikentreet, men endog om I sier til dette fjell: Løft dig op og kast dig i havet, så skal det skje;

²²Napa-napa to niperapi' hi rala posampaya-ni, ane nipangala', bate nitarima."

²²og alt det I beder om med tro i eders bønn, det skal I få.

²³Mesua' wo'o-imi Yesus hi rala Tomi Alata'ala pai' metudui'. Bula-na metudui', rata-ramo imam pangkeni hante totu'a to Yahudi mpekune' -i, ra'uli': "Uli' -kakai, ngkaiapa huraa-nu mpobabehi hawe'ea tetu hi Tomi Alata'ala! Hema to mpowai' -ko kuasa hewa tetu?"

²³Og da han var kommet inn i templet og lærte der, gikk yppersteprestene og folkets eldste til ham og sa: Med hvad myndighet gjør du dette, og hvem har gitt dig denne myndighet?

²⁴Na'uli' Yesus: "Aku', ria wo'o-kuwo pompekunea' -ku hi koi'. Ane nitompoi' -ka, bo ku'uli' -kokoi kangkaiapa-na kuasa-ku mpobabehi hawe'ea toe lau.

²⁴Jesus svarte og sa til dem: Også jeg vil spørre eder om en ting; sier I mig det, da skal også jeg si eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

²⁵Uli' -ka pe': ngkaiapa kuasa-na Yohanes Topeniu' mponiu' tauna? Ngkai Alata'ala-di, ba ngkai manusia' -di?" Momepololitai-ramo pangkeni to Yahudi toera, ra'uli': "Beiwa-tale' mpotompoi' -ie? Ane ta'uli' ngkai Alata'ala kuasa-na, na'uli' -taka mpai': `Ane wae, napa pai' uma-i nipangala'?'

²⁵Johannes' dåp, hvorfra var den? fra himmelen eller fra mennesker? Da tenkte de ved sig selv og sa: Sier vi: Fra himmelen, da sier han til oss: Hvorfor trodde I ham da ikke?

²⁶Hiaa' ane ta'uli' ngkai manusia' -wadi kuasa-na, mpoka'eka' -ta ntodea, apa' ntodea toera mpo'uli' Yohanes toe hadua nabi."

²⁶Men sier vi: Fra mennesker, da frykter vi for folket; for alle holder Johannes for en profet.

²⁷Jadi', ratompoi' -i: "Uma ki'incai." Toe pai' na'uli' Yesus mpo'uli' -raka: "Ane wae, uma wo'o-kuwo ku'uli' -kokoi kangkaiapa kuasa-ku mpobabehi toe lau."

²⁷De svarte da Jesus og sa: Vi vet det ikke. Da sa også han til dem: Så sier heller ikke jeg eder med hvad myndighet jeg gjør dette.

²⁸Napokaliliu Yesus lolita-na hi pangkeni agama Yahudi toera, na'uli': "Beiwa pomporata-ni tohe'i: Ria hadua tuama, rodua-ki ana' -na, paka' tomane. Hilou-i hi to tuaka, na'uli' -ki: `Uto', eo toe lau, hilou-ko mobago hi bonea.'

²⁸Men hvad tykkes eder? En mann hadde to sønner, og han gikk til den ene og sa: Sønn, gå idag og arbeid i min vingård!

²⁹"Natompoi': `Oja' -a Mama!' Aga ka'omea-na mobali' nono-na, hilou moto-i mobago hi bonea.

²⁹Men han svarte: Jeg vil ikke. Men siden angret han det og gikk.

³⁰"Ngkai ree, hilou wo'o-i hi ana' -na to tu'ai, na'uli' -ki: `Uto', hilou-ko mobago hi bonea.' "Natompoi' ana' toei: `Io', hilou moto-a Mama.' Ntaa' uma-idi hilou-e!"

³⁰Og han gikk til den andre og sa det samme til ham. Han svarte: Ja, herre! men gikk ikke.

³¹Ngkai ree, mepekune' -i Yesus hi pangkeni agama Yahudi, na'uli': "Jadi', ngkai ana' to rodua toera, hema to mpotuku' hawa' tuama-ra?" Ra'uli' pangkeni to Yahudi toera: "To lomo' -na." Na'uli' Yesus: "Mpu'u ku'uli' -kokoi: tauna topojeko', hewa topesingara' paja' pai' tobine to uma tumotoa gau' -ra, hira' lau-mi to natarima Alata'ala jadi' ntodea-na hi rala Kamagaua' -na, bela koi'.

³¹Hvem av de to gjorde nu farens vilje? De sier: Den første. Jesus sier til dem: Sannelig sier jeg eder at toldere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn I.

³²Apa' Yohanes Topeniu' mpotudui' -koi ohea to monoa', aga uma-koi dota mpopangala' -i. Hiaa' topesingara' paja' pai' tobine to uma tumotoa gau' -ra, rapangala' -i-rana. Pai' nau' nihilo-mi toe, uma oa' nibalii' gau' -ni pai' uma oa' nipangala' -i."

³²For Johannes kom til eder på rettferdighets vei, og I trodde ham ikke, men tolderne og skjøgene trodde ham; men I, enda I så det, angret I det ikke siden, så I trodde ham.

³³Na'uli' wo'o-mi Yesus mpo'uli' -raka pangkeni agama Yahudi: "Epe wo'o-koi lolita rapa' tohe'i. Ria hadua pue' bonea mpohu'ai bonea-na hante anggur. Nawala ntololikia-na, nababehi pompeaa' anggur, pai' natunya' wo'o pongko pompodooa. Oti toe, napewai' bonea-na rapobago hi ba hangkuja dua tauna, pai' hilou-imi hi ngata to molaa.

³³Hør en annen lignelse: Det var en husbond som plantet en vingård, og han satte et gjerde omkring den og gravde en vinperse i den og bygget et tårn, og så leide han den ut til vingårdsmenn og drog utenlands.

³⁴Rata-mi tempo pohopua' wua' anggur, napahawa' -ra ba hangkuja dua batua-na hilou mperapi' bagia-na.

³⁴Da det nu led mot frukttiden, sendte han sine tjenere til vingårdsmennene for å ta imot den frukt som han skulde ha;

³⁵Aga topobago bonea toera mpohoko' batua to napahawa': ria-ra to rapao', ria to rapana' watu, ria wo'o to rapatehi.

³⁵og vingårdsmennene tok hans tjenere: en slo de, en drepte de, en stenet de.

³⁶Pue' bonea toei mpahawa' tena batua-na to ntani' -na, meliu kawori' -ra ngkai to lomo' -na. Aga rapohewa toe wo'o-ra-wadi.

³⁶Atter sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde likeså med dem.

³⁷Ka'omea-na, na'uli': `Agina ana' -ku moto-mi kupahawa' hilou, bate rapengkorui-i mpai'.'

³⁷Men til sist sendte han sin sønn til dem og sa: De vil undse sig for min sønn.

³⁸"Ntaa' we'i, karahilo-na topobago bonea toera ana' pue' bonea tohe'ei, mohawa' -ramo ra'uli': `Etu-imi tumai ana' -na, hi'a mpai' to jadi' pue' bonea toi-e. Kita tapatehi-i, bona bonea toi kita' -mi mpai' pue' -na.'

³⁸Men da vingårdsmennene så sønnen, sa de sig imellem: Dette er arvingen; kom, la oss slå ham ihjel, så vi kan få hans arv!

³⁹Karahoko' -nami ana' toei, radii' hilou hi mali bonea pai' rapatehi."

³⁹Og de tok ham og kastet ham ut av vingården og slo ham ihjel.

⁴⁰Ngkai ree, Yesus mpo'uli' -raka pangkeni agama Yahudi: "Jadi', ane rata nculii' -ipi pue' bonea-e, napopai-ra topobago bonea-na toera-e?"

⁴⁰Når nu vingårdens herre kommer, hvad skal han da gjøre med disse vingårdsmenn?

⁴¹Ratompoi' -i: "Tantu napatehi-ra tauna to dada'a toera, pai' bonea-na nawai' -raka tau ntani' -na to dota mpowai' -i bagia-na hi tempo-na."

⁴¹De sier til ham: Ille skal han ødelegge disse illgjerningsmenn, og vingården skal han leie ut til andre vingårdsmenn, som gir ham frukten i rette tid.

⁴²Na'uli' Yesus mpo'uli' -raka: "Tantu nibasa-mi lolita Buku Tomoroli' to mpolowa pesapuaka-ni hi Aku', hewa toi moni-na: `Watu to ratadi topowangu tomi, watu toe lau-mi to jadi' poko parawatu. Tohe'e majadi' ntuku' konoa Pue' Alata'ala, uma mowo kalompe' -na hi poncilo-ta.'"

⁴²Jesus sier til dem: Har I aldri lest i skriftene: Den sten som bygningsmennene forkastet, den er blitt hjørnesten; av Herren er dette gjort, og det er underfullt i våre øine?

⁴³Na'uli' wo'o-mi Yesus: "Jadi', apa' oja' -koi mpotarima-a jadi' Magau' -ni, wae-pi, bagia-ni hi rala Kamagaua' -na Alata'ala, ra'ala' ngkai koi' pai' rawai' -raka tauna to mpobabehi po'ingku to natao hi ntodea Alata'ala. ((

⁴³Derfor sier jeg eder: Guds rike skal tas fra eder og gis til et folk som bærer dets frukter.

⁴⁴Hewa kura to monawu' hi watu mopengka, pai' hewa kura to napitihi watu moreja', hewa toe wo'o mpai' tauna to mposapuaka-a.))"

⁴⁴Og den som faller på denne sten, han skal knuses, men den som den faller på, ham skal den smuldre til støv.

⁴⁵Kara'epe-na imam pangkeni pai' to Parisi lolita-lolita rapa' Yesus toe, ra'inca kahira' -na to natoa'.

⁴⁵Og da yppersteprestene og fariseerne hørte hans lignelser, skjønte de at han talte om dem.

⁴⁶Toe pai' rapali' -mi ohea-ra mpohoko' -i. Aga uma-ra daho', apa' mpoka'eka' -ra ntodea, apa' ntodea mpo'uli' Yesus hadua nabi.

⁴⁶Og de søkte å gripe ham, men fryktet for folket; for det holdt ham for en profet.